Historiefortelleren

Navn: Gunnar StaalesenAlder: 53Yrke: Forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Han liker ikke å sette sine forfatterkolleger i båser. Og hvem vet, kanskje er det fordi han er bergenser at han opplever den etter hvert langvarige debatten om kriminallitteratur og innkjøpsordninger som noe provinsiell. Likevel har han bidratt til ordskiftet her i avisa. Seinest i går, da han nok en gang nektet å regne kriminallitteratur som enten «høyverdig» eller «underlødig».
  • Som har solgt i flere titalls tusen eksemplarer. Og som muligens er i overkant mettet av historier. Men for noen av oss er Staalesen tilgitt å skrive og mene nesten hva han vil. For han skapte Varg Veum.
  • Det er fristende å tolke Gunnar Staalesen dit hen at leseren fortsatt er i sin fulle rett til å avgjøre sin egen opplevelse av hva som er gode bøker, uavhengig av papirkvalitet og bokklubbenes haussing av de hippeste forfatterne. Det er dessuten lett å forstå hva den vennlige bergenser mener. I en anmeldelse av hans «1999. Aftensang», som inngår i hans voluminøse og godt solgte bergenskrønike, het det at «gåten løses, men litterært-stilistisk når Staalesen høyere i sine kriminalromaner».
  • I denne sjangeren har han da også vært en av våre desidert beste forfattere de siste 25 år eller så. Med sin noe forhutlede og forhenværende sosionom Varg Veum, som ikke var uten likhetstrekk med Philip Marlowe, men som manglet dennes kynisme, skrev Staalesen seg inn i hjertene til oss som elsker krim. Ikke alltid på grunn av intrigen, men i hvert fall fordi han manet fram for oss en helstøpt skikkelse; med et navn til å skremme småbarn med og en livsførsel i krysningen mellom vestlandsk puritanisme og rein rock'n'roll.
  • Gunnar Staalesen har ellers puslet med mye annet til publikums glede. Når han guider turister gjennom Bergen, og det har han gjort i nesten en mannsalder, er det en festforestilling hver eneste gang. Med gode historier som bringer lytterne bortenfor sjablongen om hva som er ekte bergensk. Han drev også i mange år med informasjonstjeneste på vegne av byens stolte teater, Den Nationale Scene. Og der dramatiserte han Amalie Skrams «Hellemyrsfolket» til hennes 150 årsdag.
  • Og denne fortellingen slapp aldri taket i Staalesen. Han fortalte om Skrams fortellinger til alle som ville høre på og til hver eneste journalist som av ulike grunner intervjuet ham. Denne besettelsen ga ham også inspirasjon til hans hundreårskrønike om folk og røvere i Bergen og omegn.