Hett i Nord-Irland

Protestantene har tatt fram bowlerhattene og de oransje ordens- båndene i Nord-Irland. De skal til å marsjere igjen for å feire seirer som ble vunnet over katolikkene for mer enn 300 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Førsteminister David Trimble trakk seg natt til søndag, protestantene forbereder seg på sine marsjer og ekstreme grupper håper på en het sommer i Nord-Irland. Haukene er på frammarsj enda en gang.

I 1998 valgte nordirene en lokalforsamling og en lokalregjering, som bygde på maktdeling. Unionistpartiet fikk stillingen som førsteminister fordi det er det største protestantiske partiet, katolikkene valgte SDLP-politikeren Seamus Mallon som nestleder.

Lokalforsamlingen var en naturlig konklusjon på en lang fredsprosess som ble satt i gang mens John Major var statsminister og fullført av Tony Blair med den såkalte langfredagsavtalen. Lokalregjeringen har begrenset makt - skattepolitikk, forsvars- og utenrikspolitikk styres fortsatt fra London. Likevel var lokalregjeringen et viktig skritt i retning av mer lokalt demokrati og samarbeid på tvers av religiøse skillelinjer.

SAMARBEIDET har vaklet fra krise til krise, og David Trimble har flere ganger truet med å gå av i protest. Sist han gjorde det, ble lokalforsamlingen suspendert i en kortere periode.

Trimbles viktigste krav har lenge vært at IRA skal begynne innlevering av sine våpen, som vil, ifølge ham, føre til at protestantiske terroristorganisasjoner som UVF (Ulster Volunteer Force), LVF (Loyalist Volunteer Force) og UFF (Ulster Freedom Fighters) vil gjøre det samme. Deretter vil britene begynne å trappe ned sine styrker. Alle parter i konflikten skal ruste ned.

Trimbles avgang kan ha satt i gang en prosess, som vil føre til at hele fredsprosessen enda en gang faller sammen. Haukene i unionistpartiet og i Ian Paisleys DUP vil ikke sitte i en regjering med Sinn Fein, så lenge IRA ikke begynner å levere inn våpen. De er også motstandere av at politiet omorganiseres, og de vil ha mindre samarbeid med regjeringen i republikken Eire. David Trimble har gjennomført en vanskelig balansegang. Han har klart å samarbeide med Sinn Feins statsråder. Han har godtatt løslatelse av fanger som er dømt for terroristhandlinger, og han har klart å samarbeide med regjeringene både i London og Dublin. Han har klart å fortsette som leder av Unionistpartiet.

NÅ SETTES samarbeidet på sin hardeste prøve hittil. Reglene sier at hvis en førsteminister trekker seg, skal det være en «avkjølingsperiode» på seks uker slik at en etterfølger kan bli funnet. Hvis det ikke lykkes, skal lokalforsamlingen oppløses, styret kan bli overtatt av London eller man kan skrive ut nyvalg.

Statsminister Tony Blair har besluttet seg for nye politiske forhandlingsrunder de neste ukene. Han skal ha møter med sin irske kollega Bertie Ahern og med ledende politikere i Nord-Irland. Han håper lokalforsamlingen kan reddes, men det største problemet blir å få terroristorganisasjonene til å levere inn våpen.

NEDRUSTNINGSKOMMISJONEN under ledelse av den kanadiske general John de Chastelain leverte en rapport mandag, som slo fast at ingen terrorister hadde levert inn en eneste kule.

Sinn Fein-lederen Gerry Adams er en nøkkelperson i forhandlingene. Han har oppnådd mye mer på noen få år på den politiske arena enn IRA oppnådde med over 30 års bombing og terror. Sinn Fein har fått fire statsråder og er blitt det største republikanske partiet.

Spørsmålet er nå om Gerry Adams og Sinn Fein-lederne vil kaste alt over bord. De har nær forbindelse med IRA og kan øve så mye press at denne hærorganisasjonen begynner en effektiv nedrustning. Det skal ikke mange kulene og geværene til for å vise god vilje, og dermed kan tilsvarende protestantiske organisasjoner tvinges til å gjøre det samme.

Mens politikerne forhandler, gjør fanatikerne seg klare til nye marsjer og sammenstøt. Drumcree-marsjen er planlagt til førstkommende søndag, men er blitt forbudt. Likevel vil protestantene møte opp og lage bråk, det er garantert. Det 12. juli er det marsjer over hele landet for å feire seieren over Jacob II ved Boyne i 1690. Disse marsjene fører nesten alltid til sammenstøt. Det er fare for en het sommer i Nord-Irland.