VARSLET REFORM:  Men justisminister Grete Faremo har allerede en rapport liggende i en skuff. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet
VARSLET REFORM: Men justisminister Grete Faremo har allerede en rapport liggende i en skuff. Foto: Fridgeir Walderhaug / DagbladetVis mer

Hevder rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år

Regjeringen varslet omfattende reform av rettspsykiatrien, men har allerede en rapport i en skuff.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2001 foreslo et offentlig fagutvalg flere tiltak for å styrke norsk rettspsykiatri. Siden har rapporten kun samlet støv i en skuff hos Justisdepartementet, hevder en av forfatterne.

— Vi jobbet i tre år med dette. Siden har rapporten ligget og støvet ned i en skuff i Justisdepartementet. Jeg vet ikke engang om den ble sendt ut på høring, sier advokat Frode Sulland, som satt i utvalget bak rapporten, til Dagsavisen lørdag.

Fredag varslet justisminister Grete Faremo (Ap) en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av terrorsaken.

— Mye kan tyde på at det medisinske prinsipp er utilstrekkelig, sa Faremo og kunngjorde nedsettelsen av et utvalg som skal se på organiseringen av rettspsykiatrien og sakkyndiges plass i norsk strafferett.

Det medisinske prinsipp slår fast at dersom man er diagnostisert som psykotisk i gjerningsøyeblikket, skal man ikke straffes, uavhengig av om det kan påvises sammenheng mellom diagnosen og de handlingene som er utført.

- Har ikke støvet ned Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas Hansen, sier derimot at hun kjenner rapporten godt, og at hun ikke «ser for seg» at den blir glemt, men heller at den blir sett på av også nye utvalg.

— Flere elementer i utredningen fra 2001 er fulgt opp. Vi har gjort noe med både hvordan man oppnevner rettspsykiatere, hvordan man gir mandatet, og en har sett på hvordan man skal sette sammen Den rettsmedisinske kommisjon. Det ikke riktig å si at utredningen har støvet ned i en skuff. Vi har ikke hatt en stortingsmelding på NOU-en, men vi har gått videre på flere av de anbefalingene de kommer med, sier Aas-Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig peker hun på at debatten om det medisinske prinsipp har vært fraværende.

— Det var ingen diskusjon om at diagnosen alene skulle gi straffrihet da straffeloven ble revidert i 2005. Ingen diskusjon i Stortinget i det hele tatt, sier Astri Aas-Hansen til NTB.

Rettsfølelse — Straffeloven må samsvare med folks rettsfølelse. Faremo mener å se at folks rettfølelse tilsier at vi må ha en gjennomgang av om vi skal fortsette med det medisinske prinsippet, eller om det er utilstrekkelig og dermed bør modifiseres eller suppleres, sier statssekretæren, som lover at erfaringer fra andre land vil bli trukket inn.

— Da er det naturlig å hente inn komparativ kunnskap og da særlig fra våre naboland Sverige og Danmark. Norge kan synes å være ganske ensom i at diagnosen alene er avgjørende for spørsmålet om straffrihet.

— Når et offentlig utvalg skal vurdere straffelovens tilregnelighetsregler, så bør også rettspsykiaternes rolle utredes, fordi det henger så nært sammen med tilregnelighetsspørsmålet.

— Frode Sulland har kun grepet fatt det lille elementet som går på rettspsykiaternes rolle. Det Faremo sier nå er at en skal se på rettspsykiaternes rolle i sammenheng med spørsmålet om straffelovens utilregnelighetsregler, sier Aas-Hansen.
Utvalget vil ikke bli satt ned før det foreligger en dom mot Anders Behring Breivik.

(NTB)