Hevdet at hurtigtester var validert av FHI – stemte ikke

Norge har kjøpt hurtigtester for 280 millioner. Sykehusinnkjøp, som sto for innkjøpet på vegne av Helse Sør-Øst, hevdet tidlig at testene var validert av FHI og «de beste» på markedet. Det stemte ikke.

STOLER PÅ TESTENE: Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad svarer på kritikken rundt hurtigtestene i Norge. Reporter: Frode Andresen. Video: Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet har fått tilgang til dokumenter som viser at en norsk leverandør av laboratorie- og utstyrstjenester tok kontakt med Sykehusinnkjøp i oktober, kort tid etter at helseminister Bent Høie (H) bekreftet at Norge hadde sikret seg fem millioner hurtigtester fra de utenlandske produsentene Abbott og Roche.

Prislappen var på 280 millioner kroner.

I dokumentene ber leverandøren Sykehusinnkjøp, som sto for innkjøpet på vegne av Helse Sør-Øst, gjøre rede for avtalene inngått, og stiller spørsmål ved hvorfor en offentlig anbudsrunde ikke ble avholdt, slik loven tilsier. Offentlige anbudsrunder skal sikre at skattepengene utnyttes best mulig, og at innkjøp bidrar til et konkurransedyktig næringsliv.

Som svar bekreftet Sykehusinnkjøp at avtalene var inngått med produsentene, og skrev at «De antigentestene som inngår i disse avtalene er validert av FHI, og funnet til å være de beste i dagens marked med tanke sensitivitet og spesifisitet.»

Videre skrev innkjøpstjenesten for spesialisthelsetjenesten at «Dette oppdraget ble definert som svært viktig for at Norge skulle klare sin smittesporingsoppgave, og at dette hastet. Dette er grunnen til at de ble inngått direkte avtaler», viser dokumentene Dagbladet har fått tilgang til.

IKKE VALIDERT: Sykehusinnkjøp hevdet overfor en norsk leverandør av medisinutstyr at hurtigtestene Norge har kjøp var validert av FHI. Samtidig bekreftet innkjøpstjenesten at hurtigtestene ble anskaffet uten offentlig anbudsrunde. Foto: Montasje / Dagbladet
IKKE VALIDERT: Sykehusinnkjøp hevdet overfor en norsk leverandør av medisinutstyr at hurtigtestene Norge har kjøp var validert av FHI. Samtidig bekreftet innkjøpstjenesten at hurtigtestene ble anskaffet uten offentlig anbudsrunde. Foto: Montasje / Dagbladet Vis mer

FHI: Misforståelse

Den norske leverandøren tok deretter kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI), og ba om innsyn i deres validering av hurtigtestene, som Sykehusinnkjøp hevdet de hadde foretatt.

Dokumentene Dagbladet har fått tilgang til, viser at FHIs svar var kortfattet og klart:

«Her er det nok noe misforståelse. FHI har ikke gjort en validering av noen antigen hurtigtester, men det skal utføres i forbindelse med innkjøpet som nå er gjort.»

Mandag 2. november ble hurtigtestene som Norge har kjøpt rullet ut for utprøving i et pilotprosjekt på Aker teststasjon i Oslo. Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad vil informere om resultatene fra prosjektet og planene for bruk av testene på en pressekonferanse klokka 13.00 torsdag.

SKAL KUNNE GI RASKT SVAR: Slik fungerer hurtigtestene. Video: Madeleine Liereng / Emilie Rydning / Dagbladet TV Vis mer

«Har gått ekstremt raskt»

Dagbladet har spurt Sykehusinnkjøp og Helse Sør-Øst om grunnlaget for at de skrev at hurtigtestene var validert av FHI, og «funnet til å være de beste» på markedet på tidspunktet.

Konserndirektør Atle Brynestad i Helse Sør-Øst svarer i en e-post:

«Utviklingen av nye medikamenter og tester har gått ekstremt raskt under denne pandemien og det har ikke vært mulig å forutse hva som vil utvikles når og dermed ikke overskue hvilke anskaffelser som det ville være mulig eller ønskelig å gjennomføre. Det har heller ikke vært mulig å forutsi hvilken strategi som vil være den riktige for å holde best mulig kontroll på pandemien. Det er ingen tvil om at uønsket spredning av viruset vil utgjøre en fare for liv og helse.

Hastesituasjonen med økende smitteutvikling høsten 2020, myndighetenes strategi og krav om omfattende testing og tilgang til produktene som på kort varsel ble tilgjengelig i markedet, medførte at det ikke var anledning til å overholde alle fristene i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) kapittel 20. Bestillingen måtte gjøres raskt for å sikre leveranser til Norge.

Anskaffelsen er gjort i henhold til FOA §13-3, bokstav e, og det er inngått kontrakt med to leverandører etter forhandlinger.

Produktinformasjonen fra leverandører ble gjennomgått. I tillegg forelå det informasjon fra Helsedirektoratet.»

De besvarer ikke spørsmålet om grunnlaget for at de hevdet at hurtigtestene var validert av FHI.

Dagbladet har også spurt Sykehusinnkjøp og Helse Sør Øst om de regner det som hensiktsmessig for norske leverandører at det gjøres direkteavtaler med utenlandske selskaper som i dette tilfellet, men har heller ikke lyktes med å få svar på dette.

NB! Etter publisering av denne saken har Sykehusinnkjøp bedt om å få tilført følgende sitat:

«I e-posten som er sendt ut til en leverandør og som Dagbladet gjengir i artikkelen har en av våre ansatte skrevet at FHI har validert hurtigtestene. Det er ikke riktig. FHI ga sine råd og vurderinger. Valideringen av testene har vært gjort nå i regi av Helsedirektoratet og i et samarbeid med Oslo kommune, Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet. Vi beklager dette.»

ADVARER: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad advarer mot å ta en coronatest før jul uten symptomer. Video: Dagbladet TV Vis mer

Slaktet

Dagbladet har tidligere skrevet at hurtigtestene som Norge har kjøpt har fått slakt i en fransk studie. Studien ble videreformidlet av Statens Serum Institut i Danmark 2. november, og slår fast at hurtigtestene har lavere treffsikkerhet enn hva produsentene selv oppgir, på mellom 50 og 60 prosent. Selv hevder produsentene at treffsikkerheten ligger på mellom 85 og 95 prosent.

Verdens helseorganisasjons (WHO) minstekrav til antigen hurtigtester er at de må påvise «signifikant flere tilfeller enn de som ikke påvises (sensitivitet (treffsikkerhet) ≥80 prosent sammenliknet med PCR) og ha høy spesifisitet (≥97-100 prosent)», skriver FHI i sine retningslinjer.

I et brev sendt til norske kommuner torsdag formiddag, før den varslede pressekonferansen om hurtigtestene klokka 13, kommer det fram at Helsedirektoratet har avdekket at hurtigtesene har en treffsikkerhet på 74,4 prosent. Det vil si at 1 av 4 fikk negativt testsvar i pilotprosjektet i Oslo, selv om de hadde coronasmitte.

Dermed oppfyller ikke hurtigtestene WHOs minstekrav til slike tester. Likevel sendes de nå ut i store mengder til landets kommuner, fordelt etter kommunenes folketall, kommer det fram i brevet.

«Antigen hurtigtest kan brukes når det er behov for raske testsvar. Spesielt viktig er dette ved smitteoppklaring i forbindelse med utbrudd. I en del tilfeller anbefales PCR-test i tillegg til hurtigtest.», skriver Helsedirektoratet i brevet.

UTPRØVES: Helsebyråd Robert Steen i Oslo (t.v.) og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad var til stede da utprøvingen av hurtigtestene for coronaviruset startet på Aker teststasjon i november. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
UTPRØVES: Helsebyråd Robert Steen i Oslo (t.v.) og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad var til stede da utprøvingen av hurtigtestene for coronaviruset startet på Aker teststasjon i november. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Forsvarer testene

Høie har tidligere forsvart testene, og sagt at man nå bruker testene i Norge, i en norsk kontekst, for å se hvordan testene fungerer her.

- Der er resultatene foreløpig mer optimistiske, sa Høie på regjeringens pressekonferanse om coronasituasjonen 13. november.

- Det vi ser i noen av de internasjonale studiene, er at de er basert på at folk tar testene selv. Da kan det være at resultatet blir som studien fra Frankrike. Men setter man det inn i et system der det er helsepersonell og retningslinjer for når de brukes, kan vi oppnå andre resultater. Det er det vi i Norge prøver ut, sa Høie.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra FHI til saken, men har torsdag ettermiddag ikke fått svar.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer