HØYREBØLGE: Benjamin Netanyahu kan trolig belage seg på et comeback som statsminister i Israel. Foto: EPA/OLIVIER FITOUSSI/SCANPIX
HØYREBØLGE: Benjamin Netanyahu kan trolig belage seg på et comeback som statsminister i Israel. Foto: EPA/OLIVIER FITOUSSI/SCANPIXVis mer

Hissig ordkrig men stor enighet i israelsk politikk

Høyresiden stormer fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyresiden stormer fram i Israel og ligger an til å bli den store vinneren i valget neste uke. Palestinere trekker oppgitt på skuldrene og regner knapt nok med å se forskjell.

Ehud Olmert går om kort tid inn i historien som Israels minst populære statsminister gjennom tidene.

Kadima-politikeren har vært nede på 2 prosent på meningsmålingene, og det var før korrupsjonsskandalen tvang ham til å gå av som partileder.

Kadimas nye leder Tzipi Livni greide ikke å stable en ny koalisjonsregjering på beina, og nyvalget måtte derfor til, ett år før tida. Det vil trolig ende med et comeback for høyrepartiet Likud og tidligere statsminister Benjamin Netanyahu.

Retorikk

For palestinerne, som slikker sårene etter de israelske bombetoktene over Gazastripen, vil et politisk maktskifte ikke nødvendigvis bety stort fra eller til.

Retorikken er langt på vei det eneste som skiller de israelske partiblokkene, politikken de står for er heller lik, sett med palestinske øyne.

Historien viser at det har vært bygd vel så mange ulovlige bosetninger og veier i de okkuperte områdene under Arbeiderpartiet, som når høyresiden har styrt.

Historien har også vist at det er innledet like mange blodige militæroffensiver, og likvidert like mange palestinske ledere når Arbeiderpartiet har hatt regjeringsmakt.

Den siste militæroffensiven mot Gazastripen, som kostet over 1.300 palestinere livet, hundrevis av dem barn, ble ledet av forsvarsminister og arbeiderpartileder Ehud Barak.

Han fikk full støtte fra Kadima, som i valgkampen har truet med utenomrettslige henrettelser av Hamas-ledere.

Ikke entydig

Selv om Likud-leder Benjamin Netanyahu framstår som en lite kompromissvillig forhandlingspartner for palestinerne, har de ikke glemt at det var han som sørget for at byen Hebron på Vestbredden kom under palestinsk styre sist han var statsminister.

Tilbaketrekningen av israelske bosettere og soldater fra Gazastripen i 2005, var det daværende Likud-statsminister Ariel Sharon som beordret.

Den samme Sharon saboterte rett nok Mitchell-komiteens fredsinitiativ i 2001, men med god hjelp fra Arbeiderpartiet som da var med i regjeringen.

Sharon sørget også for at Bush-administrasjonens såkalte veikart aldri ledet til noen fred, men heller ikke den avtroppende sentrum-venstreregjeringen har de siste tre årene bidratt stort i så måte.

- Tomme ord

- Vi må ikke la oss lure til å tro at Livni og Barak er moderate, advarer den israelske kommentatoren Gideon Levy.

Bare retorikken skiller dem fra Netanyahu, mener han, og får støtte fra den israelske fredsbevegelsens grand old man, Uri Avnery.

- Ingen av dem tilbyr noen fredsplan, bare tomme ord, konstaterer Avnery.

Alle de tre vil «eliminere» Hamas og selv velge forhandlingspartner på palestinsk side, alle vil de diktere hva det skal forhandles om og hvilke vilkår palestinerne først må oppfylle.

Ingen av de tre vil avvikle bosetningene på Vestbredden, slik FN krever, og ingen av dem lover fredsforhandlinger med Syria. Alle truer de derimot med å bombe Iran dersom landet fratar Israel atomvåpenmonopolet i regionen.

- Det de tre partiene og deres ledere har til felles, er mye viktigere enn det som skiller dem, mener Avnery.

Om Likud, Kadima og Arbeiderpartiet finner sammen i en samlingsregjering etter valget, vil det derfor ikke overraske noen.

(NTB)