Historisk avtale

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gårsdagens forlik mellom regjeringspartiene og Ap om neste års statsbudsjett er historisk. For første gang i moderne tid er hovedmotstanderne i norsk politikk, Ap og Høyre, blitt enige om et budsjett. Det er utvilsomt godt for økonomien. Spørsmålet er om det er godt for politikken. På gårsdagens pressekonferanse framhevet partene den vanskelige parlamentariske situasjonen på Stortinget som en av grunnene til at dette faktisk var mulig og nødvendig. Ved å bygge bru over motsetningene har Ap og regjeringspartiene i en viss forstand satt Frp på sidelinja. Frp kan på sin side hamre løs på storkoalisjonen. Hvordan velgerne bedømmer dette, gjenstår å se.

Budsjettforliket innebærer at det flyttes på fem milliarder kroner, noe som er halvparten av Ap's krav i utgangspunktet. Det er ikke mye med tanke på at budsjettets samlede utgifter er på over 600 milliarder kroner. Men endringene bør likevel gi Ap en viss gevinst hos sine velgere. I tillegg innebærer budsjettavtalen at forslaget om å gi bedriftene større adgang til å ansette folk i midlertidige stillinger, blir lagt på is. I fagbevegelsen mente mange det var en stor nok innrømmelse fra regjeringens side til at Ap burde inngå forlik. For næringslivet betyr budsjettavtalen at rammevilkårene er stabile og at landet spares for den usikkerhet som en regjeringskrise og eventuell ny regjering hadde skapt.

Avtalen er også et uttrykk for at Ap ikke ønsket å overta regjeringsmakten. Stortingets sammensetning ligger fast fram til neste stortingsvalg i 2005, og en mindretallsregjering fra Ap ville ikke hatt stabile styringsvilkår. Ap har oppnådd å «stanse noe av høyredreiningen». Det hadde partiet ikke oppnådd dersom regjeringen igjen hadde vendt seg til Fremskrittspartiet. Det paradoksale i situasjonen er at det er statsministerens parti, KrF, som synes å være mest glad for avtalen, selv om regjeringen har måttet gi etter på vesentlige punkter. Det illustrerer at KrF like gjerne bør kunne inngå i en sentrum- venstre-koalisjon som i dagens høyredominerte regjering.