- Hev vraket!

STAVANGER (Dagbladet): De overlevede etter «Sleipner»-tragedien er ikke i tvil: Vraket må heves. Hvordan skal vi ellers finne ut hvorfor båten sank?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går var det møte for pårørende og overlevede etter «Sleipner»-forliset.

Vidar Andreassen (14) var på vei for å besøke faren på Husnes da ulykken skjedde. Dagbladet møter ham sammen med mamma Gunnbjørg Frantzen idet de skal inn på møtet. Mor og sønn er ikke i tvil:

- Det er klart vraket må heves.

- Hvorfor?

- Vi forlanger å få vite hvordan det kan ha seg at tre av fire flåter aldri løste seg ut.

Unisont krav

Få av de pårørende og overlevde som kom til møtet som HSD arrangerte i Stavanger i går ville la seg intervjue om saken, men de fleste var enige da Dagbladet spurte hva de mente burde skje med vraket:

Nå er det nødvendig med klare svar på hvorfor alt gikk galt, og da kan ikke vraket bli liggende på havets bunn.

Fylkesmannen i Rogaland, Tora Aasland, kom også til møtet, men hun hadde ikke gjort seg opp en mening om spørsmålet:

- Dette har jeg ikke tatt stilling til. Jeg har hatt mange henvendelser om ulykken, men ingen pårørende eller overlevende har snakket til meg om heving av vraket, sier Aasland til Dagbladet.

I spørretimen

Ap-representantene Thorbjørn Jagland og Grete Knudsen tok spørsmålet om heving opp i den spontane spørretimen på onsdag.

- Skroget må heves slik at man kan få ny og viktig kunnskap når det gjelder katamaranteknologien. Dette er det nye, store framkomstmiddelet i Norge og verden ellers, og vil antakelig kreve andre sikkerhetsordninger enn de vi har i dag. En heving kan vise oss hvordan båtkonstruksjonen reagerer på grunnstøting, og muligens gjøre det mulig å forstå mannskapets avgjørelse om å holde passasjerene om bord, sier Grete Knudsen.

VRAKET MÅ KONTROLLERES: Vidar Andreassen (14) var om bord da Sleipner grunnstøtte.