Hils Kjell Inge, da!

Det påfallende med gårdagens møte i Aksjesparerforeningen er alle de som ikke var til stede. Maktesløse og tause aksjonærer måtte ta til takke med dårlige Røkke-vikarer mens hovedpersonen selv fortsetter sitt raid mot Aker RGI.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I bakgrunnen sitter nervøse norske banksjefer. De biter negler. Og håper han lykkes med å selge ut norske arbeidsplasser! Inger-Johanne Røhmer har satt seg på plassen bak Borger A. Lenth. Holdningen er rak, blikket strengt og minen stram. Mannen som ikke tør møte henne - og de 1400 andre småaksjonærene i Aker RGI - befinner seg få kvartaler unna SAS-hotellet. Kjell Inge Røkke takket nei til å komme på Aksjesparerforeningens oppklaringsmøte.

- Han burde vært her. I hvert fall for sitt eget im..., hva er det nå det heter, sier en grønnkledt eldre aksjonær.

- Image, ja, svarer en annen. Det var nå han hadde sjansen til å vise hvem han er.

Inger-Johanne retter på den røde hatten, strekker hals bak bedriftsforsamlingens formann Borger A. Lenth og vurderer nøye Røkkes vikarer fra Aker RGIs konsernledelse: Trond Westlie og Bengt Rem. De som kunne svart på aksjonærenes spørmål er nemlig ikke der. Ikke Røkke. Men heller ikke næringsminister Lars Sponheim. Ikke LO-sjef Yngve Hågensen. Og ikke topplederne i de bankene som har finansiert Røkkes raid mot Aker RGI.

Røkkes raid mot Aker hadde nemlig ikke vært mulig uten norske bankers støtte.

Sparebanken NOR har stått helt sentralt. I en årrekke støttet banken romsdalingens mange og kapitalkrevende affærer. Sparebanken NOR og Kjell Inge Røkke fant tonen.

Så trengte Røkke mer penger, mye mer. I forsøket på å overta resten av aksjene i Aker RGI gikk turen til landets største bank. Statseide DnB tente på tanken.

Ifølge Dagens Næringsliv er de to til sammen villige til å spa opp vel fem milliarder kroner. De har finansiert et oppkjøpstilbud på 120 kroner per aksje. Det første budet på 111 kroner var ment som en prøveballong. Det hele et ledd i Røkkes velregisserte spill, mener Dagens Næringsliv.

Det er et skjebnefellesskap: Bankene og Røkke, Røkke og bankene.

De enorme lånesummene er godkjent på øverste hold.

Men ikke uten betingelser. Pengene skal betales raskt tilbake, så raskt at det i realiteten vil være umulig uten å slakte Aker RGI. Deler av virksomheten må selges nå, andre deler kan vente noen måneder.

Gjennom beslutninger i bankenes styrerom sørger banksjefene i de statlige bankene for at norske arbeidsplasser selges ut. Kåre Willoch er en av få som har reagert. Han forbauses over at bankene finansierer en operasjon som innebærer fare for at norske arbeidsplasser forsvinner.

-Oppkjøpet til Røkke burde medføre en debatt om bankenes oppgaver og roller, både på grunn av den finansielle risikoen og faren for at norske arbeidsplasser forsvinner, sa Willoch til Dagbladet i forrige uke.

Inger-Johanne holder fortsatt hodet rakt. Hun bare rister svakt på hodet når Trond Westlie og Bengt Rem ikledt bekymrete rynker i panna besvarer alle spørsmål med å lese opp fra pressemeldinger, styrevedtak og kvartalsrapporter. Bare én gang får aksjonærene det Aksjesparerforeningens mann konstaterer er rene ord for penga: «Får vi den riktige prisen er alle våre selskaper til salgs.»

I andre land er fenomenet kjent: Kreative investorer kjøper selskaper med underliggende verdier som ikke kommer til sin rett i børskursen. Godt støttet av banker og andre finansinstitusjoner sikrer de seg full styring. Deretter selges selskapene bit for bit. Lønnsomme og ulønnsomme biter byttes i penger. Verdiene realiseres.

Bankdirektørene Sverre Høegh Krohn i Sparebanken NOR og Svein Aaser i statseide DnB bestemmer skjebnen til tusenvis av Aker-ansatte. Samtidig skreller de vekk småaksjonærene.

Det er et høyt spill. Sjefene i Sparebanken NOR og DnB vet det. Går det galt, blir det rabalder i bankpalassene.

For Krohn og Aaser er det bare én løsning: Røkke må vinne det endelige slaget om Aker RGI. Alle tre er avhengige av at Røkke lykkes.

Strategien er åpenbar: Ved å hjelpe Røkke til 90 prosent eierskap i Aker RGI, sikrer de ham full kontroll. Nitti prosent eierskap betyr blant annet fri tilgang til konsernets kasse. Konsernbidragene skal sørge for at bankene får det de har krav på i henhold til tidligere og nåværende låneavtaler.

Sammen skal de tre hjelpe hverandre med å få hendene ned i pengeskrinet.

For å være sikre på å lykkes må alle nei-mennesker ut, de resterende aksjonærene må fjernes med makt og selskapet tas av børs. På den måten holdes også kritiske journalister og finansanalytikere på en armlengdes avstand.

Inger-Johanne slapper av i kroppen og for første gang tillater hun seg et lengselsfullt blikk mot døra.

- Har du mange aksjer i Aker RGI?

- Ja, smiler Inger Johanne.

- Vil du si nei til Røkke?

- Jeg tror det blir nei, ja. De folkene sa jo ingenting. De satt jo bare der og leste. Og så snakket de så lavt, påpeker hun og fortsetter:

- Ikke at det har så mye å si hva jeg gjør. Han kan jo tvinge oss etterpå uansett.

- Har du tenkt noe på arbeidsplassene som er i fare?

Inger-Johanne Røhmer ser forundret opp.

- Nei, du, i grunnen så har jeg ikke det.

Aksjesparerforeningens leder Gunnar Jørgensen mangler fortsatt de fleste svarene. Likevel er han fornøyd med møtet. Det var viktig å få fram helheten, sier han. Aker RGIs Trond Westlie og Bengt Rem går forbi - på vei mot døra. Gunnar Jørgensen nikker og roper:

- Hils Kjell Inge, da!