HEIAGJENG: En heiagjeng fra Nord Korea på plass i alpinbakken i Pyeonchang.

Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HEIAGJENG: En heiagjeng fra Nord Korea på plass i alpinbakken i Pyeonchang. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Hevder nordkoreanske cheerleadere blir tvunget til å tilby seksuelle tjenester

Professor advarer mot å stole på fortellinger fra avhoppere.

(Dagbladet): Under OL i Pyeongchang har Nord-Koreas mystiske cheerleaderer vekket oppsikt. 229 nordkoreanske kvinner er en del av sjarmoffensiven Kim Jong-un har lagt opp til i Sør-Korea.

De skal være valgt ut på bakgrunn av alder, utseende og entusiasme – og er i byen for å heie på sine landsmenn. ​

Men til tross for at Nord-Korea har satset stort på imagebygging under OL, dukker det nå opp skrekkhistorier om hva slags forhold den nordkoreanske delegasjonen egentlig lever under. Skrekkhistorier man skal være forsiktig med å ta for god fisk, ifølge eksperter.

Seksuelle tjenester

Blant annet forteller en militær avhopper, som var musiker i det nordkoreanske militæret, om hvordan kvinnene i nordkoreanske heiagjenger blir tvunget til å tilby seksuelle tjenester.

- Cheerleaderne kommer hit (til Pyeongchang, red.anm.) og framfører sanger og danser. Men i tillegg til å framføre propaganda, må de også delta på fester og tilby seksuelle tjenester, sier Lee So-yeon til Bloomberg.

- Denne typen brudd på menneskerettighetene finner sted. Kvinner er nødt til å gjøre som de får beskjed om, legger hun til.

So-yeon flyktet fra landet i 2008, og er i dag leder av foreningen Korea Womens Union - som hjelper kvinnelige avhoppere med å tilpasse seg livet i Sør-Korea.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forteller at festene kan holdes daglig.

- Kvinnene må kle av seg, som om de er objekter, hevder Lee.

«Kims slaver»

Ifølge avhoppere Bloomberg har snakket med er det ikke bare heiagjengen som blir utnyttet av det nordkoreanske regimet.

- Kort fortalt: Utøverne er Kim Jong-uns «idrettsslaver». Selv trenere er slaver for Kim og det nordkoreanske regimet. For i Nord-Korea så er Kim Jong-un og regimet hele verden. Det samme gjelder heiagjengen. De velger ut folk som trolig ikke kommer til å hoppe av, folk som er beviselig lojale. Dette er en viktig faktor helt fra ung alder, sier Kim Hyung-soo (54), som selv rømte til Sør-Korea sammen med sin sønn i 2009.

Sønnen deltok som skiløper i den nasjonale ligaen, ifølge Bloomberg.

KOREA: I et intervju med CNN svarer statsminister Erna Solberg på hva hun syns om Nord-Koreas rolle i OL. Video: CNN Vis mer

Og for idrettsutøverne, sikkerhetsvaktene og heiagjengen som nå har representert Nord-Korea i nabolandet i Sør venter en runde med «moralsk utdanning» når de returnerer til gamlelandet, ifølge en annen avhopper.

- Når idrettsutøverne kommer tilbake. Nord-Korea jobber hardt med å plante en idé i hodene deres om at alt de så i Sør-Korea ikke var så fantastisk. Så blir de sendt til en politisk skole, eller et politisk utdanningssystem, i én til tre måneder for å motta det som blir kalt «moralsk utdanning», sier den tidligere nordkoreanske spionen Kim Jung-bong til Bloomberg.

Bloomberg gjør et poeng ut av at alle tre uttaler seg basert på egne opplevelser, som ligger flere år tilbake i tid, men understreker at det ikke er grunn til å tro at ting har forandret seg i nevneverdig grad i årene som har gått.

Det er likevel god grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved troverdigheten til skrekkhistoriene, mener flere eksperter Dagbladet har snakket med.

- Sterkt farget

For det mangler ikke på skrekkhistorier fra Nord-Korea. Ekstremtørke, krigsforbrytelser, rapporter om testing av kjemiske våpen, storstilt narkotikaproduksjon, likvideringer og stor fattigdom, kombinert med et overdådig luksusliv for diktator Kim Jong-un og hans nærmeste.

Situasjonen i landet er så ille at enkelte eksperter har hatt problemer med å forklare det for omverdenen.

Men historiene er ofte vanskelig å ettergå.

Geir Helgesen, direktør for Nordisk Institutt for Asia-studier ved Universitetet i København, advarer mot å stole blindt på beretninger som kommer fra avhoppere som har flyktet fra Nord-Korea.

- Deres historier er gjerne sterkt farget, sier Helgesen.

Han fortsetter:

- Mange av dem som flykter fra Nord-Korea ender opp i nabolandet Sør-Korea. Og ofte forteller de dermed ting de tror at Sør-Koreas myndigheter ønsker å høre. Historiene blir derfor satt på spissen.

Han understreker at han på ingen måte avviser at det er grusomme forhold i landet, med misbruk og overtredelse av menneskerettigheter. Men han ber folk være kritiske til historier fra avhoppere.

- De er forbanna på landet de flyktet fra, samtidig som de vil gi noe igjen til landet som nå hjelper dem, sier han.

Mange eksempler

Om det er vanlig at avhoppere forteller slike historier kan ikke seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Sverre Lodgaard, svare på. Han mener imidlertid også at man skal ta skrekkhistoriene med en klype salt.

- Når man flykter, eller reiser fra et land i protest, så omtaler man gjerne hjemlandet sitt i negative termer. Man er mer kritisk og negativ overfor opprinnelseslandet, sier han.

Ifølge Lodgaard er det mange eksempler på at flyktninger er særlig kritiske overfor hjemlandet.

- Man er i en spesiell situasjon når man forlater et land i protest, og hvis man er i protestmodus, hender det at man henger ut eget land, sier han.