POLITIKERBOBLA: - Vi har lett for å bli værende i politikerbobla, snakke med andre som har høye lønninger, og glemme resten av befolkningen, sier stortingsrepresentant Roy Steffensen. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
POLITIKERBOBLA: - Vi har lett for å bli værende i politikerbobla, snakke med andre som har høye lønninger, og glemme resten av befolkningen, sier stortingsrepresentant Roy Steffensen. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

Roy Steffensen (Frp)

- Hetset for manglende utdanning

- Det preller av, sier Roy Steffensen (38), leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

KVITSØY I ROGALAND (Dagbladet): Det har ikke vanket bare klapp på skuldra etter at Roy Steffensen ble utpekt som leder av Stortingets utdannings- og forskningskomite i fjor høst.

- Jeg fikk en del hets på sosiale medier fordi jeg ikke har utdanning. Det preller av. Spør du folk hva de foretrekker av en som har høy utdanning, men aldri har vært i arbeidslivet, eller en uten utdanning men som kommer rett fra arbeidslivet, så tror jeg at jeg kommer godt ut. Jeg har ennå ikke hørt noen si at det er for få akademikere på Stortinget. De vil nok heller ha flere arbeidere inn.

- Jeg tror det er bra at vi har en miks og er stolt av bakgrunnen min, sier rogalendingen.

Ufaglært arbeider

Latteren sitter løst hos Roy Steffensen når han selv gjør et poeng av at han mangler høyere utdanning og fagbrev.

- Jeg var nære på i 2013. Da hadde jeg jobbet i lakseoppdrettet på Kvitsøy i seks år og bestemte meg for at det var på tide å ta fagbrev. Jeg gikk på skolen og tok fagene, men så kolliderte eksamen med innspurten av valgkampen.

- Jeg tenkte som så: Får jeg ikke nok stemmer til å komme inn på Stortinget, så har jeg jo god tid til å ta fagbrev. Men så kom jeg inn, og da forble jeg ufaglært arbeider, sier Roy Steffensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

RORBUA: Roy Steffensen er stadig på besøk i rorbua til pappa Arild når han besøker Kvitsøy. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
RORBUA: Roy Steffensen er stadig på besøk i rorbua til pappa Arild når han besøker Kvitsøy. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

Sjekket på telttur

På den 40 minutter lange fergeturen over til Kvitsøy fra Mekjarvik forteller han om det lille lokalsamfunnet der han vokste opp sammen med 500 andre øyboere.

- Vår familiehistorie startet med at faren min og en kompis dro ut hit på telttur som tenåringer på 70-tallet. Der fant de hver si Kvitsøy-jente, humrer Roy Steffensen.

I havna tas vi mot av pappa Arild, som overlater roret på sin lille fiskebåt til sønnen. Han setter kurs mot fiskeoppdrettet på Hestholmen.

- Det var her ute de ga meg jobb da jeg sto uten jobb og med mye gjeld i 2007. Men starten var tøff, sier Roy Steffensen.

RØFFE TIDER: Leder for utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen, tilbake på gamle trakter der han opplevde røffe tider. Video: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer Vis mer Vis mer

Kastet inn håndkleet

Driftsoperatør Oddbjørn Nordbø ved Grieg Seafood flirer bredt når han frakter oss ut til laksemerdene og forteller om Steffensens første måneder som røkter.

- Roy var en grei, positive kar å ha på jobb, men han blei voldsomt sjøsyk i starten. En gang måtte vi få Roy tilbake til holmen, støtte han av båten og legge ham på golvet på kontoret. Der lå han strak ut i fire-fem timer til vi andre kom i land, sier Oddbjørn Nordbø.

- He-he, det er helt sant, medgir Steffensen.

- I begynnelsen trodde jeg ikke at det var mulig å fortsette. Men jeg stortrivdes og ble i seks år, sier han.

Arbeidskollegaen mener Steffensens erfaring fra lakseoppdrettet er nyttig for ham som politiker.

GAMLE KJENTE: Oddbjørn Nordbø er driftsoperatør for Grieg Seafood på Hestholmen, der 910.000 laks går i merdene. Det var han som måtte hjelpe Roy Steffensen til land da han ble slått ut av sjøsyke. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
GAMLE KJENTE: Oddbjørn Nordbø er driftsoperatør for Grieg Seafood på Hestholmen, der 910.000 laks går i merdene. Det var han som måtte hjelpe Roy Steffensen til land da han ble slått ut av sjøsyke. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Det er sikkert mange på Stortinget som ville hatt godt av å jobbe i det virkelige arbeidslivet, sier Oddbjørn Nordbø.

Kvitsøy-testen

På spørsmål om hva han selv har tatt med seg inn i stortingsjobben av erfaringene fra lakseoppdrettet, svarer Steffensen:

- Jeg lærte meg å jobbe hardt for ikke veldig høy lønn. Når vi får vanskelige saker til behandling i Stortinget, så forsøker jeg å finne ut hvordan det slår ut for ufaglærte forsørgere. Vi har lett for å bli værende i politikerbobla, snakke med andre som har høye lønninger, og glemme resten av befolkningen.

Steffensen sjekker ofte om den politiske avgjørelsen han er i ferd med å ta består Kvitsøy-testen.

- Ja, erfaringen derfra, de politiske diskusjonene med gode arbeidskolleger over kaffekoppen om morgenen, fungerer fortsatt som en veiviser for meg.

Angrer litt

Egentlig skulle Roy Steffensen bli advokat.

- Ja, det var planen min. Men så var jeg skolelei på videregående, holdt på å droppe ut andre året, men beit tennene sammen og fullførte. Jeg begynte å jobbe rett etter eksamen og syntes det var så kjekt å tjene penger at det siden ikke ble aktuelt å studere.

- I dag angrer jeg nok litt på at jeg aldri tok utdanning, men på den annen side: Da kunne livet tatt helt andre veier som ikke hadde gitt meg verken familien min eller stortingsplassen. Det er summen av alle de gode og dårlige avgjørelsene man tar i løpet av livet som gjør en til den man er, så å angre på noe er det egentlig for dumt å bruke tid på.

Fra FpU til biljard

38-åringen pendler til Stortinget fra Ålgård, der han deler bolig med Anita Henriksen (30) og deres datter på fire år. Samboer Anita jobber i et legemiddelfirma og er leder i Gjesdal Frp.

Roy Steffensens politiske interesse ble vakt i friminuttene på videregående i en klasse med flere politisk engasjerte elever. Han valgte Frp, stiftet lokallag hjemme på Kvitsøy og ble etterhvert nestformann i Rogaland FpU, valgkampsekretær i Oslo foran 2003-valget, og siden generalsekretær i FpU.

Høsten 2005 forlot Steffensen politikken og startet sportsbar- og biljardsalong på 1600 kvm i Oslo sentrum sammen med noen kjenninger. Det gikk ikke bra.

- Etter to år var det slutt. Det ble en dyr lærdom, men jeg ville ikke vært det foruten. Jeg lærte mye om byråkratiet, regelverket og rapporteringskrav som gründere opplever. Men vi satset også over evne, og akkurat der hadde nok litt mer skolegang kanskje vært smart, ler Steffensen.

På bar bakke

Han pådro seg masse gjeld og måtte flytte hjem til Kvitsøy for å holde hodet over vann.

KLEKKERI: Da hummermuseet brant ned, bevilget fylkeskommunen fire millioner til å bygge det opp igjen. Nå er museet og hummerklekkeriet vegg i vegg hovedattraksjonene på Kvitsøy. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
KLEKKERI: Da hummermuseet brant ned, bevilget fylkeskommunen fire millioner til å bygge det opp igjen. Nå er museet og hummerklekkeriet vegg i vegg hovedattraksjonene på Kvitsøy. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Det er ikke akkurat kjekt å være 27 år og tilbake i kjellerleiligheten til mor og far mens kompisene satt i gode jobber med familie, hus og bil, men samtidig så var jeg heldig. Mange har ikke foreldre å støtte seg til og blir kanskje værende i gjeldsfella resten av livet, sier Steffensen.

- Jeg sto på bar bakke, men fikk jobb og klarte etterhvert å komme meg økonomisk på fote. Da hadde jeg gått fra bank til bank for å få hjelp til å betale ned gjelda. Alle sa nei, bortsett fra Sandnes sparebank. Nå er det flere banker som ønsker meg som kunde, men jeg forlater ikke Sandnes sparebank med det første. De var der da jeg trengte det som mest.

Mastersyken

Roy Steffensen opplever at hans erfaring som ufaglært arbeider er nyttig ballast i utdannings- og forskningkomiteen.

- Det er for mange som har mastersyken i Norge og mener at alle må ta høyere utdanning, jeg er nok mer opptatt av å framsnakke yrkesfag og fagarbeiderne. Kompetanse Norge melder at 40 prosent av bedriftene står i fare for å miste oppdrag fordi de mangler fagarbeidere.

- Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil Norge trenge 100.000 nye fagarbeidere de neste 20 årene. Da har vi to valg: Enten må vi importere dem eller så må vi utdanne dem selv. For meg er det veldig enkelt; vi må legge til rette for at langt flere ungdommer tar fagbrev, sier Frp-representanten.

De smarteste hodene

Han er fornøyd med at det nå er mulig å bygge på et fagbrev med høyere utdanning.

- Før ble de smarteste hodene fortalt at de var for smarte til å gå på yrkesfag. Jeg har ingen ting imot at de smarteste tar høyere utdanning, men for mange kan det være lurt å ta et fagbrev først. Nylig møtte jeg flere Statoil-lærlinger som skulle i gang med høyere utdanning etter at de hadde tatt fagbrev.

- Som ingeniør eller arkitekt får du en unik erfaring ved å ta byggfag først, bli lærling og ha jobbet på golvet i en bedrift før du går på universitetet. Bonusen er at du får respekt blant arbeiderne fordi du vet hva du snakker om, sier Roy Steffensen.

Mange arbeidsfolk

Han hevder at Frp har bedre forståelse for fagarbeideren enn andre partier.

ERFARINGEN: Roy Steffensen mener at erfaringene hans som ufaglært arbeider på fiskeoppdrettet ved Kvitsøy har gjort ham til en bedre politiker. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
ERFARINGEN: Roy Steffensen mener at erfaringene hans som ufaglært arbeider på fiskeoppdrettet ved Kvitsøy har gjort ham til en bedre politiker. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Mange hos oss har fagbrev eller har jobbet i yrker som krever fagkompetanse. Derfor er engasjementet stort for yrkesfagene i Frp.

- Vi er partiet for vanlige arbeidere, og jeg opplever at i vårt parti så blir vanlige arbeidere satset på og gitt muligheter. Vår styrke i Stortinget er at mange av oss har bakgrunn som arbeidsfolk. Da de store protestene kom mot endringene i arbeidsmiljøloven, ble vi ikke stresset. Fordi vi visste at den fleksibiliteten vi la til rette for ville være velkomne blant vanlige arbeidsfolk, sier Roy Steffensen.

- Det som driver meg i politikken er å overføre makt fra politikere og byråkrater til hver enkelt. Gi frihet til å velge, til å bestemme mer over egen eiendom og eget liv, enten det gjelder byggesaker, beholde mer av egne penger, eller det å velge barnehage, skole eller sykehjem. Fordi jeg mener folk vet best selv. Det jeg mener er riktig for meg og min familie er ikke nødvendigvis rett for alle andre.

Frp speiler folket

En kartlegging gjort av Yrke i vår, viste at 68 prosent av politikerne i storting og regjering, har minst tre års høyere utdanning. I befolkningen over 24 år har bare 38 prosent det samme, ifølge SSB-tall.

Det er omtrent det samme som i stortingsgruppa til Frp, der cirka 40 prosent har høyere utdanning, ifølge en analyse som Trondheim Næringsforening har gjennomført. I Høyre har 89 prosent høyere utdanning og i Ap 73.

Også når det kommer til yrkesfag, ligger Frp nærmere befolkningen enn resten av Stortinget, ifølge Yrke.

På landsmøtet sist, gjorde også Frp-leder Siv Jensen et poeng ut av å være et parti for arbeidsfolk.

- Bare så synd at LOs toppledelse er mer opptatt av partipolitikk enn av arbeidernes interesser, sa hun, og hisset med det på seg LO-leder Gabrielsen.

- Arbeidsfolk har for lengst gjennomskuet Frp som et parti for skattekutt til de rike, mente han.