- Historien får dømme meg

BORG, LOFOTEN (Dagbladet): - Da jeg drev min valgkamp for å bli president, ville noen ha meg til å unnskylde meg for folket, forteller Mikhail Gorbatsjov til Dagbladet i et eksklusivt intervju. - Men hvorfor skulle jeg det? Jeg har holdt fast ved de samme tankene og idealene fra første til siste stund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I ettertid er det lett å si at mye skulle vært gjort annerledes, men i min posisjon måtte jeg først og fremst ta hensyn til det faktum at historien ubønnhørlig strømmer i én retning, sier Gorbatsjov.

Før Sosialistinternasjonalen kom sammen i Oslo for blant annet å diskutere globaliseringen, hadde Mikhail Gorbatsjov vært i Lofoten og gjort det samme. Den tidligere statslederen camperte sammen med sin hustru i en rorbu, omgitt av måkeskrik og duften fra fisk som tørket på hjeller.

- For å utvirke forandringer, må man enten stille seg på tvers av strømmen, noe som ikke kan føre til annet enn katastrofer, eller man må handle i strømretningen, og benytte de mulighetene som foreligger. Det mener jeg at jeg gjorde. Jeg overlater til historien å dømme. Selv sover jeg godt om natta.

I hjemlandet er han ytterst mislikt, og kommer knapt til orde i massemedia. Dagens politikere har gjort ham til noe nær dissident, mens folket gir ham skylden for sine vanskeligheter.

Viljestyrke

I historiebøkene har han allerede fått æren av å ha bevirket avslutningen av den kalde krigen og Berlinmurens fall.

På nært hold gir Sovjetunionens første og siste president et inntrykk som fullt ut samsvarer med den rollen han påtok seg. En intens intellektuell kapasitet og en voldsom viljestyrke stråler ut av ham. Han snakker, går og geberder seg som et tog, et tanke- og viljetog. Men fanatisk eller skremmende er han ikke. Man skal ikke veksle mange ordene med ham før man oppdager hans humor og varme.

- Avslutningen av den kalde krigen har brakt verdensutviklingen inn i en ny fase, forklarer Gorbatsjov. - Jeg ønsker å minne intellektuelle og beslutningstakere om hvilket ansvar som nå hviler på dem. Selv om globaliseringsprosessen langt fra er ny, har den økologiske situasjonen, informasjonsteknologiens utvikling, finansmarkedene og den ensidige markedsøkonomien brakt menneskeheten til et punkt der det kreves en grunnleggende bevissthetsendring. Vi kan tilintetgjøre oss selv og kommende generasjoner, enten gjennom videre rovdrift på naturen, eller ved å la de rike nasjonene bli stadig rikere, og de fattige fattigere. Det vil med nødvendighet føre til fanatisme, opptøyer og krig.

Demokratisering

- I denne situasjonen virker det som om det er alvorlig mangel på ledere og politikere. Ikke fordi de som har makt er dumme, men de sitter fast i en tenkemåte som ikke passer til dagens utfordringer, sier han
- De forsøker å løse problemene med gårsdagens metoder, noe som vil kunne bli katastrofalt. Også Vesten trenger en perestrojka. Det er bare sludder at markedsliberalismen har vunnet den kalde krigen, ideologisk sludder. Å tvinge hele verden til å leve etter maksimen om den sterkestes rett, er utslag av en ideologi som er like farlig som den kommunistiske. Derfor må også demokratiet demokratiseres.

Da Gorbatsjov i 1986 erklærte at «vi trenger demokrati som vi trenger lufta vi puster i», var det knapt noen i Vesten som tok generalsekretæren i Sovjetunionens kommunistiske parti alvorlig. Hans eget demokratiske sinnelag er ikke vanskelig å få øye på. Midt i sitt engasjerte innlegg noterte Gorbatsjov seg små, diskré tegn fra ordstyreren, og avrundet øyeblikkelig. Hva dette har med demokrati å gjøre? Alt. Demokratiet er først og fremst formaliteter og respekt for spilleregler. Derfor kunne han også tre av som president uten å forsvare seg med våpenmakt.

Fundamentalisme

- Hvis vi får en verden der bare USA bestemmer, der bare den vestlige kulturen regnes som gangbar, forkludres de positive mulighetene globaliseringen også innebærer, fortsetter Gorbatsjov. - Mer enn noen gang tidligere i historien er vi alle avhengige av hverandre. Fattigdommen i de underutviklede landene er ikke deres sykdom, den er en skavank ved de rike landene. Når man bekymrer seg over fundamentalisme hos de fattige, glemmer man den markedsliberale fundamentalismen i Vesten. Kommunismen har med rette tapt historisk. Den benyttet helt utillatelige og grusomme midler. Men dens bærende idealer har ikke tapt. Ingen skal fortelle meg at menneskeheten ikke fortsatt drømmer om rettferdighet og likhet. Dessuten har den øvd varig innflytelse på kapitalismen. Det er arbeiderbevegelsen som har kjempet fram respekten for sosiale retigheter.

Selv om vi nå forkaster kommunismen i Russland, kan vi ikke benekte det faktum at landet, riktignok mot folkets vilje og gjennom grusom undertrykkelse og lidelse, tross alt ble modernisert.

Bondegutt

Gorbatsjov er bondegutten som inntok Kremls trone, og oppfylte kommunistenes drøm om lik sjanse uansett bakgrunn. I Gorbatsjovs «Nye tenkning», som han kaller sitt prosjekt, lever denne drømmen videre som et krav til å ta hensyn til «den menneskelige faktor».

- Perestrojka var selv en del av globaliseringsprosessen. En verden der alle er avhengige av hverandre tillater ikke diktaturer. Den må være åpen, så vel økonomisk som kulturelt og politisk. Det arbeidet vi driver i Gorbatsjov-stiftelsen er en videreføring av denne grunnholdningen. Men nå er det ikke kommunismen som truer, understreker Gorbatsjov. - Vi står overfor trusselen fra en annen og ikke mindre farlig ideologi, markedsliberalismen. Den vil utjevne kulturforskjeller og gjøre hele verden til ett marked, og bare det. Mot dette må vi sette det sivile samfunnet, intellektuelle, journalister, vitenskapsfolk og vanlige tenkende mennesker.

- Som kan gjøre hva?

- De kan skape den nødvendige verdiendringen, den bevissthetsforvandlingen som må til. Et sivilt samfunn som ikke søker økonomisk eller politisk makt, er dessuten forutsetningen for at verdenskulturene skal møtes i dialog, og ikke i konflikt. Jeg tror dette er mulig, for bak globaliseringen ligger ikke bare økonomiske drivkrefter, men også et verdensomfattende og voksende krav om demokrati og menneskerettigheter. Dette er det vi må styrke, og samtidig må vi gi folk økonomisk mulighet og informasjon, slik at de får virkelig medbestemmelse. Det er det vi arbeider for. Gorbatsjov-stiftelsen skal være spydspiss i et verdensomspennende sivilt samfunn.

- Men har den noen innflytelse i Russland?

- Å ja, i løpet av de siste årene har flere politikere fra Dumaen og til og med enkelte regjeringsmedlemmer deltatt i våre arrangementer og bestilt våre analyser. Hvis de også leser dem, bør de være informert. Vi vil likevel ikke være del av en politisk bevegelse. Jeg sier til alle at når de trer over vår terskel, må de glemme politiske motsetninger og ideologiske oppfatninger. Her er vi ikke interessert i noen form for ideologi eller dogmatisme.

- Vi vet at vi ikke kan finne de endelige svarene på verdens problemer, men vi vil formulere spørsmål basert på en sann forståelse. For bare sannheten kan redde oss.

<B>SMILENDE:</B> I Lofoten møtte en opplagt Mikhail Gorbatsjov både Anker Jørgensen og Kåre Willock.