Hisser til borgerkrig i Irak

Al-Qaida-inspirerte grupper trapper opp terroren i Irak for å destabilisere landet ytterligere og føre borgerkigen i Syria over på irakisk territorium.

KOORDINERTE ANGREP: Slik så det ut ett av 17 stedene som ble utsatt for terrorangrep i Irak i går. Dette bildet er fra Bagdad.  Foto: EPA/AHMED ALI/NTB SCANPIX
KOORDINERTE ANGREP: Slik så det ut ett av 17 stedene som ble utsatt for terrorangrep i Irak i går. Dette bildet er fra Bagdad. Foto: EPA/AHMED ALI/NTB SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gårsdagens 17 angrep i Bagdad og flere byer i det sørlige Irak, som førte til minst 65 drepte og rundt to hundre skadde, er de verste på to år. De var koordinerte, rettet mot sjiamuslimer og fant sted i morgenrushet.

Ville jobbe - ble drept
I den sjiamuslimske Sadr-bydelen i Bagdad kjørte en varebil bort til ei gruppe dagarbeidere som håpet å bli plukket opp, slik at de kunne tjene noen sårt tiltrengte kroner. Ifølge øyenvitner valgte sjåføren ut fem menn som satte seg inn i bilen, mens han gikk ut og ba dem vente litt. Rett etter eksploderte ei bombe i varebilen og drepte dagarbeiderne og flere andre som sto like ved.

-Eksplosjonen var som et tordenskrall, sa drosjesjåføren Ali Khalil som brakte to av de skadde til et sykehus i nærheten.

Verste på sju år
Irak opplever nå sin verste tid siden 2006. Denne måneden er over 800 mennesker blitt drept i terroraksjoner, mens tallet de fire siste månedene er 3000. De aller fleste tilhører sjiaretningen i islam.

Den voldsomme opptrappingen av volden i Irak, er et forsøk på å underminere den sjia-dominerte irakiske regjeringen, men har også sammenheng med borgerkrigen i nabolandet Syria. Terrorgruppa al-Qaida i staten Irak har også etablert seg i Syria under navnet al-Qaida i staten Irak og i Levanten. Gruppa står bak en rekke blodige angrep i Syria.

Mange har dobbelt medlemskap i de to «organisasjonene» og krysser den porøse grensa mellom Syria og Irak. I de sunnimuslimske områdene i Irak kan de søke tilflukt, trene og delta i terroraksjoner mot sjiamulimske mål også på irakisk territorium.

Hizbollah medvirker
Iranske revolusjonsgardister, og spesielt den sjiamuslimske Hizbollah-militsens militære engasjement på Bashar Assads side, har fått mange sunnimuslimske syrere til å akseptere al-Qaida-nærværet i Syria. Men dette har også spredt seg til Irak, der det sunnimuslimske mindretallet frykter å komme under total kontroll av det sjiamuslimske flertallet.

Dermed har de al-Qaida-tilknyttede gruppene «lettere arbeidsforhold» også i Irak.

Al-Qaida i Irak har styrket seg kraftig de siste månedene, noe ikke minst aksjonene mot Abu Ghraib- og Taji-fengslene rett etter midnatt 22. juli viste. Fengslene ble angrepet med bombe-og rakettkastere, av selvmordsbombere og med automatvåpen. 800 fanger klarte å flykte, deriblant flere høytstående al-Qaida-tilknyttede folk. 349 skal ifølge statsminister Nouri al-Maliki ha blitt tatt til fange igjen, men dette tallet er ikke bekreftet.

Hjelp innenfra
Det som imidlertid er mer interessant, er at al-Maliki sa at fangevoktere som støtter den militante sjiamuslimske lederen Muqtada al-Sadr var involvert i flukten.

Islamisten al-Sadr leder den såkalte Mahdi-militsen som kjempet mot sunnimuslimske grupper i Irak fram til 2008. Al-Sadr har tusenvis av soldater kampklare.

Det spørsmålet mange stiller seg nå, er hvor lenge Mahdi-militsen og andre militante sjiagrupper holder seg i ro, før de går til gjengjeldelsesaksjoner mot sunnibefolkningen i Irak. Det er åpenbart noe slikt al-Qaida i Irak håper på, og faren for at det skal skje, er overhengende.