I RETTEN: Journalist og forfatter Per Asle Rustad (t.v.) dekket deler av Eirik Jensen-saken for Dagbladet. Like før rettssaken var han og Finn Abrahamsen engasjert av selskapet Alevo, der Gjermund Cappelen tidligere var en stor aksjonær. DN-journalist Gøran Skaalmo (t.h.) reagerer. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I RETTEN: Journalist og forfatter Per Asle Rustad (t.v.) dekket deler av Eirik Jensen-saken for Dagbladet. Like før rettssaken var han og Finn Abrahamsen engasjert av selskapet Alevo, der Gjermund Cappelen tidligere var en stor aksjonær. DN-journalist Gøran Skaalmo (t.h.) reagerer. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Hevder privatetterforskere ble hyret i «svertekampanje» mot DN-journalister

Mens Dagens Næringsliv undersøkte fiaskoselskapet Alevo, leide firmaet inn tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen og journalist Per Asle Rustad.

I 2017 ble batteriselskapet Alevo slått konkurs, og grunnlegger Jostein Eikeland gikk under jorda. Før den tid hadde Dagens Næringsliv (DN) skrevet flere kritiske artikler om selskapet som hadde hentet inn 2,5 milliarder fra investorer og var verdsatt til 13 milliarder før de hadde et eneste produkt.

Selskapet skal da ha leid inn tidligere politioverbetjent og leder for voldsavsnittet i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen. Abrahamsen er nå privatetterforsker og engasjerte forfatter og journalist Per Asle Rustad til å hjelpe ham med oppdraget. Rustad skrev for Dagbladet under tingrettens behandling av Jensen-saken, men sier at han avsluttet oppdraget for Abrahamsen før den tid.

Finn Abrahamsen nektet å si noe om oppdragets karakter da han vitnet i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i forrige uke. Privatetterforskeren bekreftet imidlertid at han ble gitt oppdraget av en mellommann for Alevo, som skal ha fått rapporter. Oppdraget ble fakturert til Alevo, og betalt fra utlandet, ifølge Abrahamsen.

Cappelen var storaksjonær og hadde en rekke kontakter i firmaet. En av personene Abrahamsen og Rustad møtte, var den hvitvaskingsdømte finansakrobaten Pål Gruben.

- De snakket med meg om journalister som hadde vært utro i tjenesten. Jeg var engasjert i Alevo, og de ville prate med meg om det, hevder Gruben.

- Svertekampanje

DN-journalistene Gøran Skaalmo og Knut Gjernes skrev sakene for Dagens Næringsliv.

PRIVATETTERFORSKER: Finn Abrahamsen vil ikke kommentere påstandene fra Dagens Næringsliv. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
PRIVATETTERFORSKER: Finn Abrahamsen vil ikke kommentere påstandene fra Dagens Næringsliv. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Vi ble tipset om at Finn Abrahamsen var involvert i en svertekampanje mot oss i forkant av en kritisk dokumentar om Alevo. Målet var å diskreditere oss, og prøve å få stoppet den kommende artikkelen. Da vi fikk høre om dette, tok vi kontakt med Abrahamsen og konfronterte ham med dette. Etter det hørte vi ikke noe mer, sier Skaalmo til Dagbladet.

- Det var overraskende for oss at en tidligere politimann jobbet slik, med denne typen klienter, sier han.

Abrahamsen svarer følgende:

- Det medfører riktighet at at Skaalmo sammen med en kollega uhøfligst møtte på min private adresse og ønsket opplysning om et oppdrag, noe han ble kontant avvist i å få opplysninger om. Det øvrige han opplyser om, kan jeg kontant avvise, sier han til Dagbladet.

Tidligere juridisk direktør i Alevo, Tord Eide, sier at det «i hvert fall ikke er riktig» at Abrahamsen var leid inn for å drive en svertekampanje og diskreditere journalistene.

- Det er kjent at Abrahamsen hadde et oppdrag for Alevo. Hva oppdraget gikk ut på, kan jeg ikke si, sier Eide til Dagbladet.

I RETTEN: Per Asle Rustad vitnet i Borgarting lagmannsrett i dag. DN-journalist Gøran Skaalmo fulgte med på vitnemålet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I RETTEN: Per Asle Rustad vitnet i Borgarting lagmannsrett i dag. DN-journalist Gøran Skaalmo fulgte med på vitnemålet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Mer interessert i Cappelen og Jensen

Finansakrobat Gruben, som hadde tilknytning til Alevo-grunnlegger Eikeland og Cappelen, hevder at Abrahamsen og Rustad var særdeles interessert i informasjon om forholdet mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Finn Abrahamsen kalte selv dette for «overskuddsinformasjon» i retten.

- De var ikke så interessert i det forholdet i Alevo, sier Gruben.

Ifølge Abrahamsen møtte de Gruben fire ganger fra september 2016 og fram til det siste møtet 15. desember 2016. Møtene skjedde både i Berg fengsel utenfor Tønsberg, og i Oslo, der Gruben hadde permisjon fra fengsel. Dagens Næringsliv hadde i august det året publisert en stor dokumentar om «Seriemilliardæren» Jostein Eikeland.

Skrev for Dagbladet

Bare ei drøy uke etter det som skal ha vært det siste møte med Gruben som privatetterforsker, hadde Abrahamsen-medhjelper Per Asle Rustad sin første sak om Jensen/Cappelen-saken på trykk i Dagbladet.

«Dømt for å ha solgt metadon til Cappelen» var tittelen på Rustads artikkel. I etterkant hadde han en håndfull artikler på trykk i Dagbladet, blant annet om et hemmelig møte på McDonald's i Oslo i september 2013, der Cappelen og flere tunge kriminelle var til stede. Det var Gruben som først skal ha fortalt om McDonald's-møtet til Abrahamsen og Rustad, som da var engasjert som privatetterforskere.

Per Asle Rustad sier i retten at oppdraget for Alevo ikke hadde noe med Jensen-saken å gjøre, og at han avsluttet det før han fikk oppdrag for Dagbladet. Den siste artikkelen Rustad hadde på trykk i Dagbladet om Jensen-saken var 25. mars 2017, og han har ikke vært engasjert av Dagbladet under behandlingen i Borgarting lagmannsrett.

Forsvarer kritisk

Cappelens forsvarer Benedict de Vibe stilte flere kritiske spørsmål om mulig rolleblanding som journalist og medhjelper for Abrahamsen.

- Jeg var veldig tydelig på at det oppdraget var avsluttet før jeg begynte på det andre, sier Rustad i retten.

- Vi vet at det var et møte mellom deg og Gruben og Abrahamsen 15. desember. Så er det flere artikler, den første kommer du med 23.12 for Dagbladet. Det er ikke slik at du bare bytter kappe her? spør de Vibe.

- Nei, jeg var veldig tydelig på det, og var selvfølgelig veldig nøye på disse tingene. Jeg avsluttet dette oppdraget og gikk over i et oppdrag for Dagbladet, sier Rustad.

Rustad bekrefter at han og Abrahamsen ble engasjert på sommeren 2016 og at oppdraget varte fram til desember 2016. Han fortalte ikke om oppdraget og kontakten med Gruben i avhør med Spesialenheten i avhør sommeren 2018. Han sier dette var på grunn av taushetsplikten knyttet til privatetterforsker-oppdraget, men at Finn Abrahamsen til slutt opphevet deler av denne.

DIREKTE: Flere nye og oppsiktsvekkende vitner er denne uka på plass for å vitne i rettssaken mot Eirik Jensen. En av dem var riksadvokaten. Kommentator: Martine Aurdal. Reporter: Trym Mogen. Video: Bjørn Langsem Vis mer

De to varslet også Eirik Jensens forsvarere om funnet under tingrettsbehandlingen og ble stevnet som vitner av forsvarerne under behandlingen i lagmannsretten om det såkalte McDonald's-møte.

Møtet er blitt en viktig del av rettssaken, og Jensen og hans forsvarere hevder Cappelen ble truet på møtet og at dette kan ha vært en motivasjon for å snakke inn Jensen da han ble pågrepet drøyt tre måneder etterpå.

Uenig

Både Abrahamsen og Rustad har forklart seg om trusler og pengekrav mot Cappelen, noe hasjbaronen og Pål Gruben, som var til stede på McDonald's-møtet, nekter for.

- De sa de hadde et kjennskap til Jensen og lurte på om jeg kunne si noe som kunne bidra for ham. De var opptatt av å finne ut hva som var forholdet mellom begge og hva som hadde skjedd. Jeg følte det var av egeninteresse. Sannsynligvis som en venn av Jensen, sa Gruben i retten i går.

Gruben var tilknyttet Alevo-grunnlegger Eikeland og Gjermund Cappelen, og har selv forklart at det var han som satte de to i kontakt. Han vitnet for første gang i Jensen-saken i Borgarting lagmannsrett i går.

Enorme verdier

Da Gjermund Cappelen (52) ble pågrepet etter en superhemmelig politioperasjon i desember 2013, avdekket politiet et imperium for hasjsmugling og en privatøkonomi uten like i norsk kriminalhistorie.

Totalt er statens krav mot hasjbaronen fra Bærum på 825 millioner kroner, og etterforskningen avdekket tiår med et enormt luksusforbruk.

Men en av de største eiendelene politiet fant spor av, var Cappelens aksjer i batteriselskapet Alevo. Totalt hadde Cappelen 14 498 aksjer i selskapet, men en «gateverdi» på over 14 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

Avisa brukte årevis på å undersøke hvordan Cappelen hadde hvitvasket titalls millioner av kroner, og begynte etter hvert å se på hans rolle i Alevo. Selskapet var da priset til over 13 milliarder kroner uten å ha levert et eneste produkt, og hadde hentet inn over 2,5 milliarder fra investorer, blant annet Gjermund Cappelen.