Hilsen Charles

Prins Charles nekter å la seg kneble av konstitusjonell praksis og overivrige PR-medarbeidere. Han er frittalende dissident. Og stolt av det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Mark Bolland hadde en vanskelig oppgave da han i 1996 ble engasjert som prins Charles\' personlige sekretær. Han skulle gjør Storbritannias tronarving spiselig for media, og bygge opp elskerinna Camilla Parker Bowles som en verdig hustru. Bolland arrangerte det første offisielle bildet av paret, og dirigerte pressen dit kongehuset ville. Få er i tvil om at han lyktes.

MEN DET VAR ett punkt som gjorde Bolland bekymret: Prins Charles nektet å holde munn. I stedet skrev han dagbøker fra sine reiser, og delte dem ut til kanskje 40 venner og bekjente. Han beskrev kinesiske diplomater som «forskrekkelige gamle voksdukker» og boikottet en middag med Kinas tidligere leder Jiang Zemin i 1999. I tillegg sukket han over at han ikke lenger fikk fly første klasse til Hongkong. «Slik er imperiets ende,» noterte han i dagboka. Søndag ble det kjent at han sendte et firesiders brev til statsminister Tony Blair og ba ham stoppe masseslakting av storfe da munn- og klovsyken raserte landsbygda i 2001. I stedet anbefalte han en storstilt vaksinasjon. Han avslutter brevet med å takke Blair for at han er rede til å samtale med en «vims» som «blander seg inn politikken». Vennlig hilsen Charles.

TIL SAMMEN åtte av prins Charles\' dagbøker ble lekket til «Mail on Sunday». Bare én er blitt trykket. Sist uke gikk prins Charles rettens vei for å hindre publisering av de resterende sju. Hoffets advokater ville at saken skulle gå for lukkede dører, men tapte. I stedet ble rettssaken som manna fra himmelen for pressen. Mark Bolland, som nå driver sitt eget PR-byrå, vitnet for «Mail on Sunday» mot sin tidligere sjef. Pressen fikk servert tronarvingens politiske ytringer på sølvfat. Dermed har et spørsmål dominert kommentarsidene i britiske aviser siste uka: Er det et problem for demokratiet at en tronarving ønsker å påvirke en valgt regjering? Labours parlamentsmedlem Stephen Pound er klar: -   Vi betaler en person for å ta tannkrem på tannbørsten hans. Han holder seg borte fra politikk. Det er avtalen, sier han. Kommentator Ben Macintyre skriver i «The Times» at prins Charles bør si fra seg arveretten til tronen hvis han vil påvirke politikken. Så kan han heller stille til valg som parlamentsmedlem fra Windsor.

MEN ET FLERTALL av britene mener prins Charles ytringer er uproblematiske, ifølge «Daily Telegraph». Faktisk er det mange som roser Charles for å være prinsippfast og blåse et friskt pust inn i en britisk politisk debatt. Så lenge han holder seg partipolitisk nøytral. Journalist Simon Jenkins skriver at hans beskrivelse av kinesiske diplomater faktisk er ganske treffende.Britene tar med andre ord prins Charles\' meningsytringer med stor ro. Steinansiktet til mora, dronning Elizabeth II, er kanskje like beryktet som Charles\' taletrang. Men når Charles blir konge, må politikken legges til side. Det har mor gitt klar beskjed om.