Historiens kraftlinjer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Geirangerfjorden kan miste plassen på FNs

prestisjetunge liste over verdensarv hvis de

planlagte kraftlinjene blir bygd. Det er Norges

representant i UNESCOs styre, tidligere statsråd Einar Steensnæs, som sender ut denne advarselen. Han viser til at UNESCO har begynt å fjerne steder fra lista som ikke forvaltes på en riktig måte. Det er Statnett som har søkt om konsesjon for bygging av kraftlinjer som kan bli synlige fra deler av den

berømte fjorden. Samtidig handler dette om mer enn turisttrafikken i Norges mest berømte fjord.

Lokale folkeaksjoner og turistnæringen krever at kablene legges i bakken og i sjøen slik at de ikke blir synlige. Statnett stritter imot og hevder en slik løsning blir fem til ti ganger dyrere enn luftspenn. Ved første øyekast kan det se ut som om dette er en kamp mellom naturlig estetikk og prisen på energi. Det er i beste fall en halv sannhet. Hvis Geirangerfjorden ble kablet så grundig at cruise-

skipene forsvant, ville det i seg selv være en stor gevinst for miljøet. Cruiseskip er seilende søppelfyllinger. De slipper ut store mengder klimagasser, maksimerer en forurensende livsstil og det

gjestene legger igjen på land er småpenger i forhold til forbruket om bord. Likevel er det høytidelig norsk politikk å fremme dette misbruket av natur og ressurser.

Det betyr ikke at Statnett bør få det som de vil. Tvert imot er denne saken meget godt egnet til å illustrere at det koster å bevare både naturlandskap og uberørt natur. Det er ikke prisen på miljøvennlig kabling som er avskrekkende. Det skremmende er at ødeleggelse av miljøet ikke tidligere har

framkommet som en kostnad. Menigheten ved markedets alter glemte å ta med klima og miljø i aftenbønnen. Kostnadene ved å ødelegge eller

drepe miljøet, var aldri en del av produktkalkylene. Derfor får vi nå en stor fellesregning som skal

brukes til å bøte på skader som allerede er gjort. Å legge kraftlinjene på Vestlandet i jord og under sjøen, er derfor ikke luksus på naturens vegne. Det er realistisk prising av et godt miljø.