Historisk dag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen får åtte tidligere østblokkland EU-medlemskap. Det gamle fellesskapet av noen få vesteuropeiske land, en rikmannsklubb som fant sammen for å stå sterkere i konkurransen med andre rikmannsklubber, er historie. Etter morgendagens utvidelse er EU en alleuropeisk organisasjon på tvers av den kalde krigens konfliktlinjer i Europa. Utvidelsen gjør EU til kontinentets suverent viktigste dynamo for økonomisk vekst, sosial utjevning og demokratisk utvikling i Europas ytterkanter. I neste utvidelsesrunde håper vi at EU også tar inn sitt første muslimske medlemsland.

Ikke siden fascismens inntog i Europa på 1920- og 30-tallet har det vært større behov for et europeisk fellesskap som verner om demokratiske og liberale verdier. Fundamentalisme og terror truer Europa fra et Midtøsten i flammer. Men også USAs måte å bekjempe terror på er blitt en alvorlig trussel mot de verdiene som europeiske demokratier er tuftet på. Konsekvensene av amerikansk ideologi i Irak, blandet med naiv kunnskapsløshet, er i dag en fare for oss alle. Et samlet Europa som modererende kraft er noe verden trenger.

Men i 1. mai-togene i Norge vil parolen være: «Nei til EU! Ingen søknad nå!». Isolert sett er kanskje Norge best tjent med å stå utenfor EU. Men det er en trist og navlebeskuende norsk parole i dagens verden. Samtidig som EU-utvidelse ikke er den rosenrøde øvelsen Europabevegelsens generalsekretær Grete Berget gjør den til i sitt innlegg i dagens avis. Et større EU vil også bety større avstander mellom dem som styrer og dem som skal styres.

Europas deltakende demokrati, og den folkelige forankringen av EUs institusjoner, vil settes under nytt press. Det er heller ikke gitt at EU-utvidelsen vil makte å rive ned de sosiale skillelinjene mellom øst og vest i Europa. Tyskland sliter etter mer enn ti år stadig med å jevne ut forskjellene i eget land. Men uten ambisjoner oppnås ingenting. Utvidelsen av EU er en offensiv ambisjon om å endre Europa til noe bedre og bredere. Og lite ville i dag være farligere enn et fragmentert kontinent uten ambisjoner om annet enn å verne om egen rikdom og makt.