OKKUPERT: En ung person med et palestinsk flagg deltar i demonstrasjoner mot en av flere israelske botsettinger i mars i fjor. Human Rights Watch hevder i en ny rapport at oljefondet har investert i flere israelske banker som alle driver business på okkupert palestinsk land. Foto: Mohamad Torokman / Reuters / NTB Scanpix
OKKUPERT: En ung person med et palestinsk flagg deltar i demonstrasjoner mot en av flere israelske botsettinger i mars i fjor. Human Rights Watch hevder i en ny rapport at oljefondet har investert i flere israelske banker som alle driver business på okkupert palestinsk land. Foto: Mohamad Torokman / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Hevder norske oljepenger bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd

- Nordmenn bør vite hva Oljefondet investerer i, mener Human Rights Watch.

Oljefondet, Statens pensjonsfondet Utland, er en av de største investorene i fem israelske banker, som alle driver business på okkupert palestinsk land, og som bidrar til en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene, ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW).

- Nordmenn bør vite hva Oljefondet investerer i. Fondet har også sjøl ansvar for at de ikke investerer i selskap som bidrar til menneskerettighetsbrudd, sier Sari Bashi, direktør for HRW i Israel og Palestina.

- Bidrar til okkupasjon

Ifølge rapporten tilbyr Israels største banker tjenester og finansierer bosettingene på Vestbredden, som ligger på okkupert land, og som fordømmes internasjonalt, også fra norske myndigheter.

- Israelske banker tjener på de ulovlige bosettingene, samtidig som de er med på å utvide dem. Banker kan ikke drive forretninger med bosettingene uten å bidra til diskriminering, fordrivelse og landtyveri, mener Bashi.

Antall bosettinger på den palestinske Vestbredden har skutt i været de siste 30 åra. Antall israelske bosettere har fra 1967 vokst med over 330 000 personer, viser en Haaretz-undersøkelse fra i fjor.

Palestinere, ingen adgang

NY BOSETNING PÅ GANG: I fjor ble det klart at Israel ønsker å bygge 1400 nye leiligheter på palestinsk land, nær en annen ulovlig bosetning, Shilo, på Vestbredden. Her er gravemaskinene i gang. Palestinske myndigheter fordømmer avgjørelsen. Foto: Dusan Vranic / Ap / Scanpix
NY BOSETNING PÅ GANG: I fjor ble det klart at Israel ønsker å bygge 1400 nye leiligheter på palestinsk land, nær en annen ulovlig bosetning, Shilo, på Vestbredden. Her er gravemaskinene i gang. Palestinske myndigheter fordømmer avgjørelsen. Foto: Dusan Vranic / Ap / Scanpix Vis mer

I dag bor det nær 400 000 bosettere på Vestbredden. De har egne, brede asfalterte veier som bare biler med israelske skilt kan kjøre på. De bor i bosettinger som bare israelere får bygge og bo på. Hit har ingen palestinere adgang, med mindre de er arbeidere med spesialtillatelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Sivile palestinere blir forvist eller tvunget bort fra landet de har bodd på i generasjoner på grunn av bosettingsutvidelsene. Dette er krigsforbrytelser», ifølge HRW-rapporten.

- Palestinerne får ikke bygge eller kjøpe bolig på eget land. Mange bønder får heller ikke adgang til jordbruksland på grunn av bosettingene. Israelske banker bidrar til at de ulovlige bosettingene vokser. Vi kommer ikke med noen råd, men mener at nordmenn har rett til å vite, sier Bashi.

Hun fortsetter:

INGEN ADGANG: I bakgrunnen er den ulovlige bosetningen Maale Adumim, som ligger like utenfor Jerusalem, på israelsk-okkupert land. Hit har ingen palestinere tilgang, med mindre de er arbeidere med spesialtillatelser. Foto: Mahmoud Illean / Ap / Scanpix
INGEN ADGANG: I bakgrunnen er den ulovlige bosetningen Maale Adumim, som ligger like utenfor Jerusalem, på israelsk-okkupert land. Hit har ingen palestinere tilgang, med mindre de er arbeidere med spesialtillatelser. Foto: Mahmoud Illean / Ap / Scanpix Vis mer

- Bosettingene er krigsforbrytelser, og en okkupasjonsmakt får ikke bruke landet den okkuperer, med unntak av til militære formål eller for å hjelpe den lokale befolkningen. Å bygge for egne borgere er brudd på internasjonal rett.

«Å hjelpe en okkupant til å etablere sine innbyggere på okkupert land er en krigsforbrytelse», står det i HRW-rapporten.

Oljefondet viser til at det er det uavhengige etikkrådet, oppnevnt av Finansdepartementet, som vurderer om enkeltselskaper bryter med fondets etiske retningslinjer.

- Basert på Etikkrådets tilrådinger, kan hovedstyret i Norges Bank beslutte utelukkelse av selskaper, men Etikkrådet må svare på hvilke vurderinger de gjør, skriver Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Oljefondet, i en e-post til Dagbladet.

BRYTER MED INTERNASJONALE LOVER: Den israelske bankkjeden Bank Leumi bidrar til å utvide de ulovlige bosetingene på den israelsk-okkuperte Vestbredden, ifølge en ny rapport. Her er det norske Oljefondet en av de største investorene. Foto: Nir Elias / Reuters / Scanpix
BRYTER MED INTERNASJONALE LOVER: Den israelske bankkjeden Bank Leumi bidrar til å utvide de ulovlige bosetingene på den israelsk-okkuperte Vestbredden, ifølge en ny rapport. Her er det norske Oljefondet en av de største investorene. Foto: Nir Elias / Reuters / Scanpix Vis mer

Sendt til etikkrådet

HRW har nå sendt rapporten til Oljefondets etikkråd. Etikkrådet skriver i en uttalelse til Dagbladet at de er kjent med innholdet i rapporten.

- Dette er ikke en ny problemstilling for oss, og vi har vært i dialog med flere israelske banker for å få informasjon om dette temaet, skriver Aslak Skancke, fagsjef i Sekretariatet til Etikkrådet, i en e-post til Dagbladet.

Oljefondet har, etter anbefaling fra Etikkrådet, utelatt flere selskaper på bakgrunn av bygging av israelske bosettinger på Vestbredden.

- Dette er selskaper som forestår selve byggingen. I hovedsak vil det være selskaper som er direkte involvert i slik virksomhet som vi vil vurdere. Så er det spørsmål om et medvirkningsansvar kan gjøres gjeldende overfor disse bankene, skriver Skancke og fortsetter:

- Vårt utgangspunkt er at det ikke kan være egne regler for vår vurdering av israelske banker, og at til alle selskaper som er utelukket fra fondet vil det være knyttet bankforbindelser. Vi avviser ikke at banker kan utelukkes fra fondet på bakgrunn av hva de er med på å finansiere eller legge til rette for, men er i så fall nødt til å vurdere dette i en videre sammenheng enn bare israelske bosettinger.

ADVARER: HRW har flere ganger bedt israelske banker om å trekke seg ut av prosjekter som bidrar til menneskerettighetsbrudd på Vestbredden. Nå advarer de nordmenn om oljefondets investeringer. Bildet viser den israelske bosetningen Maaleh Adumim. Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB Scanpix
ADVARER: HRW har flere ganger bedt israelske banker om å trekke seg ut av prosjekter som bidrar til menneskerettighetsbrudd på Vestbredden. Nå advarer de nordmenn om oljefondets investeringer. Bildet viser den israelske bosetningen Maaleh Adumim. Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB Scanpix Vis mer

- Blant de største

Rapporten hevder at de israelske bankene gjør mer enn å låne ut penger til boligutbyggere. De har også bankfilialer på bosettingene, som bare israelere får bruke, ifølge rapporten.

- I tillegg går de inn på eiersiden om utbyggerne går konkurs. Bankene eier også boenheter i store luksusleilighet-bygninger, hevder Bashi.

Oljefondet eier rundt én prosent i de fem ulike bankene.

- Det høres kanskje ikke mye ut, men eierskapslovene i Israel er slik at det er mange små eiere. Har du rundt én prosent, er du blant de ti største investorene, og altså en stor eier, sier Bashi og legger til:

- Disse prosjektene som bankene er med på, bidrar til at palestinere ulovlig blir tvunget til å flytte, til diskriminering og en rekke brudd på internasjonal humanitær rett. Bosettingene ødelegger også for den palestinske økonomien.

Human Rights Watch viser til Oljefondets retningslinjer, der det står at de skal respektere menneskerettighetene i sine investeringer. Fondet har også trukket seg ut av israelske selskaper basert på menneskerettighetsbegrunnelser.

Fondet trakk seg ut av de to selskapene Shikun & Binui og Africa Israel Investments fordi de bygget på bosettinger, samt Elbit Systems fordi de leverte overvåkningsutstyr som står plassert på det israelerne kaller et sikkerhetsgjerde, men som palestinerne kaller en apartheidmur. Denne strekker seg langt inn på palestinsk land, og ble fordømt av verdenssamfunnet da den ble bygget.

VOKSER RASKT: Her er den israelske bosetningen Beitar Illit, som huser mer enn 56 000 innbyggere, på det israelsk-okkuperte palestinske Vestbredden. Stadig flere ultraortodokse jøder flytter hit. Foto: Menahem Kahana / Afp / Scanpix
VOKSER RASKT: Her er den israelske bosetningen Beitar Illit, som huser mer enn 56 000 innbyggere, på det israelsk-okkuperte palestinske Vestbredden. Stadig flere ultraortodokse jøder flytter hit. Foto: Menahem Kahana / Afp / Scanpix Vis mer