KRAFTIG BENBYGNING: En hodeskalle fra førmennesketypen australopithecus sediba funnet i Sør-Afrika. Foto: REUTERS/Brett Eloff, Lee Berger , University of the Witwatersrand/ NTB Scanpix.
KRAFTIG BENBYGNING: En hodeskalle fra førmennesketypen australopithecus sediba funnet i Sør-Afrika. Foto: REUTERS/Brett Eloff, Lee Berger , University of the Witwatersrand/ NTB Scanpix.Vis mer

Hevder evolusjonen gjorde at mannens ansikt utviklet seg til å tåle knyttnever

Ny teori prøver å forklare forskjellen på menn og kvinners benbygning i ansiktet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Benene i ansiktet påstås å være blant de delene av skjelettet som er mest forskjellig hos menn og kvinner.

Nå påstår en gruppe forskere at dette skyldes at kampen for tilværelsen for de tidlige menneskene gjorde at menn med kraftig benbygning i ansiktet greide seg bedre. Forskningsrapporten er publisert i Biological Reviews, og er i dag omtalt av BBC og nyhetsbyrået  Press Association.

Forskerne mener at den rådende teorien om at de tidlige menneskenes kraftige ansiktet skyldes deres tøffe kosthold er feil.
- Faktisk spiste boisei, «nøtteknekkermannen», mest sannsynlig frukt, sier professor David Carrier, hovedforfatter av forskningsrapporten og evolusjonsbiolog ved Universitetet i Utah, til BBC.

Voldelig konkurranse
Carr og hans medforfatter Michael Morgan mener de kraftige ansiktsbenene utviket seg på grunn av den voldelige konkurransen mellom tidlige mennesker. De støtter seg på data fra sykehus, som viser at ansiktet er særlig sårbart for skader fra vold.

- Kjeven er et av de benene som brekker oftest, og i våre dager betyr ikke det slutten på alt fordi vi har kirurger. Men for fire millioner år siden ville du ikke greid å tygge maten din hvis du brakk kjeven. Du ville sultet ihjel, sier Carrier.

Kjeven, kinnbeina, øyet og nesen er kroppsdelene som oftest skades i neveslagsmål. Det er også de delene som er best innpakket i ansiktet i førmennesketypen australopithecus (sørape).

- Blant mennesker og store aper generelt er det menn som oftest innblandes i slagsmål, og det er menn som har størst risiko for å bli skadet, sier Carrier.

Kritikk

De to forskerne bak rapporten har tidligere blitt kritisert for en teori om at de tidlige menneskene var de første som hadde en hånd som kunne brukes til å forme en knyttnevne.
- Anantomien gir oss hint om hvilken utvelgelse som var viktigst, hva slags adferd som var viktig, og forteller oss dermed om vår fjerne fortid, sier Carrier.