ENDELIG BLE DE ENIGE: Armenias utenriksminister Edouard Nalbandian (til venstre) sammen med Tyrkias utenriksmininster Ahmet Davutoglu etter signeringen av den historiske avtalen. Bak Sveits' utenriksminister Micheline Calmy-Rey, Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner og Hillary Clinton. Foto: AFP/ Partick B. Kraemer
ENDELIG BLE DE ENIGE: Armenias utenriksminister Edouard Nalbandian (til venstre) sammen med Tyrkias utenriksmininster Ahmet Davutoglu etter signeringen av den historiske avtalen. Bak Sveits' utenriksminister Micheline Calmy-Rey, Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner og Hillary Clinton. Foto: AFP/ Partick B. KraemerVis mer

Historisk avtale mellom Tyrkia og Armenia underskrevet

Kan løfte jernteppet i Kaukasus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Les også: Hundre års hat

||| JEREVAN (Dagbladet.no): Til tross for at mange tusen demonstranter protesterte i gatene i Armenias hovedstad Jerevan, ble den historiske avtalen mellom erkefiendene Tyrkia og Armenia signert i Zürich i Sveits lørdag kveld.

Armenias utenriksminister Edward Nalbandian og Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu var på plass for å signere avtalen der de blant annet er enige om å opprette diplomatiske forbindelser og åpne grensen mellom de to landene.

DEMONSTRERTE MOT AVTALEN: Tusener hadde møtt opp i demonstrasjonen mot avtalen med Tyrkia i går i Armenias hovedstad Jerevan. Foto: ANN IREN GLIMSDAL
DEMONSTRERTE MOT AVTALEN: Tusener hadde møtt opp i demonstrasjonen mot avtalen med Tyrkia i går i Armenias hovedstad Jerevan. Foto: ANN IREN GLIMSDAL Vis mer

Dermed kan det lille jernteppet som har skapt problemer i Kaukasus i en årrekke være i ferd med å heves.

Sveits har bidratt under forhandlingene mellom de to landene. Og EU, Russland og USA har presset på for å få en avtalen. Gårsdagens seremoni var spekket av politiske kjendiser.

APPLAUDERTE AVTALEN: Javier Solana, Bernard Kouchner, Micheline Calmy-Rey, Edouard Nalbandian, Ahmet Davutoglu, Hillary Rodham Clinton og Sergey Lavrov etter avtalesigneringen. Foto: AP/Partick B. Kraemer
APPLAUDERTE AVTALEN: Javier Solana, Bernard Kouchner, Micheline Calmy-Rey, Edouard Nalbandian, Ahmet Davutoglu, Hillary Rodham Clinton og Sergey Lavrov etter avtalesigneringen. Foto: AP/Partick B. Kraemer Vis mer

USAs utenriksminister Hillary Clinton var til stede, sammen med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner og EUs høye representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Javier Solana. Sveits' utenriksminister Micheline
Calmy-Rey og Slovenias utenriksmininster og leder av ministerkomiteen i Europarådet Samuel Zbogar fulgte også signeringen, som ble flere timer utsatt fordi partene diskuterte detaljer helt til siste slutt.

Anstrengt økonomi
Tyrkia og Armenia har hatt et anstrengt forhold i nesten 100 år, siden folkemordet i 1915 - 1916, da rundt 1 million armenere ble drept da det Det osmanske riket, forløperen til Tyrkia, rensket ut kristne fra landet. 

Grensen mellom Armenia og Tyrkia har vært stengt siden 1993, da Armenia vant krigen mot Aserbajdsjan om overherredømmet i enklaven Nagorno Karabagh. Tyrkia stengte grensen i støtte til sin allierte Aserbajdsjan. Fortsatt er Armenia og Aserbajdsjan teknisk sett i krig og grensen mellom disse to landene er også stengt.

Armenia må frakte varer via grensa til nabolandet Georgia, og fikk i fjor store problemer med forsyninger da krigen mellom Georgia og Russland brøt ut. I tillegg har den økonomiske krisen rammet landet hardt. Mange prosjekt i landet er stoppet opp og den økonomiske veksten har stoppet helt opp.

Økt handel og samarbeid på tvers av grensene vil være økonomisk gunstig. Det er tungt for Armenia å være prisgitt Georgias velvillighet, et land de heller ikke har det aller beste forholdet til.

HILLARY CLINTON SENTRAL: USAs utenriksminister sammen med Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu. Foto: AFP/SEBASTIEN BOZON
HILLARY CLINTON SENTRAL: USAs utenriksminister sammen med Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu. Foto: AFP/SEBASTIEN BOZON Vis mer

En åpning av grensen er det derfor mange som er for her i Armenias hovedstad Jerevan, men mange er skeptiske til det de mener er urettferdige vilkår i avtalen.

Redd for Tyrkia
I avtalen er det nevnt at historiske arkiver skal åpnes, noe som mange tolker som at folkemordet på armernene 1915 - 1916, skal diskuteres. Det liker ikke armenerne, som krever at Tyrkia skal anerkjenne folkemordet Det osmanske riket sto bak. De vil ikke ha noe diskusjon om hendelsen.

MØTTES I ZURICH: Hillary Clinton sammen med Armenias utenriksminister Edouard Nalbandian. Uenighet om en tekst førte til at signeringen ble tre timer forsinket. Clinton måtte megle mellom partene helt opp til siste minutt.  Foto: AFP/SEBASTIEN BOZON
MØTTES I ZURICH: Hillary Clinton sammen med Armenias utenriksminister Edouard Nalbandian. Uenighet om en tekst førte til at signeringen ble tre timer forsinket. Clinton måtte megle mellom partene helt opp til siste minutt. Foto: AFP/SEBASTIEN BOZON Vis mer

- Å åpne grensa er bra, men vi vil ikke betale denne høye prisen for det, sa Khajik Khajadourian som demonstrerte mot avtalen i Jerevan i går.

Han er opprørt over presidenten og myndighetene, som skriver under en avtale mange er imot:

SVEITS HAR MEGLET MELLOM ERKEFIENDENE: Sveits utenriksminister Micheline Calmy-Rey sammen med Clinton i før signeringen i Zurich. Foto: REUTERS/Sebastien Bozon
SVEITS HAR MEGLET MELLOM ERKEFIENDENE: Sveits utenriksminister Micheline Calmy-Rey sammen med Clinton i før signeringen i Zurich. Foto: REUTERS/Sebastien Bozon Vis mer

- Det er masse motstand i folket, en meningsmåling sier at 53 prosent er i mot. Det er enda større motstand blant diasporaen, sier Khajadourian, som selv er Los Angeles-armener som har flyttet tilbake til Armenia.

Vil avtalen bli ratifisert?
Avtalen må nå ratifiseres i de respektive landenes parlamenter. I Armenia støtter de tre regjeringspartiene avtalen. Det nasjonalistiske partiet i landet vil antakelig fortsette protestene mot avtalen, og det samme vil nasjonalister i Tyrkia gjøre. På begge sider mener nemlig motstandere av avtalen at motparten har diktert protkollene og at ens eget hjemland har gitt etter for press.

Særlig er den mektige armenske disaporaen - eksilarmenere som er etterkommere av flyktninger fra folkemordet i 1915-16, sterke motstandere av avtalen.

STORT POLITIOPPBUD I JEREVAN: I mars i fjor ble 10 demonstranter drept i protestene mot valgfjusk i presidentvalget. Politiet passer på i gatene igjen, og oppisisjonelle må være forsiktige med å skrive for høyt. De kan bli arrestert. Foto: ASTRID MELAND
STORT POLITIOPPBUD I JEREVAN: I mars i fjor ble 10 demonstranter drept i protestene mot valgfjusk i presidentvalget. Politiet passer på i gatene igjen, og oppisisjonelle må være forsiktige med å skrive for høyt. De kan bli arrestert. Foto: ASTRID MELAND Vis mer

Ryktene raser i Jerevan, og avtaleteksten, som er rund, tolkes negativt. Mange armenere mener det uløste spørsmålet om Nagrono Karabahk egentlig er en del av avtalen, selv om det ikke står nevnt direkte.

Armenia er langt fra noe demokratisk land, og innbyggerne er med rette skeptisk, det er sjelden de får være med på diskusjonenen som foregår om landets fremtid. Har Tyrkia krevd en løsning på Karabakh-problemet i kulissene?

- Vi vet ikke om Tyrkia vil ratifisere protokollene eller ikke, dette er en svært ensidig avtale. Nå hører vi fra Tyrkia at de ikke vil ratifisere om det ikke er en løsning i Nagorno Karabahk, sier tidligere utenriksminister Vartan Oskanian.

ARRANGERT AV NASJONALISTPARTIET: Demonstrasjonen mot avtalen med Tyrkia i Jerevan samlet mange tusen mennesker. Ulike kilder hevder at mellom 10 000 og 60 000 var samlet. Foto: AFP/PANARMENIAN PHOTO/ DAVIT HAKOBYAN
ARRANGERT AV NASJONALISTPARTIET: Demonstrasjonen mot avtalen med Tyrkia i Jerevan samlet mange tusen mennesker. Ulike kilder hevder at mellom 10 000 og 60 000 var samlet. Foto: AFP/PANARMENIAN PHOTO/ DAVIT HAKOBYAN Vis mer

Han er for å åpne grensen til Tyrkia, men er motstander av protokollene og dens vilkår, samt kritisk til den raske og hemmelighetsfulle prosessen.

For Tyrkia vil det være en fordel å rydde opp i konflikten med Armenia blant annet på grunn av ønsket om å nærme seg Europa. Olje og gass fra Kaspihavet fraktes gjennom Kaukasus, og roligere forhold her er et ønskemål for mange av stormaktene.

MOTSTAND OGSÅ I TYRKIA: 50 000 underskrifter er blitt samlet inn i Tyrkia mot at den armenske presidenten skal besøke landet på mandag. Dette arkivfotoet fra 2006 viser tyrkiske demonstranter med banneret: "Det armenske folkemordet er en internasjonal løgn." Foto: AP
MOTSTAND OGSÅ I TYRKIA: 50 000 underskrifter er blitt samlet inn i Tyrkia mot at den armenske presidenten skal besøke landet på mandag. Dette arkivfotoet fra 2006 viser tyrkiske demonstranter med banneret: "Det armenske folkemordet er en internasjonal løgn." Foto: AP Vis mer

Når skal videre tidsplan settes opp for implementering av de ulike delene av avtalen.