GIGANTPLATTFORM: På kvinnedagen i år, ble Aasta Hansteen-plattformen døpt. Den skal nå hente opp gass fra Norskehavet, men WWF frykter at Norge ikke vil tjene penger på utbyggingen. Foto: Nerijus Adomaitis / Reuters / NTB Scanpix
GIGANTPLATTFORM: På kvinnedagen i år, ble Aasta Hansteen-plattformen døpt. Den skal nå hente opp gass fra Norskehavet, men WWF frykter at Norge ikke vil tjene penger på utbyggingen. Foto: Nerijus Adomaitis / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Hevder staten kan tape milliarder, mens selskapene går i pluss

WWF frykter Aasta Hansteen blir et pengesluk for Norge.

- Olje- og gass har vært en gullgruve for Norge, men nå er den tida i ferd med å være over. Aasta Hansteen-utbyggingen er et eksempel på det, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i Verdens naturfond (WWF), og tidligere klima- og miljøminister for SV.

Gassfeltet Aasta Hansteen ligger i Norskehavet 300 kilometer vest for Bodø.

Det er et prestisjeprosjekt for Equinor (tidl. Statoil) som er hovedoperatør på feltet. Den tilknyttede gassrørledningen Polarled blir den nordligste på norsk sokkel, og selve plattformen er den største av sitt slag i verden.

WWF-LEDER: Tidligere klima- og miljøminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
WWF-LEDER: Tidligere klima- og miljøminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Investeringene i gassfeltet er beregnet til om lag 37 milliarder kroner, og det forventes at produksjonen ved feltet kommer i gang i løpet av 2018.

- Selskapene tjener, staten taper

Da gassfeltet Aasta Hansteen ble vedtatt åpnet i 2013, var Olje- og energidepartementets vurdering at utbyggingen «framstår som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt».

Det mener WWF at ikke stemmer.

- Det er det som gjør meg personlig engasjert i denne saken, i tillegg til klima. Det handler om at statens penger skal brukes på en god måte, sier Solhjell.

I en ny beregning miljøorganisasjonen har gjort av lønnsomheten for Aasta Hansteen, kommer de fram til at mens selskapene tjener penger, kan staten ende opp med milliardtap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- La meg være ærlig, vi kommer nok til å være mot både denne og andre olje- og gassutbygginger uavhengig av økonomi, fordi vi av klimahensyn må la mye olje og gass ligge. Men hvis det i tillegg er sånn at vi som stat ikke tjener penger på det, bør det få helt andre miljøer til å være bekymret, sier Solhjell.

- Selv ikke klimafornektere vil hevde at vi skal åpne olje- og gassfelt som Norge taper store penger på.

Tap på 8,4 milliarder

Ifølge WWF er forskjellen på deres beregning, og beregningen som ligger til grunn for åpningen av feltet, at de har regnet inn effektene av skattesystemet, andelen av letekostnadene som blir dekket av staten, og at utbyggingen har blitt flere milliarder kroner dyrere enn antatt.

WWF har tatt utgangspunkt i at gassfeltet skal være i drift fram til 2027.

Dersom gassprisen i åra fram dit blir den samme som i 2016, vil staten ha tapt 8,4 milliarder kroner på utbyggingen, mens selskapene sitter igjen med en gevinst på 880 millioner, ifølge WWF.

De har også sett på hva gasskontrakter fire år fram i tid handles for på gassbørsen Pegas, og hvilke framtidige gasspriser regjeringen nylig la til grunn i revidert nasjonalbudsjett.

Begge deler ligger lavere enn prisen som ble lagt til grunn da Aasta Hansteen-utbyggingen ble vedtatt.

- Rimelig vurdering

- Det er helt umulig å vite hva gassprisen vil være de neste ti åra, men jeg mener vi har gjort en helt rimelig vurdering, sier Solhjell.

- Og hvis du i tillegg tar høyde for utviklingen av fornybar energi, energieffektivisering og hvordan verden vil endre seg for å begrense klimaendringene, mener jeg det er mer sannsynlig at gassprisene blir lavere enn høyere, sier han.

- Da kan selskapene fortsatt ha avkastning, mens staten risikerer å tape stort med dagens skatteregime.

Solhjell mener at det fra et rent økonomisk perspektiv kan ha vært gode grunner til å godkjenne Aasta Hansten-utbyggingen, basert på hvordan verden så ut i 2013 (da satt Solhjell for øvrig i regjering).

Vil ha oljeskatt-debatt

Likevel mener han saken viser at det er «nødvendig å stille flere kritiske spørsmål til nye utbygginger».

- Vi har vært vant til enorme inntekter fra hvert nye felt. Nå er det et annet bilde. Prisene er lavere, og feltene som blir funnet er mindre, sier Solhjell.

- Og dersom vilkårene og skattesystemet i Norge gjør at selskapene tjener penger, men ikke staten, er det antakelig noe galt. Det er en debatt som bør angå dem som styrer med finansene i Norge, ikke bare de som tenker på miljø og klima, sier han.

I notatet fra WWF ber de regjeringen blant annet om å gjøre endringer i oljeskatten, blant annet ved å fjerne leterefusjonsordningen og friinntekten.

- Gigantisk selvmål

Christian Hauge (FrP), rådgiver i Olje- og energidepartementet, kaller forslaget «et gigantisk selvmål» og mener det norske folk vil bli den store taperen dersom WWF får det som de vil.

- Siden 2002 har staten mottatt 5000 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra aktiviteten på norsk sokkel. En godt petroleumsskattesystem er viktig for nivået på disse inntektene, og dermed vår velferd, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Hauge skriver at petroleumsskattesystemet er utformet på en måte som gir «vesentlige inntekter til fellesskapet» og sørger for at selskapene vil gjennomføre alle lønnsomme prosjekter, men ikke de ulønnsomme.

Når det gjelder Aasta Hansteen viser Hauge til lønnsomhetsberegningen som ble lagt fram for Stortinget i 2013, der det framgikk at feltet kunne gå i minus dersom gassprisene ble vesentlig lavere enn forventet.

- Spørsmålet i dag er ikke å ta, eller reversere utbyggingsbeslutningen, men bygge videre på de allerede gjennomførte investeringene, skriver Hauge.

- Hva avkastningen faktisk blir, avhenger av gjennomføringen av prosjektet, hvilke ressurser som blir produsert, og endringer i eksterne faktorer, herunder olje- og gasspris. Resultatet er ikke kjent før feltet er ferdig med å produsere og stengt ned.