Hevnen over serberne

OBILIC (Dagbladet): Vidosava Djukanovic (63) sitter bak nedrullede gardiner og frykter timene som kommer. Det er snart skolestart. Da kaster albanske skoleelever stein mot huset hennes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To av vinduene er spikret igjen med planker, resten har knuste vinduer. Livet er blitt et helvete for de eldre serberne som bor i fire hus rett ved siden av den albanske skolen i den lille byen Obilic. Albanske skoleungdommer har de siste dagene trakassert dem hver eneste dag. De blir truet på livet og kastet stein på. Serberne tør knapt gå ut av husene sine. Norske KFOR-soldater i Telemark Bataljon har intensivert patruljene sine i området, men det er ikke nok. Når nordmennene forsvinner, kommer steinkasterne fram. Dagbladet har i fem dager bodd sammen med norske KFOR-soldater i en nedlagt serbisk politistasjon i Obilic, en by der det nå bor knapt 8000 albanere og et tusentall serbere. Her er en del av episodene vi opplevde på nært hold: Mandag 6. mars, ved 20-tida: Det brenner i huset til en serber ved navn Milan. Norske KFOR-soldater kommer til og får slokt brannen. Inne i de utbrente rommene ser vi bevisene på at det dreier seg om ildspåsettelse. Gjerningsmennene har tent bål ved å stable møbler oppå hverandre. Milan har den siste tida ikke tort å oppholde seg hjemme om kvelden og natta. Tirsdag 7. mars, om morgenen: Obilics versting, av nordmennene kalt «Slæsken», sier han skal ut og drepe serbiske barn. En time seinere er det uroligheter i et serbisk nabolag i nærheten av jernbanestasjonen. En serber skal ta truet et par albanere med pistol og flyktet inn i det serbiske nabolaget. Serberen som har kastet fra seg våpenet, blir tatt av norske soldater, men naboene skal få unngjelde likevel, sier et tjuetall albanere. - Vi kommer igjen med 200 mann i kveld, sier albanerne, de fleste unge menn. - Det er skutt mot husveggene, det er kastet brannbomber og stein. Barna våre tør ikke være ute og leke lenger. Må noen dø før det skal skje noe? spør serbiske Milosava (60). En albaner kommer til mens vi snakker med henne: - Du ljuger til journalistene. Dra til helvete, sier han og forsvinner. Tirsdag kveld: En gruppe på et par hundre albanere er på vei til provinshovedstaden Pristina for en nasjonal feiring. De ombestemmer seg og begynner å gå løs på serbiske hus i stedet - både bebodde og ubebodde. Byens serbiske horebar får også unngjelde. Demonstrantene knuser vinduer og skriker «UCK, UCK» - den albanske geriljabevegelsen som i prinsippet skulle vært oppløst. 30- 40 norske FN-soldater jager albanerne gjennom deler av byen og får til slutt kontroll over mobben. Litt før klokka 23.00 setter de gjenværende aksjonistene ned og sier frekt: - Nå gidder vi ikke mer. Siden dere er nordmenn, skal vi gå hjem. Onsdag 8. mars, om morgenen: Status etter siste kvelds albanske herjinger er 200 knuste ruter. Det ligger glass overalt i de serbiske boligområdene. Den serbiske baren Valoni like ved politistasjonen der nordmennene holder hus, har fått knust alle vinduene. - Dette skjer for ett tusende gang. Vi må stenge klokka 15.00 hver ettermiddag. Hvem skal betale? spør Milan Bojkovic, som jobber i baren. - Dette er ikke gjort av albanske terrorister, men av KFOR. KFOR grep ikke inn, derfor må de ta ansvaret, sier bareieren Dragan Jancovic (32), en serber av den åpenbart militante typen. - Det er best om KFOR drar. Så får vi hente ut våpnene vi har levert fra oss og organisere oss mot albanerne. Vi vet hvordan vi skal gjøre det, sier serberen skråsikkert. Albanerne i Obilic er blide og fornøyde denne onsdagen. Torsdag 9. mars, om morgenen: Nordmennene får beskjed om ny steinkasting ved den albanske skolen. Vi kommer til stedet et par minutter før en norsk patrulje, og får så vidt glimt av en albansk gutt i 14- 15-årsalderen som kaster en stein mot ett av husene. Da guttene ser at de er blitt oppdaget, forsvinner de. Fire norske soldater går inn på skolen og saumfarer hvert eneste klasserom på jakt etter gjerningsmennene. Ingen blir tatt, steinkasterne har trolig gått hjem for dagen. Det er liten samarbeidsvilje blant de albanske lærerne. - Av og til står lærerne bare og ser på at albanerne kaster stein mot serberne, sier en norsk KFOR-soldat. Ved siden av å kaste stein har de albanske elevene denne gangen brutt seg inn i to garasjer. I den ene har de ramponert den tilårskomne bilen til Dragan Zulika (44). Dragica Dadanovic (67) har også fått gjennomgå. En guttegjeng på 12- 14 år har kastet en hakke etter henne og knust ruter i huset hennes. - De truet med å kappe hodet av meg, sier den serbiske kvinnen stille. En albaner vi snakker med forteller at Dragica ikke gjorde noe galt mot albanerne under krigen, hun er et uskyldig offer for en kollektiv hevn. Flere tusen albanere ble drept og hundretusener jagd på flukt under serbernes etniske rensing i Kosovo for et år siden. Etter NATOs luftkrig mot Slobodan Milosevic kom albanerne tilbake, mens om lag 100000 serbere flyktet fra den krigsherjede provinsen. I dag er det trolig bare 90000 serbere igjen i Kosovo, antallet synker stadig. De verste serbiske overgriperne har rømt Obilic og andre albansk-dominerte byer i Kosovo. Blant dem som er igjen, er mange eldre mennesker uten blod på hendene. Men også de skal tvinges bort fra sine hjem. Samtaler Dagbladet har hatt med lokale serbere og albanere og med representanter for KFOR og FN-administrasjonen, levner ingen tvil: Det pågår en systematisk kampanje for å få Kosovo fritt for serbere. Mens den 35000 menn og kvinner store KFOR-styrken kom til Kosovo for å skape et multietnisk samfunn, snakker man nå om «sameksistens». Også den kampen er trolig tapt. - Vi må fortsette å beskytte serberne på alle måter. Men jeg tror ikke det er til å unngå at de til slutt må forlate Kosovo, sier major Arve Reklev, som er juridisk rådgiver for Telemark Bataljon i Kosovo. - Det drives en planmessig trakassering for å drive minoritetene ut av Kosovo. Det er også skremmende liten vilje til sameksistens mellom albanere og serbere, sier den norske bataljonssjefen, oberstløytnant Robert Mood.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ødelegger kirker

- Albanernes taktikk er helt klar. Først skal serbiske boligområder i albansk-kontrollerte byer renses. Deretter vil albanerne gå løs på de serbiske enklavene i Kosovo. Bortsett fra Mitrovica, er kampen om byene allerede tapt for oss, sier fader Sava (35), en av de mest kjente serbisk-ortodokse religiøse lederne i Kosovo. Han holder til i det berømte Gracanica-klosteret, der svenske KFOR-soldater har ansvaret for vaktholdet. 80 serbiske kirker og klostre er ødelagt av albanerne etter krigen. Norske KFOR-soldater holder vakt over den serbisk-ortodokse kirken i Obilic. De forteller at kirken nå er tom. Kirketjeneren dro til Serbia etter at huset hans ble tent på og brent ned for to måneder siden. Da hadde han og kona hans også opplevd mordforsøk og ran.

Tente på flyttelass

Offisielt er to serbere myrdet i Obilic siden nordmennene kom i oktober. Det offisielle tallet på brente serbiske hus er 26. Én person er kidnappet. Men drapstrusler, eksplosjoner og kasting av steiner og brannbomber er ganske så vanlig. En rekke serbere er tvunget til å selge husene sine, men heller ikke det går smertefritt for seg. En serber som for halvannen uke siden solgte huset sitt i Obilic, opplevde først at flyttelasset hans ble tent på. Etter at den albanske kjøperen dagen etter hadde overtatt huset, brant det ned. For det er ikke god albansk nasjonalisme å kjøpe hus av fienden. - Et serbisk hus skal ikke kjøpes, det skal brennes. Dette er holdningen blant albanerne, sier en europeisk FN-representant til Dagbladet.

- Liker ikke serbere

- Det er ikke mulig å leve sammen med serberne etter det som har skjedd. Vi liker ikke serbere, sier de albanske ungdommene Kushtrim (13), Halit (19), Naim (20) og Albert (22). Om norske KFOR-soldaters håndtering av opptøyene og ruteknusingen tirsdag kveld, sier de: - Vi gjorde noen gale ting og KFOR gjorde noen gale ting. Men det er best at nordmennene blir. Ellers kommer Milosevic tilbake. De snaut tusen norske soldatene i Telemark Bataljon gjør en dyktig og meget profesjonell jobb. Soldatene har ofte en arbeidsdag på 15- 16 timer. De eskorterer serbiske barn fram og tilbake til skolen og beskytter de mest utsatte serbiske områdene. Men det er umulig å være til stede overalt til enhver tid.

KFORs dilemma

For nordmennene er det også et dilemma hvor hardt de skal slå til mot de albanske oppviglerne. De må hele tida balansere. Går de for hardt til verks, kan de komme i full konflikt med den albanske befolkningen. Tar de for lett på albanerne, kan de få serbernes raseri mot seg. I disse dager settes flere nordmenn inn i vaktholdet i Obilic. Norske soldater skal holde foredrag på albanske skoler i et forsøk på å få slutt på elevenes steinkasting. Italienske politifolk, såkalte carabinieri, er nå også satt inn i Obilic. De tar ikke på demonstranter med silkehansker. - Det virker som om albanerne tester ut KFOR for å se hvor langt de kan gå i sine aksjoner mot serberne, sier italienske Laura Dolci (30), FNs sivile administrator i byen Obilic, som har fått navn etter den serbiske nasjonalhelten Milos Obilic. - Utfordringene i Kosovo vil stå i kø fram mot sommeren, sier bataljonssjef Robert Mood. jan-erik.smilden@dagbladet.no