Historiens vingeslag

Det var historiens vingeslag man hørte lyden av i byretten i St. Petersburg i går. For det mest oppsiktsvekkende med gårsdagens dom var ikke frifinnelsen av Aleksandr Nikitin. Det mest oppsiktsvekkende var den totale slakten av FSB i full offentlighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dommen slår fast at hele grunnlaget for tiltalen mot Nikitin - de hemmelige lovene med tilbakevirkende kraft - er ulovlig. En talskvinne for FSB sa i går at organisasjonen var beredt til å akseptere dommen. En uavhengig rett har talt. Et nederlag er erkjent. Det er en stor seier i et land der de hemmelige tjenester selv har diktert reglene for det politiske spillet i mange generasjoner.

  • Russiske medier fattet da også straks poenget. Og det var i går de hemmelige tjenesters totale nederlag som var toppoppslag på de store russiske TV-stasjonene. Nederlaget peker framover, og man skimter konturene av en russisk rettsstat. Det er grunn til å legge vekt på ordene til Nikitins forsvarer Jurij Schmidt, som sier at gårsdagens dom er den viktigste i Russland etter kommunismens fall. Men samtidig som dommen peker framover, så er det sterke krefter i det russiske samfunnet som ikke peker i retning av et åpent samfunn bygd på frihet for den enkelte og grunnleggende politiske rettigheter.
  • Statsminister Vladimir Putin offentliggjorde i går et politisk manifest. På regjeringens ferske webside skriver statsministeren at Russland verken vil bli noe demokrati etter vestlig mønster eller få noen ren markedsøkonomi.

- Russland vil ikke med det første - og trolig heller aldri - bli noen kopi av USA eller Storbritannia, der liberale verdier har dype historiske røtter, skriver han. Og han fortsetter:

- Det russiske samfunnet ønsker at staten igjen skal ha en veiledende og regulerende rolle, i tråd med nasjonale tradisjoner og forholdene i landet, skriver statsministeren. Han kritiserer sovjetsystemet, ikke på et ideologisk grunnlag, men for ikke å ha fått landet til å blomstre.

  • Frikjennelsen av Nikitin kommer på et tidspunkt da mye av politikken i Russland peker i en mer autoritær retning. Statsminister Putin har truffet det russiske folk hjemme når han går til krig mot de forhatte tsjetsjenerne. Han treffer dem hjemme når han understreker at Russland er noe for seg selv, og slett ikke som USA og Vesten. Og han skyter blink når han understreker Russlands rett til ikke å bli noe demokrati etter vestlig standard, men at landet trenger en sterk stat. For kapitalisme i Russland har vært anarki. Og folket vil ikke ha kaos, men penger i lønningsposen.
  • Det er et helt annet politisk klima i det Russland Vladimir Putin nå leder gjennom en krig, og mot en sannsynlig seier for ham i presidentvalget i juni neste år, enn det var i det Russland der Nikitin og Bellona laget sin rapport om den russiske Nordflåten. For Russland er inne i en prosess der det politiske kartet justeres etter terrenget. Og terrenget er slett ingen jomfruelig mark for demokrati. Derfor kan Nikitin være glad for at det gikk som det gikk. Det kunne like gjerne gått riktig galt.