Historie på teip

NEW YORK (Dagbladet): «Jeg er ingen skurk,» erklærte en presset og desperat president Richard Nixon på TV i 1974. Da var han en ferdig mann. Folket trodde ikke det de hørte og så. Nixons egne lydbånd har vist at folket gjorde rett i det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter Nixon har ingen presidenter tatt seg selv opp på lydbånd, verken hemmelig eller i åpenhet. Men både John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson gjorde utvalgte opptak på sekstitallet. De offentliggjøres i to av høstens amerikanske bøker.

  • I dag blir nesten alt den amerikanske presidenten foretar seg tatt opp på video. De siste ukene har reportere og etterforskere sittet rødøyd foran TV-skjermer og lett etter uttalelser som kan avsløre at president Bill Clinton deltok aktivt i ulovligheter under pengeinnsamlingen foran valgkampen i fjor. Haugen av Clinton-videoer har vist seg å være mye kjedeligere enn både John F. Kennedys opptak av diskusjonene i den indre kretsen av rådgivere under Cuba-krisen i 1962, og Lyndon B. Johnsons «Greatest Hits» i form av opptak av samtaler og telefonsamtaler i månedene etter drapet på Kennedy i 1963 og fram til høsten 1964.
  • På Richard Nixons lydbånd blir tilhørerne deltakere i en springende, ukonsentrert og vulgær samtale mellom konspiratører som utpønsker nedrige planer. På Kennedys bånd fra møtene i gruppa som ble kalt for «Ex-comm», blir tilhørerne deltakere i beslutningsprosessen i den aller innerste krets etter oppdagelsen av sovjetiske atomraketter utplassert på Cuba. Redaktør Barry Gewen i New York Times Book Review skriver at diskusjonen i «Ex-comm» ofte «framstår som renskåret platonsk, og like avkledd som katekismen». «Det er slik vi vil våre ledere skal te seg.»
  • Kennedys militære rådgivere var like ved å kalle presidenten en feiging fordi han tvilte seg fram til å velge blokade framfor bombing for å vinne tid og gi Krustsjov anledning til å trekke våpnene tilbake. Cuba-krisen var menneskehetens farligste enkeltepisode, og Kennedy-båndene forteller hvor nær katastrofen var med 92 millioner amerikanere i den umiddelbare faresonen i tilfelle en atomkrig.
  • Fram fra disse båndene stiger det motsatte av en skurk, nemlig en Lincoln-aktig Kennedy, ensom, melankolsk og innbitt standhaftig. «Lørdag den 27. oktober (1962) er høyst sannsynlig det fineste øyeblikket i John F. Kennedys offentlige virke,» skriver forfatterne Ernest R. May og Philip D. Zelikow som har tydet og tolket de frigitte båndene som var absolutt lo-fi.
  • Etter drapet på Kennedy overtok en av de mest fascinerende personer som har sittet i presidentembetet, texaneren Lyndon B. Johnson. Fram fra disse båndene stiger nemlig en mann som både er blendende og frastøtende på samme tid. Han hadde energi som en vulkan, monumentale ambisjoner og store visjoner, samtidig som han var enormt smålig, overfølsom for den aller minste kritikk og paranoid i forhold til sine rivaler i og rundt Kennedy-familien.
  • Han overtok makten i et av de svarteste øyeblikk i amerikansk historie, og brukte den til å drive, lokke og true gjennom lovgivning av historiske dimensjoner. Deretter ble han valgt med et av historiens største valgskred i 1964. Men da hadde han manøvrert og brukt all sin hestehandlerkløkt for å unngå å få Robert Kennedy som visepresidentkandidat.
  • Det er mens disse båndene blir tatt opp, i august 1964, at grunnlaget for den amerikanske opptrappingen i Vietnam blir lagt etter episoden i Tonkin-bukta. Johnson framstår som mye mer tilbakeholden enn både hans egne rådgivere og nyhetsmediene på den tida. De krevde opptrapping etter at nordvietnamesiske patruljebåter hadde skutt på et amerikansk krigsskip. Men valget var bare måneder unna, og Johnson ville ikke ta sjansen på å framstå som svak. Det kostet ham hans andre presidentperiode og en større plass i historien. Og mange tusen amerikanske og vietnamesiske soldater livet.
  • Clintons hjemmevideoer blir kjedelige greier målt mot 60-tallets «Greatest Hits» fra Det hvite hus. Men også for dem gjelder det at «evig eies kun det teipte».