ENORME: Ved hjelp av 3D-seismikk har forskerne ved UiT laget framstillinger av hvordan kratrene ser ut under vann. Trolig har de oppstått som følge av metanutblåsninger. Foto: CAGE
ENORME: Ved hjelp av 3D-seismikk har forskerne ved UiT laget framstillinger av hvordan kratrene ser ut under vann. Trolig har de oppstått som følge av metanutblåsninger. Foto: CAGEVis mer

Hevder norsk kraterfunn kan forklare Bermudatriangelet. Forskerne selv avviser sammenheng

Gigantiske kratre kan ha oppstått som følge av metaneksplosjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I april reiser forskere fra UiT Norges Arktiske Universitet til årsmøtet til European Geosciences Union med interessante nyheter.

Men at funnene de skal presentere for sine europeiske kolleger er noe i nærheten av det som er blitt presentert i internasjonale medier det siste døgnet, er slettes ikke tilfellet.

Det hele startet med en artikkel i den anerkjente britiske avisa Sunday Times i går. Der hevdes det at oppdagelsen av gigantiske kratere i Barentshavet nord for Norge kan ha en sammenheng med det myteomspunnene Bermudatriangelet utenfor kysten av Bermuda, Puerto Rico og Florida. 

Det påstås at en rekke skip og fly har forsvunnet på uforklarlig vis i havområdet, som også har fått navnet «dødens triangel».

Krater og gass Det er forskere ved Senter for Arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT som har oppdaget de mange store kratrene på havbunnen i sentrale Barentshav. 

- Analyser tyder på at utblåsninger av metangass da isen trakk seg tilbake etter siste istid dannet kratrene. Vi har til gode å publisere disse resultatene, så dette er forløpige resultater. Det jeg kan si er at vi ikke gjør noen koblinger til Bermudatriangelet, sier professor Karin Andreassen ved CAGE til Dagbladet.  

- Kratrene er  gigantiske, opp til en kilometer brede og 30 meter dype, og vitner om store utblåsninger av gass fra havbunnen. Utblåsningene kan knyttes til tining av gasshydrater, metanis, under havbunnen etter at siste istid tok slutt. Men forholdene under siste istid kan ikke sammenliknes med det vi ser i dag, sier Andreassen.

CAGE har også lagt ut en tekst på sine egne hjemmesider i dag, der de slår fast: «Kratrene har ingen sammenheng med teorier om Bermudatriangelet.»

MYTEOMSPUNNET: Romfartsoppdraget STS-4 med utsikt over det såkalte Bermudatriangelet i Atlanterhavet. Det er ikke påvist at det har skjedd flere ulykker eller forsvinninger i området, som det i tiår har florert rykter om. Foto: NASA / NTB scanpix Vis mer

I praksis kan metanen ha eksplodert på havbunnen, og det er slik flere internasjonale medier nå har koblet den norske forskningen til Bermudatriangelet. Verdens største engelspråklige nettavis Daily Mail, Huffington Post og en rekke engelskspråklige medier har koblet den norske forskningen til Bermudatriangelet i dag.

Myter Det er ikke første gang noen kobler gasseksplosjoner til skipsforsvinninger, skriver blant annet Livescience. Teoriene har gått på at metangassbobler stiger til overflaten og «sluker» båter og fly.

For det første må vi klargjøre at Bermudatriangelet ikke er noe stort mysterium. Forskning.no hadde blant annet en god gjennomgang i 2014 som viser at Bermudatriangelet ikke er farligere enn andre steder, og at det ikke er forsvunnet noe noen store skip eller fly på «uforklarlig» vis siden 1970-tallet.

Verken amerikanske værmyndigheter, romfartsmyndigheter eller den geologiske undersøkelsen mener det er noe mystisk eller usedvanlig i området. 

De fleste av mediene som har koblet forskningen fra UiT med Bermudatriangelelet, har sitert forskere fra Trofimuk-insituttet, den sibirske geografigrenen av det russiske vitenskapsakademiet.

- Det er en teori om at Bermudatriangelet er en konsekvens av gasshydrater. Det får havet til å varme seg opp, og skip synker i vann blandet med store mengder gass, sa Igor Jelstov i fjor.  

At skip synger ved hjelp av gassbobler er imidlertid ikke en fjern teori. Ifølge Livescience viste en studie publisert i American Journal of Physics at slike gassbobler i teorien kan senke skip. Ved hjelp av et modellskip fant de ut at dersom det var i rett posisjon over en boble, kunne det miste oppdriften og synke. Det er imidlertid ingen bevis på at dette noen gang har skjedd. 

I tillegg har det aldri blitt rapportert om slike metangassutblåsninger i nyere tid. 

- Sist gang havbunnen sslapp ut metangass i det området var etter den siste istida, for omtrent 20 000 år siden. Personlig ser jeg ikke på det som mer enn en interessant teori, sa jordforsker Benjamin Phrampus ved Souhern Metodist University i Dallas til Livescience. 

Pingoer Du husker kanskje de gigantiske kratrene som plutselig dukket opp på Jamal-halvøya i Sibir sommeren 2014?

I fjor ble det vist til at det kan være en sammenheng mellom kratrene i Sibir og de liknende formasjonene under vann. De ble først omtalt i august i fjor, og fikk relativt stor oppmerksomhet. De kjegleformede jordhaugene med en kjerne av is, kjent som pingoer, er også funnet under vann, og kan ha en sammenheng med kratrene i Sibir. De kan også stamme fra lommer med metan. 

Forskerne ved UiT har tenkt å undersøke havkratrene videre. 

- Dette er et område vi har vært kjent med en stund, og vi har nå begynt å samle inn mer data her, blant annet 3D-seismikk. Da kan vi studere strukturene og gi et nytt og detaljert bilde av hva som er bakgrunnen for at kratrene har oppstått, sier PHD-student ved CAGE, Malin Waage til Dagbladet. 

- Vi ønsker å finne ut mer om hvordan disse strukturene formes,  og om dette området fortsatt kan representere et aktivt system med fysiske endringer på havbunn og i grunne sedimenter/bergarter under havbunnen, og om det kan relateres til klimaendringer. Vi har indikasjoner som tyder på at det kanskje ikke bare er forårsaket av enkle utblåsninger av gass, men dette er fortsatt under arbeid, sier hun.