(Dagbladet): En heftig avsløring i New York Times har utløst sjokkbølger i USA.

Skandalen involverer det kanadiske selskapet Uranium One, en russisk investor, det amerikanske utenriksdepartementet og stiftelsen til Hillary og Bill Clinton - The Clinton Foundation.

«Etter hvert som russerne gradvis tok kontroll over Uranium One gjennom tre separate transaksjoner fra 2009 til 2013, gikk det en pengestrøm til The Clinton Foundation», skriver avisa.

Uransalget har skapt overskrifter tidligere, og akkurat hvor store summer det er snakk om i denne omgangen, er ikke enkelt å bevise.

Men ifølge New York Times kan over 30 millioner i donasjoner til The Clinton Foundation spores tilbake til personer med en eller annen tilknytning til Uranium One, og salget av selskapet til det russiskeide atombyrået Rosatom.

Pengestrømmen Saken, som New York Times gjengir i sin helhet her, kan oppsummeres med følgende punkter:

• Det kanadiske selskapet Uranium One eide urangruver i USA og Kasakhstan. Deres uranminer i USA utgjør tjue prosent av landets uranressurser, som kan brukes til atomvåpen og anses som en viktig ressurs for USA.

Slik fikk russlands atombyrå kontroll over selskapene, og 20 prosent av USAs viktige ran:

• Russlands statseide atombyrå Rosatom kjøpte i 2009 17 prosent av aksjene i Uranium One.

• I 2010 ønsket atombyrået å kjøpe seg opp til 51 prosent. For å bli majoritetseier, var de avhengig av godkjennelse fra en spesialkomité som inkluderte det amerikanske utenriksdepartementet, som på det tidspunktet ble ledet Hillary Clinton.

• Investorer i Uranium One donerte penger til stiftelsen The Clinton Foundation (en non-profit stiftelse startet av Bill og Hillary Clinton) fra 2005 til 2011.

• I januar 2013, til tross for løfter om det motsatte, kjøpte Rosatoms datterselskap opp 100% av Uranium One. Avtalen gjorde Rosatom til en av verdens største uranprodusenter, og tok Putin ett skritt nærmere hans mål om å kontrollere store deler av den globale forsyningskjeden av uran.

Og her kommer Hillary Clinton inn:

• Hun ble tvunget til å være åpen om alle donasjoner til stiftelsen før hun ble utenriksminister. Men ifølge New York Times avsløringer, unnlot hun å fortelle om millioner av kroner donert av styreformannen i Uranium One.

- Ingen bevis Ikke uventet avviser Hillary Clinton og hennes organisasjon alle anklager:

-Det er aldri blitt framlagt noen form for bevis som støtter teorien om at Hillary Clinton tok beslutninger som utenriksminister for å støtte interessene til donorer som har gitt penger til The Clinton Foundation, sier Brian Fallon, talsperson for Hillary Clintons presidentkampanje.

New York Times presiserer at de ikke kan bevise at donasjonene påvirket beslutningene rundt uranavtalene direkte, men sier at donasjonene belyser det etiske dilemmaet The Clinton Foundation står overfor:

«Det styres av en tidligere president som har vært svært avhengig av utenlandske donasjoner for å samle inn 250 millioner dollar, samtidig som hans kone var med og styrte USAs utenrikspolitikk som minister, med kontroll over beslutninger som potensielt kan slå positivt ut for stiftelsen donorer».

- Bekymret I ei tid da forholdet mellom Washington og Moskva begynner å nærme seg slik det var under den kalde krigen, er en rekke eksperter bekymret over kontrollen Putin nå har over verdens uranproduksjon.

- Burde vi være bekymret? Absolutt. Ønsker vi at Putin skal ha monopol på uran? Selvfølgelig ikke. I dagens klima ønsker vi ikke å være avhengig av Putin på noe område, sier tidligere USAs tidligere ambassadør til Russland, Michael McFaul, til New York Times.