Hevder terrorgruppa IS kan ha slått til i Tyrkia: 102 mennesker ble massakrert under fredsmarsj i hovedstaden

Marsjen for et mer stabilt land i går, endte i en massakre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tyrkia er nå inne i tre dagers landesorg etter det blodigste angrepet landet har opplevd i moderne tid. Minst 102 mennesker mistet livet da to bomber gikk av under en fredsmarsj i den tyrkiske hovedstaden i går.

Marsjen for et mer stabilt Tyrkia, endte i en massakre.

- Jeg så ei jente i seks-sjuårsalderen som lå død på bakken, helt dekket av blod. Det er det tristeste øyeblikket i hele mitt liv, sier Ertudrul Kurkcu i det prokurdiske partiet HDP til TT.

Hvem står bak? To høytstående myndighetspersoner sier nå til Reuters at etterforskningen så langt peker på at terrorgruppa kan ha slått til igjen. IS' motiver får å ta kurdiske mål i Tyrkia, er at kurdere kjemper mot IS inne i Syria.

- PKK og syrisk-kurdiske YGP er en av de få grupperingene som har klart å slå tilbake mot IS. Men IS har jo også interesse av å ramme Erdogan. De har doble mål for sine attentat, sier Tyrkia-forsker Siri Neset, som er tilknyttet Chr. Michelsen Institute, til Dagbladet.

Dette er det tredje store terrorangrepet Tyrkia har opplevd de siste månedene. To personer ble drept da ei bombe gikk av under et HDP-valgmøte i Diyarbakir i starten av juni. I slutten av juli ble 37 kurdiske ungdommer drept i et selvmorsangrep i Suruc.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tyrkiske avisa Haberturk skriver at politiet sjekker om selvmordsbomberene som slo til mot fredsmarsjen i går, er det etterlyste broren til selvmordsbomberen i Suruc.

Politisk kaos Angrepet traff Tyrkia midt i et politisk kaos, frykten for at Syria-krigen skal spre seg inn i Europa og kampen mot verdens mest brutale terrorgruppe.

- Splittelser mellom ulike etniske, religiøse og politiske gruppering bidrar til å destabilisere Tyrkia. Det er faren på lang sikt, sier Neset til Dagbladet.

- Dette skulle være en fredsmarsj. Den skulle handle om å bringe Tyrkia sammen og vise fred mellom tyrkere og kurdere og andre etniske grupper. Dette angrepet har nå revet det i stykker, sier sikkerhetsdirektør Sajjan Gohel ved Asia-Pacific Foundation til CNN.

To bomber i folkemengden To bomber gikk i går av i folkemengden med opptil noen minutters mellomrom, og tok livet av over 60 personer med en gang. Så begynte folk på sykehusene å dø.

Ifølge Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu kan enten IS, kurdiske PKK eller Tyrkias venstreside ha skylda for det blodige angrepet. Neset sier det ikke er plausibelt at PKK skulle angripe fredsmarsjen.

- Det høres også usannsynlig ut at disse venstreradikale, kommunistiske gruppene skal stå bak. De er jo mer tilhørende HDP. Det høres merkelig ut, sier Neset til Dagbladet.

«Den tyrkiske mafiastaten» Det prokurdiske partiet HDP legger på sin side skylden på «den tyrkiske mafiastaten». Tyrkia fikk rykte på seg for å være en mafiastat på 90-tallet på grunn av båndene mellom regjeringen og mafiagrupperinger.

Det er nå en utbredt spekulasjon at staten bruker mafia til å utføre angrep på sine vegne. Det pekes blant annet på et folkemøte for noen dager siden, hvor den reformerte mafia-bossen Sedat Peker holdt tale, nevnte PKK-terroren og sa at «de vil forstå når blodet renner som elver». Anklagene hagler om at myndighetene indirekte sto bak massakren.

- Vi står overfor en morderisk stat som har vendt seg til mafiaen og fått statsmentaliteten til en seriemorder, sa HDP-leder Selahattin Demirtas i går.

Den kurdiske drømmen Kurderne er et av de største folkene i verden uten en egen stat. Mellom 25 og 30 millioner kurdere bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, et område som stort sett henger sammen.

Og i sommer skjedde det noe dramatisk i Tyrkisk politikk: For første gang siden 2002 mistet Tyrkias president Recep Erdogans AKP flertallet i nasjonalforsamlinga. Og prokurdiske HDP kom seg over sperregrensa og fikk hele 13 prosent i valget.

- De verste beskyldningene mot HDP går på at de er en politisk arm av PKK. At de er den politiske delen av en militant gruppe. Det har HDP avvist sterkt og sagt at de ikke støtter PKK. Under PKK-offensiven har de oppfordret til at begge legger ned våpnene, sier Neset til Dagbladet.

Samtidig ble også våpenhvilen med PKK og Tyrkia opphevet i sommer.

- Det skaper så mye splittelse i befolkningen. PKK-konflikten har vært et forferdelig kapittel i Tyrkisk historie som har rammet mange tyrkere og ligger latent i det tyrkiske DNA. Det er forferdelig trist at den har startet opp igjen, sier Neset til Dagbladet.

Nyvalg 1. november 1. november skal Tyrkia ha nyvalg. Det lyste Erdogan ut etter at AKP tapte flertallet i parlamentet. Men meningsmålingene viser at lite har endret seg siden juni - AKP har fortsatt ikke rent flertall. Erdogan sier dem som står bak angrepet, prøver å skape splid i Tyrkia. Og at folk må stå sammen.

- AKP prøver, som jeg ser det, å spille på frykt i befolkningen for å få dem til å samle seg rundt ett parti - nemlig AKP. For at det skal bli stabilitet og sterk styring i Tyrkia, må de samle seg, sier Neset.

Erdogan har lansert at han ville endre Tyrkias styresett fra parlamentarisme til presidentstyre, noe som ville gitt ham mer makt. Så gikk de på et dundrende valgnederlag.

- Han prøvde å bli president i en presidentstyrt republikk, men mislyktes stort. De har kjørt ganske hardt på at det ville bli stabilitet eller kaos, og at velgerne har valgt kaos. At hadde vi fått 400 mandater, ville dette aldri skjedd. Men regjeringen har jo aldri gått av og styrer fortsatt landet, og har den samme graden av kontroll som før, sier Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.