Hipp himmel

Hvis himmelen fantes, ville det vært trangt på rommet til Elvis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det siste spørsmålet i intervjuspalten «Goddag» har vært det samme hver lørdag siden Magasinet ble lansert for seks år siden: Hvis himmelen fantes, hva hadde du likt at gud sa i det du ankom?Noen har stusset over at troløse Dagbladet, som insisterer på at religion er en privatsak, avkrever svar om folks gudsbilde. Men nøkkelordet er selvfølgelig «hvis». Ateister og agnostikere kan også leke seg med det for dem hypotetiske spørsmålet uten å gå på akkord med sin manglende tro. De færreste er så nøkterne at de avviser hele problemstillingen.Det unike materialet har fristet religionhistoriker Ingvild Gilhus ved Universitetet i Bergen til å analysere svarene og konstatere at nordmenns forestillinger om gud har endret seg dramatisk de siste par tiår. Blant annet synes påfallende mange å tro at gud har inngående kjennskap til deres verdslige liv.

Om gud ikke lenger anses allmektig, er han i hvert fall allvitende; særlig når det gjelder intervjuobjektenes store idoler. Ikke rent få blir ønsket velkommen til en jamsession med Jimi Hendrix, eller inn på soverommet til Elvis. Tatt i betraktning hvilken tilstand de to legendene forlot verden i, synes det som folk ikke er innstilt på et kontemplativt og edruelig liv etter døden. I himmelen skal det være fest, om ikke akkurat den festen kirken forbereder menigheten på. Ettersom spalten har levd i seks år, har potensielle intervjuobjekter hatt god tid til å formulere et oppfinnsomt svar. Mens de kan svare i hytt og vær på resten av spørsmålene, har de som regel en velformulert punchline som også sier noe om hvordan de ønsker å bli oppfattet. De fleste synes å ha forhåpninger om at gud mener det var på høy tid at de kom, underforstått de har levd lenge på jorden, men har vært etterlengtet i himmelen. Mange håper også at gud vil sende dem i retur. Som Timbuktu synger: Alle vil til himmelen, men ingen vil dø.Likevel er svarene ganske like, sier Ingvild Gilhus til «På Høyden», nettavisen for Universitetet i Bergen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer