Historiens gang

Historiens gang avgjøres av det som kommer etter at eden er avlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet) Da Colin Powel gikk ut offentlig med sin støtte til Barack Obama i stedet for til sin venn, soldatkamerat og republikanske partifelle John McCain, begrunnet han det blant annet med at Obama er en leder som kan endre historiens gang, en «transformational figure».

Det fikk meg til å huske et valgmøte i høyskolebyen Keene i New Hampshire for ett år siden, da Michelle Obama snakket til en forsamling på noen hundre studenter og universitetsfolk i studentsenteret der. «Hele verden vil vite at USA er forandret bare ved at det er Barack Obama som avlegger eden på trappa foran Capitol i Washington», sa hun, og studentene så på hennes svarte hud og forsto hva hun snakket om.

Men forventningen om forandring med Obama i Det hvite hus er også et problem. Potensialet for å bli skuffet er stort når den praktiske politikken skal utformes. Da kolliderer kravet til forandring ganske fort med de tunge, politiske strukturene og den demokratiske tradisjonen som går ut på at den forrige presidentens beslutninger, og den forrige Kongressens vedtak, er legitime uttrykk for folkets vilje i den perioden.

Den radikale høyrepolitikken til George W. Bush og hans grå eminense Dick Cheney, var på flere områder et brudd med denne tradisjonen. De brukte terrorangrepene den 11. september 2001 som brekkstang til å overføre makt til presidenten og foreta en skarp høyredreining av sikkerhetspolitikken. Grunnlovsjuristen Obama vil trolig være mer innstilt på å følge tradisjonen. Det er en skjult bonus ved en slik linje at respekt for forgjengerens beslutninger også vil gi ryggdekning for å holde på deler av den makten som er overført til presidentembetet under Bush.

Det er nesten blodig ironi at Bushs økonomiske laissez faire politikk, med et avregulert finansmarked, svake kontrollregimer og en målrettet svekkelse av statens ressurser til fordel for den rikeste delen av befolkning, bryter sammen bare noen korte uker før valgdagen.

Finanskrisen flyttet valgkampen fra sikkerhetspolitikk der Obama står svakt, til økonomien der McCain mangler velgernes tillit.

Etter at oljeprisen sank og børsen ikke lenger er i fritt fall, prøver McCain å sette sikkerhetspolitikken på dagsorden igjen i valginnspurten. Han har fått uventet hjelp fra Obamas visepresidentkandidat Joe Biden. På en pengeinnsamling i Seattle på søndag sa han at Amerikas fiender vil skape en internasjonal krise i løpet av Obamas første halvår i Det hvite hus for å «teste denne karen», slik som Sovjet testet John F. Kennedy.

Det er en klassisk Biden-tabbe å knytte Obamas kandidatur til minnet om Cuba krisen i 1962 da verden sto på randen av en atomkrig. Krustsjov utfordret USA delvis fordi han syntes Kennedy virket svak da de to møttes i Wien. McCain sier nå at ingen fiender vil finne på å teste ham. Han er testet, og han er et valg som fører til trygghet.

Obama har vridd seg unna alle spørsmål om hvilke valgløfter som finanskrisen tvinger ham til å legge bort. I stedet har han gått ut med forslag til økonomiske stimulansetiltak med klar keynesiansk vri. Han lover å sette amerikanere i gang med å utbedre USA vaklende infrastruktur. Det minner om Roosevelt under depresjonen.

En utsettelse av tiltak for å redusere underskuddet på statsbudsjettet åpner for at Obama både kan gjennomføre en helsereform og innfri løftet om skattelettelse til middelklassen som delvis blir finansiert ved at Bush-skattelettelsene til de rikeste ikke blir forlenget etter 2010.

Med Obama i Det hvite hus vil USA vende tilbake til de internasjonale organisasjonene, ikke som en hegemon som erklærer at alle andre enten er en underdanig venn eller en dødelig fiende, men som en stormakt med vilje til å lytte og samarbeide i respekt for andre nasjoners suverenitet og egenart.

Der ligger det særlig en utfordring: Obama vil sende flere soldater til Afghanistan. Han vil vinne den krigen som han har utpekt til å være den viktige i kampen mot terrorisme og terrorister. Det vil komme krav om større innsats fra de allierte i NATO.

Med Obama i Det hvite hus vil USA også gradvis vende tilbake til en mer konstruktiv linje i forhold til FN. Det første området som vil merke forandringen vil være arbeidet med en klimaavtale i København i 2009.

Det er historisk dersom den første svarte kandidaten vinner presidentvalget, men om valget vil endre historiens gang, avgjøres av det som følger etter at eden er avlagt på trappa til Capitol.