- BØR GRANSKES: - Dette arkivmaterialet bør absolutt granskes, både av historikere og andre, sier historiker Trond Bergh (t.v.), som sammen med historieprofessor Knut Einar Eriksen (t.h.) i 1998 ga ut boka «Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 1914—1997». Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET
- BØR GRANSKES: - Dette arkivmaterialet bør absolutt granskes, både av historikere og andre, sier historiker Trond Bergh (t.v.), som sammen med historieprofessor Knut Einar Eriksen (t.h.) i 1998 ga ut boka «Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 1914—1997». Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADETVis mer

Historikere om KGB-dokumentene: «Dette er et betydelig bidrag til norsk etterretningshistorie»

Norges fremste etterretningshistorikere, Trond Bergh og Knut Einar Eriksen, mener man må granske opplysningene i Mitrokhin-arkivet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): - Dette er et betydelig bidrag til norsk etterretningshistorie, sier historiker Trond Bergh. De siste ukene har Dagbladet publisert deler av Mitrokhin-arkivet. Dokumentene, som navngir en rekke norske samfunnstopper som KGB-agenter, har vært topphemmelig i over 20 år.

- Dette arkivmaterialet bør absolutt granskes, både av historikere og andre, sier Bergh, som sammen med historieprofessor Knut Einar Eriksen i 1998 ga ut boka «Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 1914-1997».

- Unikt innblikk

I 1993 fikk de to historikerne i oppdrag fra justisdepartementet å gjennomføre en historisk gjennomgang av norske etterretningsmyndigheter. Fire år seinere ga Bergh og Eriksen ut det som i dag fortsatt regnes som den mest detaljerte og komplette oversikten over norsk etterretningshistorie. Arbeidet bygger på et omfattende gradert og inntil da ukjent materiale fra de hemmelige tjenestene, spesielt Politiets etterretningstjeneste (POT), dagens PST.

Dagbladet har nå gitt de to historikerne et innblikk i originalmaterialet fra Mitrokhin-arkivet. Det er mange feilkilder når det gjelder KGB-opplysningene. Dokumentene er ikke originale, men Mitrokhins avskrift, man vet ikke hva som sto i resten av arkivet, og man kan heller ikke vite om det KGB rapporterte er riktig.

UNIKT MATERIALE:- Dette gir et unikt detaljert innblikk i hvordan KGB opererte i Norge, sier historieprofessor Eriksen. Han peker på at Mitrokhin-arkivet inneholder en detaljert beskrivelse av antall ansatte, operative mål, og agenter. Her fra Sovjetunionens ambassade under Den kalde krigen. Foto: ANNELISE JACKBO/DAGBLADET
UNIKT MATERIALE:- Dette gir et unikt detaljert innblikk i hvordan KGB opererte i Norge, sier historieprofessor Eriksen. Han peker på at Mitrokhin-arkivet inneholder en detaljert beskrivelse av antall ansatte, operative mål, og agenter. Her fra Sovjetunionens ambassade under Den kalde krigen. Foto: ANNELISE JACKBO/DAGBLADET Vis mer

Likevel er materialet viktig, mener de to norske historikerne.

- Dette gir et unikt detaljert innblikk i hvordan KGB opererte i Norge, sier historieprofessor Eriksen. Han peker på at Mitrokhin-arkivet inneholder en detaljert beskrivelse av antall ansatte, operative mål, og agenter. Flere av navnene og hendelsene kjenner historikerne igjen fra deres eget materiale.

- Når jeg leser dokumentene så slår det meg at Politiets overvåkningstjenesten (POT) hadde godt grunnlag for sine mistanker, sier Bergh.

Illegale agenter

På lørdag skrev Dagbladet om den illegale KGB-agenten «Gratsjov», som i en årrekke skal ha operert i Norge.

- POT hadde sterke mistanker om at slike illegale agenter opererte i Norge, men det ble aldri avdekket, sier Eriksen. I Mitrokhin-arkivet blir «Gratsjov»s oppdrag i Norge beskrevet.

SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT
SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT Vis mer

Først og fremst skulle KGB-agenten finne steder i Norge hvor Sovjetunionen kunne utføre fallskjermsdropp for etterretnings- og sabotasjeaksjoner. I tillegg skulle han etablere depoter og verve norske agenter.

- Det var nettopp dette POT fryktet. De gikk ut fra at man måtte ha norske støtteagenter og våpendepoter for å kunne operere bak de norske grensene, sier Eriksen, som forteller at tidlig på 1970-tallet fikk norske myndigheter vite av avhopperen Oleg Ljalin at det fantes et sovjetisk sabotasjeapparat i Norge, som skulle aktiveres i krise eller krig. Han hevdet at landingssteder var utpekt og våpen og sprengstoff var lagret. På tross av disse konkrete opplysningene ble aldri noen av depotene funnet.

- Disse dokumentene er den første bekreftelsen på at KGB faktisk gjennomførte slike aksjoner på norsk jord, sier Eriksen.

Brukte norske identiteter?

De to historikerne synets det også er interessant at Asbjørn Sundes rolle er så detaljert beskrevet. Sunde, som i 1954 ble dømt for spionasje, blir beskrevet som en aktiv KGB-agent i arkivet, og det kommer fram at han blant annet skal ha gitt kirkebøker og pass til KGB. På lørdag skrev Dagbladet at finsk etterretning har avslørt en liknende historie.

På 50-tallet gjennomførte KGB en omfattende operasjon i Finland hvor de kopierte kirkebøker for å gi illegale sovjetiske agenter finske identiteter.

JOBBET MED KGB-AGENTEN «GRATSJOV»: - Han var nok en farlig mann. Det er rart å tenke på at minkfarmen min endte opp i en så stor sak. Og at denne historien til slutt ble skrevet ned i et KGB-arkiv, sier Jørgen Pedersen. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DAGBLADET
JOBBET MED KGB-AGENTEN «GRATSJOV»: - Han var nok en farlig mann. Det er rart å tenke på at minkfarmen min endte opp i en så stor sak. Og at denne historien til slutt ble skrevet ned i et KGB-arkiv, sier Jørgen Pedersen. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DAGBLADET Vis mer

Opplysningene fra Mitrokhin-arkivet og den finske saken synes å sette Sunde-saken i et nytt lys, sier de to historikeren. Dette kan bety at Sunde har bidratt til opprettelsen av et illegalt KGB-nettverk med norske identiteter, argumenterer de.

- Betyr dette at KGB kan ha hatt illegale agenter med norske identiteter?

- Etter at man har lest dette så er jo det et naturlig spørsmål, svarer Bergh.

- Må granske opplysningene

De siste ukene har Dagbladet omtalt en rekke norske KGB-agenter som blir navngitt i arkivet, blant annet tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap).

Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over én million kroner (i dagens kroneverdi) i 1960 til 1963.

I tillegg har Dagbladet skrevet om en norsk toppdiplomat som skal ha blitt presset på grunn av sin homoseksuelle legning til å gi over tusen UD- og Nato-dokumenter til KGB.

- Betyr dette at Norges-historiens største spion kanskje aldri ble tatt?

SPION-NAVNGITT: De siste ukene har Dagbladet omtalt en rekke norske KGB-agenter som blir navngitt i arkivet, blant annet tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap).

Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over én million kroner (i dagens kroneverdi) i 1960 til 1963. Foto: NTB SCANPIX
SPION-NAVNGITT: De siste ukene har Dagbladet omtalt en rekke norske KGB-agenter som blir navngitt i arkivet, blant annet tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap). Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over én million kroner (i dagens kroneverdi) i 1960 til 1963. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

- På bakgrunn av Mitrokhin-arkivet kan vi ikke vite om denne informasjon er riktig. Men det er viktig å granske disse opplysningene, sier Eriksen og Bergh.