Historiens første kvinnelige eller svarte president?

Clinton vs. Obama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Hillary Clintons valgkamp er bare en dag gammel, men hun befinner seg allerede midt oppe i et knallhardt kappløp mot Ilinois-senatoren Barack Obama (45) om å bli demokratenes neste presidentkandidat.

Sammenlignet med de andre partirivalene som også har kastet seg inn i valgkampen, er Clinton den mest erfarne, den som har det bredeste nettverket av pengesterke bidragsytere og den som kan spasere inn i Det hvite hus og faktisk vite hva hun går til.

Men den forholdsvis uerfarne Obama tråkker ubeskjedent inn på Clintons enemerker, både når det gjelder å få tilgang på pengestrømmen fra New York og Hollywood, og når det gjelder kampen om stemmene fra svarte og kvinner i USA, skriver The International Herald Tribune.

- Ikke svart nok

Forrige gang Obama hadde noe med Clinton og valgkamp å gjøre, var da han som nylig uteksaminert jusstudent fra Harvard hjalp Bill Clinton til å vinne Illinois. Det var i 1992.

Åtte år senere stilte Obama til valg for Kongressen. Det gikk ikke så bra. Problemet var at Obama med sin lyse hud, hvite mor, kenyanske far, fancy utdannelse og fancy jobb på Chicago University «ikke var svart nok» sammenlignet med sin motkandidat Bobby Rush, et tidligere medlem av Black Panther-bevegelsen.

Fire år senere, i november 2004, slo Obama tilbake og ble valgt inn i Sentatet med 70 prosent av stemmene. Nå sikter han enda høyere.

- Som mange av dere vet, i løpet av de siste månedene har jeg tenkt mye over planene mine for 2008, sa Barack da han mer eller mindre offisielt kunngjorde sine presidentambisjoner på hjemmesiden.

STARTSKUDDET GÅTT: I går annonserte Hillary Clinton sine ambisjoner om å bli president i 2008. Barack Obama har allerede tatt de første formelle skrittene i retning av å stille til valg. Foreløpig ser det ut til at det er mellom disse to kampen skal stå på demokratenes side. Foto: Scanpix
STARTSKUDDET GÅTT: I går annonserte Hillary Clinton sine ambisjoner om å bli president i 2008. Barack Obama har allerede tatt de første formelle skrittene i retning av å stille til valg. Foreløpig ser det ut til at det er mellom disse to kampen skal stå på demokratenes side. Foto: Scanpix Vis mer

I motsetning til andre kandidater før ham med afro-amerikansk bakgrunn har faktisk Obama en sjanse til å bli nominert. Som senator har han stemt liberalt, men han har også samarbeidet med republikanerne i spørsmål om AIDS og prevensjon. Obama markerte også tidlig motstand mot Irak-invasjonen, og advarte mot krig flere måneder før USA gikk inn i Irak i mars 2003.

- Rockestjerna i politikken

Men skal Obama bli USAs første svarte president, spørs det om ikke 45-åringen, født på Haiwaii, oppvokst i Indonesia og hovedsaklig oppdratt av besteforeldrene, må gjøre noen justeringer.

Mellomnavnet Hussein har han for lengst sluttet å bruke. Sigaretten må han mest sannsynlig stumpe. Egne beretninger om hvordan han som tenåring prøvde marihuana og kokain må han stå for.

- Jeg tror du kan si det sånn at jeg var ikke politiker da jeg skrev boka, sa Obama til The New Yorker for et par år tilbake, da han kommenterte sine egne memoarer nedfelt i boken «Dreams From My Father».

Republikanerne i Chicago har lenge sett Obama komme. Og de har fryktet det.

- I republikanske sirkler har vi alltid fryktet at Barack skulle bli rockestjerna i amerikansk politikk, sa republikaneren Kirk Dillard fra en av Chicagos svarte forsteder.

Det var for to år siden. Nå er det Obama som tiltrekker seg flokker av hylende fans i presidentvalgkampen, og hvis bøker ungdommen som ønsker seg til jul.

Historiens første kvinnelige eller svarte president?

Clinton må bevise

I mens må Clinton overbevise at en ny presidentperiode med Clinton vil bringe mer suksess og mindre skandaler og skygger over politikken.

I gårsdagens video lovet Clinton «dristige, men praktiske» endringer i amerikansk politikk, og sa hun vil fokusere på å finne «den riktige løsningen» på krigen i Irak. Hun vil også utvide helseforsikringsordninger, gjøre USA mindre avhengig av olje og styrke det sosiale sikkerhetsnettet.

Fru Clinton må også overbevise sine argeste motstandere om at hun ikke er for liberal og radikal, at en kvinne kan være commander-in-chief og at det faktisk er et ekte menneske bak den trente politikerfasaden.

- Folk ser på henne som flink og smart, selv de som hater henne, men i løpet av årene har man begynt å stille spørsmål ved hennes hardhet og manglende varme, sier Ruth Sherman, politisk kommunikasjonsspesialist, til avisen The New York Times.

Med rekordtidlig startskudd for presidentvalgkampen har Clinton og Obama tent håpet for demokratene frem mot valget i 2008. En foreløpig meningsmåling fra Washington Post viser at Clinton leder med 41 prosent, sammenlignet med Obamas 17 prosent.