Historisk betydning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går ble Norge 250 000 kvadratkilometer større. FNs havrettskommisjon ga Norge medhold i kravene om en kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil. Det gir Norge klare ansvarsforhold og forutsigbare rammevilkår for aktiviteter i nordområdene. Helt konkret ligger havområdene i Barentshavet, Norskehavet og Polhavet og tilsier et område på størrelse med Storbritannia. Det sier seg selv at den endelige avklaringen på hva som kan regnes som norsk kontinentalsokkel er meget vesentlig for framtidig utvikling og forvaltning av ressursene i området. Nitide målinger og beregninger av hva Norge mente var størrelsen på den norske kontinentalsokkelen ble levert til FN i november 2006, og så godt som alt er blitt godkjent.

Kommisjonen mener den norske dokumentasjonen er akseptabel, og utenriksminister Jonas Gahr Støre har nok rett når han kaller avgjørelsen av historisk betydning for Norge. Særlig fordi kampen om nordområdene er i full gang. Det viser iveren Canada, Danmark og Russland har vist for å ha råderett over havbunnen rundt Nordpolen. Russland markerte seg i 2007 ved å plante et flagg på Nordpolens havbunn, men det var en symbolhandling. Og Russland er det eneste av disse landene som har levert inn sine målinger til FN-kommisjonen. I USA ligger Havrettstraktaten til behandling i Senatet, men også amerikanerne foretar målinger.

Striden om nordområdene er likevel ikke over for Norge. Avgjørelsen i kommisjonen har ingen betydning for Norges uløste problemer i forhold til Russland. Her vil det kreves direkte forhandlinger, og utfordringen for regjeringen er stor. Helt siden 1970 har Norge og Russland hatt ulikt syn på hvordan avgrensingen skal forestås; spesielt i sør ved utløpet av Varangerfjorden. Når statsminister Jens Stoltenberg besøker Russland i mai bør delelinjen igjen være et aktuelt tema.