Hijab i politiet må aksepteres

Det samsvarer med statens og samfunnets verdier, skriver Dagbladets John O. Egeland.KOMMENTAR.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR SYMBOLER  og verdier smelter sammen i politikken, blir resultatet eksplosivt. Balansen mellom fornuft og følelser forrykkes. Alle motsetninger hentes fram og forstørres ut av rimelige proporsjoner. Plutselig gjelder ikke de normale spillereglene lenger, og politikerne veiver med armene og gisper etter luft. De er rammet av akutt rådvillhet og strever med å snu kappen i riktig vindretning. Slik er det også i striden om bruk av hodeplagget hijab i politiet. En brå protestbølge gjorde at justisminister Knut Storberget forsvant under en flat stein der han ennå gjemmer seg. Samtidig mobiliseres alle varianter av det antatt norske, utrolig nok forkledd som noe verdinøytralt.

MOTSTANDEN MOT  bruk av hijab i politiet bygger på en fatal villfarelse. Politiet er ikke verdinøytralt. Tvert imot er korpset forpliktet av statens og folkestyrets verdier og prinsipper. Kjernen i politiets arbeid er rettsstatens bærende prinsipp om likebehandling av alle mennesker, uansett sosial bakgrunn, kjønn, etnisk bakgrunn politisk overbevisning eller religion. Skal politiet leve opp til slike krav, må det ha tillit og autoritet i befolkningen. Skal politiet kjenne den befolkning det er satt til å tjene, må rekrutteringen omfatte hele bredden i det multikulturelle samfunnet. Det taler i seg selv for at etaten må legge til rette for bruk av ulike symboler som er knyttet til religiøs identitet, og som det enkelte trossamfunn mener er så viktig at det må bæres av de troende. Som kjent har Storbritannia årelang erfaring med en slik praksis, uten at det er registrert problemer av betydning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DE VERDINØYTRALE  blant oss må være rammet av kollektiv synsforstyrrelse, iblant også av blindhet. I alle byer og bygder streber kirkespirene mot himmelen, og under dem messer 1200 statsbetalte menighetsprester. I forsvaret har feltprestene offisersgrad, rund snipp og gullkors på ermet. Skolen har en formålsparagraf som strutter av kristne verdier. Dette er de omstridte delene av statens verdigrunnlag. Men det er også andre som ikke forutsetter noen bestemt religion eller livssyn. Slike verdier omfatter bl.a. likestilling mellom kjønn, religionsfrihet, rettssikkerhet og frihet fra diskriminering og undertrykkelse. Når politiet tar på seg uniformen, er det slike statlige verdier den skal representere.

DERFOR ER DET  ingen motsigelse mellom statens og politiets verdigrunnlag og bruken av muslimsk hijab, jødisk kippa eller sikhenes turban så lenge bruken ikke er til hinder for den praktiske utførelsen av tjenesten. Tvert imot kan slik bruk signalisere at statens autoritet gjelder for alle grupper, og som symbol på at denne autoriteten er akseptert. Åpnes det for slik praksis er det samtidig et signal til disse gruppene om at de er velkommen i alle typer stillinger i det norske samfunnet. Det er en viktig verdi i seg selv. Her kan politiet lære av Forsvaret, tollvesenet og helsevesenet, som allerede har akseptert hijab som en del av uniformene. Forsvaret rekrutterer dessuten bredt i alle etniske grupper, også til arbeid innenfor den politisk sensitive etterretningstjenesten.

REAKSJONENE PÅ  et nytt hodeplagg i politiet er så bastante at de ikke uten videre kan skyves til side med et akademisk vink. I store deler av befolkningen finnes en dyptgripende uro for hva framtida vil inneholde. Vi skal huske at det handler om oppbrudd fra et nokså homogent samfunn der bare samer, kvener og tatere brøt den norske idyllen. Nå er vi på vei inn i et etnisk og religiøst mangfold som mange føler seg fremmed for. Dette er det nye Norge, men foreløpig er det bare noen få større byer som kjenner den nye virkeligheten og dens utfordringer og potensial. Det betyr at integreringsmotstanden limer seg på den gamle motsetningen mellom sentrum og periferi. Oslo blir ikke bare hovedsete for en fjern statsmakt, men også for den svarte fare.

POLITIKERNE SKAL  lytte til folket, men de skal også lede det. Det gjelder i særlig grad i spørsmål som er av langsiktig, nasjonal eller internasjonal betydning. Klima- og integreringspolitikken er eksempler på slike størrelser. Derfor er det så nedslående når motet svikter, slik vi har sett det i regjeringens håndtering av hijab-saken. Da de rødgrønne været politisk fare, gikk alarmen, og Justisdepartementets forslag ble degradert til debattinnlegg. Det gjør ikke saken bedre at de tre partiene etterpå prøver å framstille en slik unnfallenhet som en dyd. Slik forsinkes og hindres byggingen av et nytt flerkulturelt samfunn. Det er et prosjekt som må forene en himmelhvelving med overordnede verdier, sosialt fellesskap på bakken og et mangfold av kulturelle ytringer.