Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hillary på egne bein

HVEM: Hillary Rodham Clinton(54). SAK: Middelklassepiken Hillary Rodham fra Chicago tok en omvei på over 20 før hun ble en av USAs viktigste politikere. Nå er det ektemannen Bill Clinton som lever i skyggenes dal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hillary har alltid vært Bills motsetning når det gjelder evnen til å forføre. Hun kan være mekanisk, usjarmerende og svært lite karismatisk. Det Hillary vinner på, er tålmodighet, intelligens og evnen til å tenke langsiktig. Og hun har hele tida vært spådd en lysende karriere som advokat.

Mange mente at Hillary ville blitt en av de yngste, kvinnelige høyesterettsadvokatene i USA - hvis hun ikke hadde møtt Bill.

Etter Hillarys 18 år lange omvei til Arkansas fikk USA i 1993 en førstedame med mer sans for å bygge et mer rettferdig helsevesen enn for å blomsterdekorere Det hvite hus. Der gikk hun på en kraftig smell mot en kongress som ikke var moden for så radikale forandringer som Hillary ønsket seg. Og for å overdrive litt: Siden måtte Hillary bruke mesteparten av tida til å fronte Bills latterlige utenomekteskapelige eskapader, Paula Jones og Monica Lewinsky.

Mot alle odds: Mot alle odds gikk hun til valg som senator for en delstat hun knapt nok hadde bodd i. Hun lot Bill seile sin egen sjø og overlot enkelte førstedameplikter til datteren Chelsea. Det konservative Amerika, som avskydde Hillary for hennes selvstendighet, og det liberale Amerika, som avskydde Hillary for å bli hos en mann som ydmyket henne, var ingen lett match. New York, med sine svært konservative innbyggere i nord og meget liberale og kritiske byboere i New York City, var ikke stort bedre.

Hillary fikk så mye pepper under valgkampen at det var en bragd å beholde smilet - og ikke minst å vinne en overlegen seier 7. november 2000.

- Det har tatt sekstito valgdistrikt, seksten måneder, tre debatter, to motstandere og seks svarte buksedrakter å få meg hit, sa Hillary Rodham Clinton da seieren var et faktum.

Katastrofen: Etter terroraksjonen mot World Trade Center 11. september har Hillary vist at hun holder det hun lovet. Hun ankom i helikopter dagen etter at nesten 3000 mennesker ble begravd under stein og betong.

- Opplevelsen overgikk alt jeg hadde sett før eller innbilt meg om katastrofer. Jeg var totalt uforberedt på det jeg fikk se, sa Hillary.

- Min jobb nå er å sørge for at disse menneskene ikke døde forgjeves, og å gjøre alt som kan gjøres for å beskytte New York mot noe liknende i framtida. Og ikke minst å gjenoppbygge New York, sa senatoren.

Krisehjelp: To dager etter katastrofen var det en oppstemt Hillary Clinton som sammen med New Yorks andre senator, Charles Schumer, vandret ut fra Det ovale kontor i Washington med løfter fra president George W. Bush om krisehjelp på 180 milliarder kroner, til New York.

Noen få, men innflytelsesrike republikanere i Kongressen, satte seg på bakbeina. Dermed måtte Hillary bruke alt hun har lært om korridorpolitikk og politisk slalåmkjøring i det amerikanske senatet.

Da Senatets leder, Tom Daschle, og flere av hans støttespillere banket på døra til lederen for Representantenes hus, Dennis Hastert, holdt Hillary seg borte. Årsaken var at Hillary Clinton fremdeles er omstridt blant de mest konservative, og Hillary satte sin egen person til side for menneskene hun har satt seg fore å hjelpe i New York. Og hun lyktes.

Hillary har vunnet på det som mange anser som hennes evne til ikke å sette sin egen person i sentrum.

Selv om starten på senatorkarrieren var så elendig den kunne få blitt, med Bill Clintons kontroversielle benådninger i siste liten og med statlig porselen i flyttelasset til den eksklusive forstaden Chappaqua, fikk hun etter hvert en slags politisk rockestatus.

Hun ble en severdighet på Capitol Hill.

Men så ble det stille. Mange lurte på om Hillary var blitt tannløs.

Ikke tomme løfter: Ett år tidligere hadde hun lovet å brette opp ermene og jobbe hardt for tilliten velgerne hadde gitt henne. Så langt har Hillary vist at det ikke var tomme løfter. Før 11. september gjorde Hillary seg respektert i Senatet.

Hun arbeidet hardt, kom tidlig og gikk seint. Hun fikk ry på seg for å sette seg godt inn i sakene på dagsordenen, og har fått gjennom viktige saker som forholdene for lærere i New York.

- Hillary er smart. Hun lærer seg Senatets skikk og bruk og viser ydmykhet for de gamle ringrevene. Hun vet at mange ønsker henne som en opprører og en person med uortodokse synspunkter, men hun vet at slike personer ikke er så effektive. Hillary vil få ting gjort. Og det kommer hun til å klare, sa en av USAs mektigste kvinner, Sheila Wellington i den uavhengige organisasjonen Catalyst, til Dagbladet for et drøyt år siden.

Test: Angrepet på World Trade Center er blitt testen på hvordan Hillary takler sin rolle som senator for de åtte millionene som bor i New York City. Så langt har hun vist at hun ikke bare kan brette opp ermene, men at hun kan spillet som må til på Capitol Hill. Og hun har klart å vise medfølelse, være i gatebildet og å trøste brannmenn og ofre etter terrorhandlingen uten å ta fra dem oppmerksomhet.

Vi sto nær Hillary flere ganger i ukene etter terrorhandlingen. Sammen med Bill, som gikk bak sin kone, var hun til stede i gatebildet.

Ansiktet hadde sluppet det litt stive smilet. Hillary var et ekte medfølende menneske blant de ulykkelige. Og hun hadde bare godord å si om sin tidligere rival og erkefiende, borgermester Rudy Giuliani. En meningsmåling viste i oktober i fjor at hele 59 prosent av New Yorks velgere synes Hillary gjorde en god jobb.

Kritikk: Noen mener Hillarys lovprising av president George W. Bush har gått over streken. Den konservative kommentatoren William Safire i den liberale avisa New York Times beskylder nå blant andre Hillary for å være konfrontasjonssky.

Det har ikke kommet mange protester fra henne mot presidentens militærdomstoler for terrorister.

Safire, som skrev taler for Richard Nixon, angriper nå president Bush for å sette konstitusjonen til side og nekte ikke-amerikanske borgere som tiltales for terrorisme, offentlig rettssak med det innsynet det sikrer. I fryktens klima er det få demokrater som vil framstå som liberale.

Dermed får justisminister John Ashcroft og president Bush enorm støtte til innskrenkninger av det demokratiet de mener de forsvarer.

Og så langt har ikke Hillary hevet stemmen nevneverdig.

Hillary Rodham Clinton

  • Født i Chicago, 26. oktober 1947. Hun vokste opp i Park Ridge. Utdannet advokat ved Yale i 1973 og var på lista over USAs 100 mest innflytelsesrike advokater i 1988 og 1991.
  • Var svært aktiv i sin ektemann Bills valgkampanje og en aktiv politisk støttespiller da Bill Clinton ble valgt i 1992. Hun var blant annet arkitekten bak administrasjonens store helsereform som ble stanset av Kongressen.
  • Ble valgt som senator fra New York i november 2000 og ble den første tidligere førstedamen i Senatet.
Homofile: Nå slåss hun for at erstatning til terrorens ofre også skal tilfalle homofile samboere. Og for at familiene til illegale immigranter kan søke erstatning uten å bli deportert.

Og mens Hillary har plantet sine politiske bein i New York og på Capitol Hill, skriver Bill taler. Nylig fikk han 200000 dollar for en tale på vestkysten. Det er ny rekord i USA.

Selv Årets mann, Rudy Giuliani, som nylig gikk av som borgermester i New York, får «ikke mer enn» 100000.

Hillary får sin senatorlønn og holder taler gratis. De 81 millioner kronene hun har fått for å skrive sin biografi, kommer i tillegg.

N år den kommer, får vi kanskje et innblikk i maktmennesket Hillary og USAs mest gåtefulle ekteskap.

MEKTIG: Hillary Rodham Clinton er blitt en av USAs mektigste politikere. Hun er nå en av USAs mest populære senatorer og er kjent for effektivt politisk arbeid på Capitol Hill.
<B>PENGEMASKIN: Bill Clinton soper innn penger for sine foredrag. Men han står i konas skygge politisk.
I GATA: Hillary Clinton var blant de første politikerne ute i gatene for å trøste ofrene etter terroraksjonen 11. september.
Hele Norges coronakart