Hetses

LONG ISLAND (Dagbladet): Med cowboyhatten foran seg bøyer han seg i fredagsbønn mot Mekka. Ghazi Khankan er en av sju millioner muslimer i USA - ei gruppe som ikke har hatt det enkelt etter 11. september.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har registrert mer enn tusen tilfeller av hatkriminalitet rettet mot muslimer etter terrorangrepene 11. september, selv om alle muslimene her fordømte angrepene like etter at de fant sted, sier Ghazi Khankan i det islamske senteret på Long Island utenfor New York.

Khankan er leder for CAIR, Council of American Islamic Relations.

Der er i dag sju millioner muslimer i USA. Tre millioner av arabisk herkomst.

- Muslimene i Amerika ble umiddelbart offer for et kraftig tilbakeslag etter angrepene. De alvorligste hatkriminalitet-tilfellene har resultert i drap. Mange gjelder ødeleggelse av eiendom og overgrep, spesielt mot kvinner som bærer hodeplagg, sier 67-årige Khankan, som kom fra Syria som 19-åring og for lengst er amerikansk statsborger.

Han peker på den tøffe pågangen mange muslimer har hatt av FBI og INS, som er det amerikanske innvandrerverket, og en økende diskriminering av muslimer på amerikanske arbeidsplasser.

- Flyselskapene leter etter folk med brun hud, og mange er blitt nektet å fly. Det best kjente tilfellet er da en Secret Service-agent med arabisk bakgrunn, knyttet til bevoktningen av president George Bush, ble nektet å fly. Men det verste som er skjedd etter angrepene, er vedtaket i Kongressen om antiterrorlovgivningen som går under navnet «Patriots Act». Bare senator Russ Feingold stemte imot. Han kalte den en «voldsom utvidelse av politifullmakter».

«En skam»

Arshad Majib er advokat og bryter inn i samtalen når juridiske spørsmål kommer opp. Han er særlig opprørt over det han mener er drastiske og omfattende brudd på noen av grunnprinsippene i den amerikanske rettsstaten.

- Lovens krav til begrunnet mistanke er blitt erstattet av etniske bakgrunnssjekker og rasekriterier. Det er å gjøre skam på amerikansk rettshistorie og bryter med arven fra borgerrettighetskampen, sier han.

Ghazi Khankan sier at CAIR nå samarbeider med en lang rekke borgerrettighetsorganisasjoner for å få det amerikanske justisdepartementet til å offentliggjøre navnene på de mange hundre internerte. Mange av dem har sittet internert i mer enn fire måneder, ofte uten å kjenne innholdet i siktelser eller tiltaler, uten å få vite om sine rettigheter og uten å få forbindelse med advokater eller andre talsmenn.

- De sier at vi er i krig. Og i krig ser alt ut til å være tillatt, sier Ghazi Khankan.

- Har dere mottatt trusler her?

- Den første fredagsbønnen etter angrepene ble utsatt for en bombetrussel. Vi måtte tømme moskeen og sende inn bombehunder for å undersøke lokalene. Vi har også fått noen drapstrusler, sier Khankan.

Ghazi Khankan, iført cowboyhatt og palestinaskjerf, står oppå et bord idet folk kommer ut etter fredagsbønnen, og oppfordrer dem til å skrive under på et opprop til støtte for valgkampreform i amerikansk politikk.

- Stopp smøringen av amerikanske politikere. Skriv under her, brødre, roper han ut. Mange følger oppfordringen. Det var rundt 800 til stede på fredag.

Påvirker USAs politikk Men Khankan er ikke først og fremst opptatt av valgkampbidragene fra energiselskapet Enron, som akkurat nå dominerer i amerikanske medier, men derimot bidragene fra alle de mange og sterke lobbygruppene som støtter Israel, og som påvirker USAs politikk i Midtøsten.

- Ett tusen tre hundre og førti milliarder kroner har Israel mottatt fra USA. Israel har fått like mye fra USA som alle andre fattige land i alle verdensdeler til sammen. Er det rart at mange mennesker blir sinte og desperate? Det er denne politikken som gjør amerikanere til angrepsmål. Og for å få bukt med terrorismen, er du nødt til å se på årsakene til at den oppstår. Det er her president George Bush tar feil, sier Khankan.

COWBOY-MUSLIM: - Lovens krav til begrunnet mistanke er blitt erstattet av etniske bakgrunnssjekker og rasekriterier, sier Ghazi Khankan, her under fredagsbønnen i det islamske senteret på Long Island.