REKORD: Med et driftsresultat på 79,3 millioner kroner, kan vi se tilbake på det beste året i Dagbladets 149-årige historie. Foto: Lars Eivind Bones
REKORD: Med et driftsresultat på 79,3 millioner kroner, kan vi se tilbake på det beste året i Dagbladets 149-årige historie. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Redaksjonell årsrapport 2017

Historisk jubelår for Dagbladet

Dette er vi mest stolte av i 2017, året da Dagbladet leverte sitt beste resultat noensinne.

Etter at vi hadde hentet hjem SKUP-prisen for beste gravejournalistikk tre år på rad, var det naturlig å tenke at 2017 måtte bli et antiklimaks. Slik ble det ikke.

Det ble ikke hovedpris i SKUP i fjor, men diplom for vår kritiske dekning av kongehusets økonomiske disponeringer. Dagbladet vant også Dataskup-prisen for det beste prosjektet i datastøttet journalistikk, med søppelkrisa i Oslo.

I tillegg kan vi glede oss over et rekordår økonomisk sett.

Dagbladet AS hadde i 2016/17 et driftsresultat på 79,3 millioner kroner, det beste i Dagbladets 149 år lange historie og en økning på 271 prosent fra året før. På tross av et fallende marked for papiraviser, økte vi omsetningen med hele 10,7 millioner kroner.

Årsaken til fjorårets sterke resultat er en kombinasjon av bedre kontroll på kostnadene, inntektsvekst digitalt, annonsevekst i Magasinet og en utflating av fallet i annonseinntekter i papiravisa.

LEDELSEN: Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, konsernsjef i Aller, Dag Sørsdahl, og Økonomidirektør i Aller, Anette Nordskog. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.
LEDELSEN: Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, konsernsjef i Aller, Dag Sørsdahl, og Økonomidirektør i Aller, Anette Nordskog. Foto: Skjalg Bøhmer Vold. Vis mer

Digital annonseomsetning hadde en vekst på 6,1 prosent. Den digitale abonnementstjenesten Dagbladet Pluss hadde også en meget positiv utvikling, og mer enn doblet omsetningen.

Vi vet at god styringsfart og trygge økonomiske rammer er nødvendig for å sikre at vi kan levere kvalitetsjournalistikk også i åra som kommer. Fjorårsresultatet gjør at framtida ser lys ut. Men først skal vi se tilbake på hva vi leverte av journalistikk dette året. Vi vil legge vekt på de viktigste journalistiske prosjektene, etikk og lesertall. Har vi klart å oppfylle samfunnsoppdraget og samtidig holdt trafikkvolumet oppe?

Artikkelen fortsetter under annonsen

METOO

Da jula nærmet seg, sto Dagbladet i likhet med andre medier, midt i det som ble den heftigste og viktigste saken i samfunnsdebatten i 2017: metoo.

METOO: Medieprofilen Aleksander Schaus 24 twittermeldinger utløste et skred av metoo-saker i medie- og kulturbransjen. Foto: Frank Karlsen.
METOO: Medieprofilen Aleksander Schaus 24 twittermeldinger utløste et skred av metoo-saker i medie- og kulturbransjen. Foto: Frank Karlsen. Vis mer

Metoo preget Dagbladet i forhold til intern selvransakelse og gjennomgang av rutiner for varsler om seksuell trakassering, men selvsagt også journalistisk. Bølgen skyllet via Harvey Weinstein og Aleksander Schaus tvitring videre inn over det politiske Norge, da DN skrev om varsler mot daværende AP-nestleder Trond Giske.

Mediebransjen blir aldri den samme etter metoo. Det er tatt et oppgjør med en ukultur som har fått leve i altfor mange år. Det er bra. Samtidig har de redaktørstyrte mediene blitt utfordret i spennet mellom presseetikken, personvernet og de alternative og sosiale medienes tøyning av ytringsfrihetens grenser.

Mer om metoo og presseetikken seinere.

TRAFIKKEN ØKER

I 2017 gikk Dagbladet nok en gang i bresjen for å levere kvalitetsjournalistikk. Gjennom strategisk samhandling mellom plattformene, mener vi at vi er et forbilde for mediehus i hvordan klare den digitale transformasjonen.

Dagbladet har valgt en digital to-spor-strategi: Samtidig som vi har høy trafikk på «freesiten» Dagbladet.no, med mobil som den viktigste plattformen, skal vi ta betalt for digitalt premiuminnhold i betalingstjenesten Pluss.

I løpet av ett døgn er en tredjedel av Norges voksne befolkning, 1 404 millioner lesere, innom minst én av Dagbladets kanaler: nett, pluss eller papir.

Å være blant topp tre av Norges nyhetsnettsteder er en ære og en oppgave vi tar med stort alvor, noe leserne våre ser ut til å sette pris på.

Kilde: Mediebedriftenes Landsforening
Kilde: Mediebedriftenes Landsforening Vis mer

Fra januar 2017 til januar 2018 har antallet sesjoner for Dagbladet.no økt med 25 prosent, en 16-prosentøkning hvis vi ser på mobilplattformen alene. Antallet sidevisninger totalt per uke har gått opp seks prosent i samme tidsperiode, fra 49 millioner til 52 millioner. Ser vi på sidevisninger på mobil alene, gjør vi et enda større hopp med hele 20 prosent økning.

Like gledelig er det å se at vi øker kraftig på et annet parameter vi har jobbet mye med det siste året; aktiv tid på mobil. Fra januar 2017 til januar 2018 har tid brukt på mobil økt med 18 prosent.

Mest leste saker på db.no i 2017:

Ja, sidevisninger er fortsatt svært viktig for Dagbladet, all lesning starter fortsatt med et klikk, men målet vårt er også å øke antallet besøk per bruker, og at leserne ser på så mange sider som mulig mens de er inne på Dagbladet. Andelen lojale brukere på Dagbladet.no, definert som en bruker som besøker oss minst tre ganger i uka, gikk opp med seks prosent i fjor.

Historisk jubelår for Dagbladet
Historisk jubelår for Dagbladet

LØPENDE NYHETSDEKNING

Fjoråret startet med maratonrettssaken «alle» hadde ventet på - saken mot politimannen Eirik Jensen. Dette var en historisk sak i norsk rettspraksis og følgelig et stort satsingsområde for Dagbladet. Rettssaken ble dekket bredt i alle kanaler de fem månedene den pågikk.

Mens dramaet i rettssalen ble formidlet fortløpende på nett med flere titalls artikler ukentlig, ble sakens gang lagt fram digitalt i tidslinjer og videoer. Saken fikk også spalteplass i Magasinet, blant annet med et stort intervju med Jensen og kjæresten Ragna Lise Vikre, hvor leserne fikk et unikt innblikk i hverdagen til det som da var Norges mest omtalte mann.

Det viktigste for Dagbladet er å være folkets foretrukne nyhetsleverandør. Med konkurrentene bare et klikk unna, skal vi være først ute når det smeller - med en innovativ dekning av høy kvalitet i innhold, etikk og presentasjon.

KJÆRESTER: Den korrupsjonstiltalte politimannen Eirik Jensen med kjæresten Ragna Lise Vikre i Magasinet. Foto: Geir Dokken
KJÆRESTER: Den korrupsjonstiltalte politimannen Eirik Jensen med kjæresten Ragna Lise Vikre i Magasinet. Foto: Geir Dokken Vis mer

Blant sakene hvor Dagbladet har markert seg med en massiv dekning i 2017, er terroren i Barcelona 18. august. Fra det smalt og i dagene etter, kjørte vi ut flere titalls saker i døgnet, både løpende nyhetsoppdateringer og større, mer dyptgående og forklarende saker.

STERKE BILDER: En video tatt opp på et utested i Cambrils viser øyeblikket da skuddvekslingen mellom fem terrorister og politiet begynte. Alle de fem terroristene, som bar bombebelte, døde i angrepet. Vi advarer mot sterke bilder. Video: CNN Vis mer

Vårt samarbeid med CNN gjorde oss i stand til å skille oss ut med en visuell kraftpakke med de beste livebildene, samt CNNs egne studiosendinger med verdens fremste eksperter.

Bare timer etter hendelsen, hadde vi vårt første team på plass i Spania. I stedet for å haste til La Rambla, der terroren skjedde, valgte vi å dra til arnestedet for terroren. Da tungt bevæpnet politi slo til mot terroristenes boliger, kunne vi derfor sende helt unike livebilder og oppdateringer fra kaoset - bare centimeter fra politiets sperringer.

PÅGRIPELSE: Dagbladets team var til stede i Ripoll, da en mann ble pågprepet - mistenkt for terrorangrepet på La Rambla. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
PÅGRIPELSE: Dagbladets team var til stede i Ripoll, da en mann ble pågprepet - mistenkt for terrorangrepet på La Rambla. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

Da direkterapporteringen om de faktiske hendelsene var over, erfarte vi nok en gang hvor viktig det er å lokalisere arnestedet for terrorismen. Journalistene må lete etter svar på hvorfor terroren skjedde. Hvorfor begikk disse personene de grufulle handlingene? Hva kan miljøet rundt fortelle om dem, og kan det forklare noe av det som skjedde?

Den hendelsen som Dagbladet la ned mest ressurser i i 2017, var imidlertid stortingsvalget. Allerede i juli var vår Valgomat ute på Dagbladet.no, og da valgresultatet var klart, hadde hele 488 000 fullført testen for å finne ut hvilket parti som lå deres hjerter nærmest.

«Nærhet» var et stikkord i vår digitale dekning. Vi bestemte oss tidlig for at vi ville ut i landet, blant annet for å se hva som lå bak Senterpartiets eventyrlige vekst. En av hovedstolpene våre ble «Distriktsopprøret», en nettspesial i 12 deler, der vi reiste fra nord til sør i Norge for å utforske en av de sentrale konfliktlinjene i norsk politikk: by- og land-dimensjonen, som tidlig viste seg å bli viktig i dette valget.

Historisk jubelår for Dagbladet

Serien ble kjørt med videobilde i topp og et digitalt kart i bunnen, som viste reiseruta. Serien ga flere oppslag på nett og fikk svært god respons fra leserne. Serie ble en suksess målt i både sidevisninger og lesetid. Tre av de tolv sakene i serien ligger på topp ti av de mest leste politiske sakene fra valgkampdekningen vår.

Vi er stolte av gjennomføringen av reportasjeserien. Her spiller tekst, bilder og digital presentasjon veldig godt sammen, dette er klassisk, god politisk tabloidjournalistikk, som viser konsekvensene av politikken for «hvermannsen» og at Dagbladet er ei avis for hele landet.

NY FORSIDE DIGITALT

Flere har de siste åra spådd at medienes forsider kommer til å få langt mindre betydning, og at journalistisk innhold i framtida vil bli distribuert via andre kanaler, som søk og sosiale medier.

Men slik har det ikke blitt. Trafikken til forsiden på Dagbladet har økt fra 2016 til 2017. Det er selvsagt viktig å tenke distribusjon via andre avisbud enn vår egen front, men når Facebook skrur til algoritmene slik de gjorde i høst, og det får konsekvenser for journalistiske sakers prioritet i nyhetsfeedene til brukerne, ser vi for alvor viktigheten av å ha en sterk merkevare og en solid forside.

FRONTSJEFER: Vaktsjefene Eirik Vale Frogner og Eugene Laran desker fronten på db.no. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet.
FRONTSJEFER: Vaktsjefene Eirik Vale Frogner og Eugene Laran desker fronten på db.no. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet. Vis mer

For å gjøre den digitale fronten på Dagbladet mer attraktiv for leserne, endret vi både arbeidsflyt og layout på forsiden https://www.dagbladet.no/ i desember i fjor. Klokka 12 onsdag 12.12 rullet vi den ut til alle våre brukere, etter måneder med prosjektarbeid og testing.

Resultatene så langt viser en økning i både trafikk og annonsevisninger. Vi mener dette er med å styrke merkevaren, og ikke minst legger det forholdene til rette for bedre desking av de ulike stofftypene. De viktigste endringene er at vi nå redigerer mobilutgaven først. Vi har fått en tydeligere forsideprofil og en mer allsidig forside.

På overflaten ser det kanskje ut som en design- og layoutjustering alene. Og ja, vi har absolutt strammet inn det visuelle uttrykket - spesielt på mobil. Men vi har også laget en mer oppdatert, allsidig forside med langt større «nyhetstrøkk» enn før, samtidig som gullsakene våre (de som scorer høyt på lesetid og trafikk) får leve lenger ved hjelp av avanserte personaliserings-algoritmer og sofistikert automatisering.

Historisk jubelår for Dagbladet

Per dags dato er 60 % av Dagbladets lesere på mobil, målt i antall besøk, mot 54 % i fjor.

Mobil-først-redigeringen tvinger også fram hardere prioritering av hvilke saker som fortjener plass i toppen, som igjen styrker vår posisjon som troverdig nyhetsleverandør.

Selv om økt trafikk ikke har vært hovedmålet med det nye designet, er det likevel gledelig at leserne har reagert positivt på det. Etter omleggingen har totaltrafikken for Dagbladet.no gått opp 15 %, vi selger flere annonser og Pluss-abonnementer og tallet på lojale brukere har økt med 20 %.

DIGITALE NYHETSVERKTØY

I tillegg til forsideprosjektet har vi i 2017 eksperimentert med nye formater, ikke minst på mobilutgaven. Vi brukte f.eks. chatbot under valget, og vi har utviklet en «kortstokk» som gir deg oversikten over sakskompleks med en swipe-funksjon på mobil. I tillegg har vi utviklet andre formater, både for langlesing og for å gi leserne en rask oversikt over et saksområde.

Politisk redaktør Geir Ramnefjell kommenterte direkte på fronten på db.no utover valgkvelden.
Politisk redaktør Geir Ramnefjell kommenterte direkte på fronten på db.no utover valgkvelden. Vis mer

Dagbladet har stått i bresjen for å prøve ut nye formater innen digital distribusjon. Vi var de første i Norge som prøvde ut Instant Articles (IA) og Google AMP.

I 2017 lanserte vi også et søkbart nettarkiv med samtlige papirutgaver av Dagbladet helt tilbake til 1869, samtidig som vi har lansert Den redigerte utgaven (må åpnes på mobil) - en Pluss-tjeneste som kort fortalt er en digital mobilside hvor vi har gjort et redaksjonelt utvalg av det aller beste stoffet Dagbladet har å by på hver dag, både av Pluss-artikler og åpne saker, presentert i et swipe-format som skiller seg tydelig fra den tradisjonelle forsida.

Målet er å øke antallet lojale abonnenter, samt utløse betalingsvilje hos dem som er lesere av Dagbladets åpne journalistikk. Foruten egenproduserte digitale nyhetsverktøy, jobber Dagbladet også aktivt med andre strategiske, digitale partnere som Google og YouTube, noe som gjør at vi står enda sterkere i nyhetskonkurransen.

Tida hvor nettjournalistikk bare var skrevne artikler, er definitivt er over. Leseren krever mer. Her ønsker Dagbladet å være i tet ved å pushe grensene for digital historiefortelling i presentasjonen av sakene våre, noe vi også vant priser for i 2017.

HEDRET: «Gutten i plastposen» vant publikumsprisen i kategorien «Best Writing» og juryens sølvmedalje i Lovie Awards, etter at 50 000 europeiske lesere hadde stemt over de beste digitale løsningene. Skjermdump/Dagbladet
HEDRET: «Gutten i plastposen» vant publikumsprisen i kategorien «Best Writing» og juryens sølvmedalje i Lovie Awards, etter at 50 000 europeiske lesere hadde stemt over de beste digitale løsningene. Skjermdump/Dagbladet Vis mer

I året som har gått har vi også lekt oss mye med det vi kaller «digital explainers», en heldigital presentasjon av stoffet, helt skilt fra den tradisjonelle nettartikkelen. Formatet fungerte ypperlig ved framleggelsen av statsbudsjettet, i «statsbudsjettet - kort oppsummert», hvor tungt tallmateriale ble gjort forståelig i en digital oversikt med ett mål for øye: å forklare hva statsbudsjettet betyr for deg som leser.

Historisk jubelår for Dagbladet

STERKE MENINGER

«NRK er ikke lenger bare en bortskjemt unge med for lett tilgang på kontanter. NRK er blitt politikernes ufordragelige drittunge»

TYDELIG: Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen har vært tydelig i debatten om NRKs rolle. Foto: Bjørn Langsem
TYDELIG: Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen har vært tydelig i debatten om NRKs rolle. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
GRAFF: Finn Graffs treffende tegning til kommentaren om NRK som politikernes drittunge.
GRAFF: Finn Graffs treffende tegning til kommentaren om NRK som politikernes drittunge. Vis mer

Sitatet tilhører Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen og er hentet fra hans kommentar Politikernes bortskjemte drittunge. Den ble publisert på nett og papir 17. oktober 2017. Det er viktig for Dagbladet å stå i bresjen for meninger og kommentarstoff, og tørre å ta debattene. Av mange tydelige stemmer i redaktørkollegiet, har sjefredaktøren selv blant annet utmerket seg i debatten rundt NRKs rolle i mediebildet framover og offentlig støtte til mediebransjen.

Dagbladet trenger kommentatorer med kunnskap og kløkt, som evner å sette verden og verdensledernes gjøren og laden i perspektiv - og ikke minst: De må ha en god penn! Det er flere i lederavdelingen som med hell bruker anekdoter i sine kommentarer, her er utenrikskommentator og Russland-ekspert, Morten Strand, intet unntak. Her er et utdrag fra hans kommentar «Den irrelevante Trump»:

«Fra Æsops fabler kjenner vi historien om ulven og gjetergutten, om gjetergutten som ropte at ulven kom, bare fordi han kjedet seg. Til slutt kom virkelig ulven, men da gadd ikke lenger landsbybefolkningen å komme for å jage ulven, fordi gjetergutten allerede hadde løyet så mange ganger. Det endte med at ulven drepte hele saueflokken. Og moralen i fabelen om ulven og gjetergutten er hogd i stein for utallige generasjoner i både den vestlige og bysantinske kulturkrets: - Og ingen vil tro en løgnhals - selv når han taler sant. Og har vi ham nå? USAs 45. president. Om han skulle finne på å si noe som var sant, eller relevant, ville vi trodd ham? Ikke det, nei».

Dagbladet fortsetter også satsingen på sterke meninger gjennom debattinnlegg, kronikker, bloggspaltister og kommentarer utenfra med uforminsket styrke. Disse leses veldig godt fra Dagbladets digitale front og i papiravisa, men disse deles, likes og diskuteres også mye i sosiale medier.

Mest lest på debatt i 2017:

Historisk jubelår for Dagbladet
Historisk jubelår for Dagbladet

DBTV

Dagbladet må levere bedre på levende bilder og tok i 2017 grep for å bygge volum og utvikle flere egne konsepter. Totalt hadde videoer fra DBTV 263 millioner avspillinger globalt og 134 millioner avspillinger i Norge i fjor.

Gjennomsnittlig tid brukt per video i Norge er ett minutt og 21 sekunder. I løpet av noen måneder ble Dagbladet Norges største YouTube-kanal, og fire av de ti mest sette videoene på YouTube i Norge var i fjor en Dagbladet-video. Denne ble mest sett med 1,2 millioner visninger i Norge. I tillegg hadde den 22 millioner visninger på Facebook:

SPIKERMATTE: En mann ble arrestert etter å ha kjørt i beruset tilstand, samt å ha røyket cannabis. Mannen nektet å stoppe for politiet, da fant politimannen fram spikermatta. Video: Politseisaade Krimi Vis mer

I fjor var det viktig å bygge volum. Arbeidet med å bygge egne konsepter fortsetter med uforminsket styrke. I tillegg er det viktig for oss å være live på store hendelser og utvikle samarbeid med andre innholdsaktører, som CNN.

Historisk jubelår for Dagbladet

FORBRUKERSTOFF

Lesertallene taler for seg: God forbrukerjournalistikk som er nær folks hverdag leses godt. Dagbladet har gjennom forbrukernettstedet Din Side og Aller-satsingen på matjournalistikk, bil- og reisestoff tatt dette på alvor. Matjournalistikken har det siste året utviklet seg til noe mer enn å handle om oppskrifter og vinanmeldelser, her er det kritisk forbrukerjournalistikk i en god miks med solide tester.

Gang på gang ser vi at kritiske saker på folks matfat med godt kvalifiserte ekspertkilder treffer leserne, Vi ser også at det er betalingsvilje for solid forbrukerjournalistikk på Pluss. Test av felleski og muttertrekkere er blant Pluss-sakene som solgte mange abonnementer i fjor høst.

Historisk jubelår for Dagbladet

MAGASINET

I 2017 gjennomgikk Dagbladet Magasinet den kanskje største revitaliseringen i sin 18 år lange historie. Nytt format, ny design, nye fonter – og en ny satsing på dokumentarjournalistikk og sprekere fotojournalistikk.

Effekten var stor, og det «nye» Magasinet har blitt omfavnet av både lesere og annonsører. Mens andre og konkurrerende aktører falt raskt, hadde Magasinet en reell vekst i antall lesere i 2017 på 5.9 prosent. Samtidig opplevde Magasinet en vekst i annonseinntekter på rundt 12 prosent fra året før, i et marked som generelt faller med nesten 25 prosent i året.

Historisk jubelår for Dagbladet

Før redesignet hadde både lesertallene og annonseinntektene vært synkende i rundt ti år, så begge grep er uttrykk for en vellykket snuoperasjon.

2017 har vært et år der Magasinet har hatt sprut og overskudd, både i tekster og design. Dette kom blant annet til uttrykk i oktober, da Magasinet publiserte spesialutgaven «fattig og rik» i forbindelse med valget.

Gjennom et innovativt grep der utgaven ble delt i to og den ene halvparten ble trykket opp ned, ble halve utgaven viet fattigdom og den andre halvparten rikdom.

Målet var å sette søkelyset på de voksende forskjellene i samfunnet. Etter at flere lærere tok kontakt og etterspurte klassesett, ble det i ettertid distribuert klassesett av denne utgaven til en rekke klasser både på ungdomsskolen og i videregående skole.

SAKER VI ER EKSTRA STOLTE AV

I 2017 leverte Dagbladet nok en gang flere avsløringer, og vi hadde omfattende og innovativ dekning av de store hendelsene. Her er noen eksempler:

VALGET

Fra 1. august til 13. september sto valgdekningen for 40 prosent av Dagbladets papiroppslag, mens Dagbladet.nos lesere brukte 293 000 timer (34 år) totalt på vår dekning av valget på nett. På selve valgdagen, 11. september 2017, hadde Dagbladet.no 5,1 millioner unike lesere, som var det høyeste i hele 2017.

Dagbladets største prioritet i valgdekningen var Valgboden. For tredje valget på rad, vendte Dagbladet tilbake til Eidsvoll plass, denne gangen med et større utendørsstudio hvor vi produserte og sendte over 60 timer med direktesendt politisk web-TV hele 16 dager på rad. Vi hadde ett mål for øye: å ta den politiske debatten ned til torgplanet og ut til velgerne.

DUELL: Programleder Martine Aurdal og statsministerduellantene Jona Gahr Støre og Erna Solberg i Valgboden. Thomas Rasmus Skaug
DUELL: Programleder Martine Aurdal og statsministerduellantene Jona Gahr Støre og Erna Solberg i Valgboden. Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Fra den åpne boden intervjuet vi samtlige partiledere på direkten, inviterte til temperamentsfulle statsministerdueller og temadebatter, samtidig som vi til enhver tid la fram de ferskeste prognosene til det norske folk ved hjelp av vårt team av profesjonelle tallknusere.

VALGBODEN: Kommentator Marie Simonsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug
VALGBODEN: Kommentator Marie Simonsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Interaksjon og samspill med seerne/publikum var viktig for oss gjennom hele Valgboden-arbeidet, og vi valgte en slags hybrid mellom TV-produksjon og folkemøte, der politikerintervjuer ble avsluttet med spørsmål fra publikum, både de som var til stede på Eidsvolls plass og gjennom innsending i sosiale medier.

DEBATT: Marihuana-røyker Bjørn Dahl (58) intervjues av videoreporter Marie Røssland foran Samfunnspartiets stand på Karl Johan. Foto: Lars Eivind Bones
DEBATT: Marihuana-røyker Bjørn Dahl (58) intervjues av videoreporter Marie Røssland foran Samfunnspartiets stand på Karl Johan. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Blant Valgbodens mest populære konsepter ut fra seertall, var den såkalte Big5-testingen - vitenskapelig personlighetstesting - av noen av landets største politikere, blant dem Frp-leder og finansminister Siv Jensen.

- OPPSIKTSVEKKENDE: Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren har testet en rekke norske politikeres personlighet for Dagbladet gjennom den anerkjente personlighetstesten «Big Five». Siv Jensen var den eneste partilederen som sa ja til å ta testen. Vis mer

Med over 500 000 videovisninger totalt og en gjennomsnittlig seertid på fem minutter og 49 sekunder, ble Valgboden en suksess digitalt.

Alt i alt er Valgboden et konsept Dagbladet er stolte av, et event som virkelig viser hvilken bredde og utrolige kraft som ligger i vårt multimediale og digitale maskineri.

EØS-MILLIARDENE

Hvert år bevilger Norge millioner av kroner i EØS-midler. Hvordan blir disse pengene forvaltet? Gjennom et graveprosjekt, satte vi søkelyset på hvordan misbruk av disse pengene blir hemmeligholdt. Vi oppsøkte og konfronterte hovedpersonene i flere titalls saker der norske EØS-midler er misbrukt.

Vi rettet søkelyset mot forvaltningen av milliarder av norske skattepenger gjennom EØS-avtalen. Sakene var ikke kjent for norske skattebetalere. De er blitt hemmeligholdt systematisk i en rekke land, også i Norge.

Vi viste hvordan Norge gjennom EFTA/EØS har forhandlet bort våre egne åpenhetsprinsipper. Norge lot interessene til de som hadde begått svindel, komme foran norske skattebetaleres rett til å se hvordan pengene deres ble brukt. Vi har avdekket at åpenheten som norske myndigheter har påberopt seg, ikke er reell.

Den var verdiløs for dem som har ønsket å se hvordan pengene ble brukt. Dette vakte oppsikt i flere land. Island, Polen og Latvia bidro til en større debatt om de norske EØS-midlene. Norske myndigheter har vært opptatt av å spre demokrati og «godt styringsvett» gjennom EØS-milliardene. Da er det paradoksalt at de glemmer at åpenhet og prinsippene med den norske offentlighetsloven er helt avgjørende for et reelt demokrati.

Her historien om den polske ordføreren Piotr, som levde et luksusliv på norske EØS-midler:

EØS-FIASKO: Ordfører Piotrs knall og fall er godt kjent i Krasnik, men fortsatt er helt sentral informasjon om den norske EØS-fiaskoen hemmeligstemplet. Dagbladet fant noen av svarene i Polen. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt. Les hele saken her: http://www.dagbladet.no/nyheter/ordforer-piotr-51-levde-luksusliv-pa-norske-eos-penge... Vis mer

Vi fortalte også historien om hvordan norske penger og en verdensberømt polsk danser havnet i en bedrageri-skandale. Videre om professor og kriminolog Andrejs Vilks, som fikk norske skattepenger for å spre russisk løgnpropaganda og høyreekstrem hets. Dagbladet avdekket blant annet at Norge var med og finansierte en konferanse i 2013 hvor Vilks uttalte følgende til latviske lærere og offentlig ansatte, som skulle lære om kjønnspolitikk og likestilling. Han beskriver Norge som et paradis for pedofile:

«Først lærer de å massere barnas kjønnsorgan fra de er ett til tre år. Det er spesielt anbefalt for fedre å ta på vaginaen og klitorisen til deres døtre».

FIKK NORSKE SKATTEPENGER: Andrejs Vilks fikk norske skattepenger for å spre russisk løgnpropaganda og høyreekstrem hets til latviske lærere. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt Vis mer Vis mer

Aivija fikk norske EØS-penger for å lage sommerleir for blinde barn – alarmen gikk da hun ikke kunne bevise at leiren hadde funnet sted:

Holdt EØS-juks hemmelig: Nå snur Norge og Island etter Dagbladet-avsløringer:

I tillegg til flere titalls enkeltsaker som illustrerte problematikken knyttet til EØS-midlene, lagde vi også en oppsummerende artikkel om spillet rundt de norske skattekronene som raser i Europa.

SØPPELKRISA

Hvorfor hadde selskapet Veireno voldsomme problemer med å plukke søpla i Oslo? Gjennom metodisk innsynsarbeid, kobling av store datasett og spørringer mot millioner av datapunkter, kastet serien «Søppelkrisa» nytt lys over hvordan det offentlige håndterer samarbeidet med kommersielle aktører som vil vinne verdifulle kommunale oppdrag.

SØPPEL: Dagbladet avdekket at Veireno brøt arbeidsmiljøloven over 2000 ganger, da søpla hopet seg opp i Oslo i fjor vinter. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
SØPPEL: Dagbladet avdekket at Veireno brøt arbeidsmiljøloven over 2000 ganger, da søpla hopet seg opp i Oslo i fjor vinter. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer

Dagbladet avdekket blant annet:

1) innholdet i det enorme omfanget av klager og årsakene bak, helt ned til gatenivå

2) at kontrakten med Veireno lot selskapet ta seg betalt selv om søppel ikke ble hentet

3) hvordan avfallsselskapet på få måneder brøt arbeidsmiljøloven over 2000 ganger

4) omfanget av arbeidsmiljøbrudd var langt større enn det Veireno og kommunen selv opplyste om til bystyret og media

5) hvordan kommunen visste at Veireno ikke kunne gjøre jobben sin uten å få omfattende dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven. Det ble ikke søkt om, og selskapet brøt dermed loven fra første dag – med kommunen som stilltiende vitne

Reporterne Eiliv Frich Flydal og Vegard Venli kronet ble med Dataskup-prisen, for beste gravende dataprosjekt.

Historisk jubelår for Dagbladet

I juryens begrunnelse trekkes det fram at «Søppelkrisa» har benyttet metodene i realtid og på den måten virket som en inspirasjon for å benytte datajournalistikk i daglig journalistikk, som metode til å trenge dypere ned i en sak. De har gjort det overbevisende. De har lyktes med å holde fokus på de avgjørende spørsmål og samtidig løftet historien, skriver juryen og fortsetter:

De går systematisk til verks etter alle kunstens regler: Spør om innsyn, programmerer, utnytter Excels formelmuligheter, spør etter mer innsyn, tilpasser arbeidsmetodene etter omstendighetene, lar data intervjue data, bygger egne databaser.

Og hele tida husker de den større konteksten: Hvem er ansvarlig for offentlige anbud?

DEN EGENTLIGE MORDEREN

«Den egentlige morderen?» er en serie i fem deler med utgangspunkt i to uløste drap begått i Trondheim på 1970-tallet. Fritz Moen ble dømt for begge drapene, før han ble endelig frikjent da helt ukjente Tor Hepsø tilsto drapene på dødsleiet. Hepsø er fortsatt en gåte og nesten ingen ting er kjent om hvem han var. Det ble aldri slått fast hvorvidt han sto bak drapene han tilsto. Magasinet gikk opp sakene og Hepsøs liv. Var han den egentlige morderen?

Historisk jubelår for Dagbladet

Mens Fritz Moen er kjent fra norgeshistoriens mest omtalte justismord, er det få som har hørt om Tor Hepsø. Det har aldri blitt endelig fastslått av politiet om han var ansvarlig for drapene han tilsto, fordi han døde før han kunne få nødvendige kontrollspørsmål. En grundig etterforskning avdekket imidlertid ingen grunner til at han ikke kunne ha utført drapene.

Historisk jubelår for Dagbladet

Dagbladet gransket både sakene og Hepsøs liv på nytt. Totalt ble over 100 kilder intervjuet i arbeidet med serien.

Det ble blant annet avdekket at en tidligere samboer av Hepsø opplevde trusler, voldtekt og vold i løpet av forholdet. Og at hennes anmeldelse av voldtekt og drapsforsøk – ikke lenge etter drapene på Sigrid og Torunn – aldri ble fulgt opp av politiet.

Researchprosessen avdekket også at det fortsatt eksisterte DNA-prøver fra Hepsø i et politilager – DNA-prøver politiet selv trodde var ødelagt – og artiklene bidro til at disse DNA-prøvene ble testet mot andre uløste drapssaker i Norge.

I presentasjonen av artikkelserien ønsket vi å utnytte vår digitale verktøykasse til fulle, og en egen designer ble tidlig koblet på i prosjektet. En tidslinje ble laget for å gi kontekst til saken og hendelsesforløpet, spesielt for dem som er mindre kjent med Fritz Moen-saken.

Med en total lesetid på 6,5 år og 1,1 millioner sidevisninger, ble serien en fantastisk suksess digitalt, i tillegg til at de to kapitlene på Pluss ble en av Pluss-historiens mestselgende.

E-POSTER TIL SANDBERG

Sommeren 2017 avslørte Dagbladet at hemmelige e-poster til fiskeriminister Per Sandberg var på avveie.

MOTTOK E-POSTER: Svenske Per Sandberg har fått et unikt innblikk i norsk politikk og lobbyvirksomhet. Video: Vegard Venli og Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Bakgrunnen var at den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i skjulte e-poster ba om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg og hans statssekretær, Roy Angelvik. Frode Reppe er kommunikasjonssjef i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Medlemsbedriftene omsetter årlig fisk og sjømat for ti milliarder kroner. Da han i fjor høst ville etablere en skjult kanal til Fiskeridepartementets toppledelse, gikk det i ball.

Han skrev inn feil e-postadresse på det som skulle være hemmelige e-poster til fiskeriminister Per Sandberg.

Dermed kom e-postene til Sandberg på avveie og dukket opp i innboksen til en forskrekket privatperson. De gir et oppsiktsvekkende innblikk i Frode Reppes og NSLs skjulte lobbyvirksomhet inn mot Fiskeridepartementets toppledelse.

E-postene havnet hos den svenske Per Sandberg.

«Jeg mener derfor at den politiske ledelsen i regjeringspartiene bør granskes. All e-post-korrespondanse bør gjennomgås av uavhengige granskere, slik at man kan bringe på det rene om hvor mange andre e-poster politikerne har holdt unna den offentlige debatten og de statlige postjournalene. Dette er informasjon jeg mener norske velgere har rett til å få på bordet før de går til valg i september», skrev den svenske Per Sandberg i Dagbladet.

GUTTENE FRA AFRIKA

I år 2000 var det fem afrikanske spillere i norsk fotball. I de ti åra som fulgte, eksploderte antallet. Store nettverk er involvert, med edderkopper både i Norge, i Afrika og i andre land. Afrikanske ungdommer dro til Europa med håp om å skaffe seg en fotballkarriere. Noen av dem var store talenter, som seinere skulle bli høyt gasjerte stjerner.

FOTBALL: På stranda i Libreville i Gabon spilles det fotball hele dagen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FOTBALL: På stranda i Libreville i Gabon spilles det fotball hele dagen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Men hva med de hundretall som vi bare har lest om i lagoppstillinger og sett noen ganger på TV2s fotballekstra, som forsvant i det stille? De som kom til Norge fordi de hadde fått lovnader om at Tippeligaen var et springbrett til en større liga, men som ikke fant seg til rette? Som aldri fikk venner? Som aldri fikk sjansen? Fikk de sitt livs sjanse, eller var de bare investeringsobjekter for pengesugne fotballsjefer på jakt etter kjapp gevinst i overgangsmarkedet?

I en reportasjeserie belyste Dagbladet denne problematikken fra flere sider.

LIVVAKTENE

VOKTERNE: Livvaktene i PST risikerer livene sine for å sikre norske folkevalgte. I et år har Dagbladet fulgt livvaktene Ellen og Svein Arne på trening og oppdrag i Norge og rundt i verden. Se dokumentaren om livvaktenes hemmelige verden. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer

Hun haster fra toppmøte til toppmøte med det norske flagget imaginært festet på jakkeslaget, deler scene med verdensstjerner som Beyoncé og Coldplay foran titusener og håndhilser på Donald Trump i Det hvite hus. Men hva skjer egentlig i kulissene når statsminister Erna Solberg stiger ut av den blankpolerte bilen? Hva gjøres for å sikre at hun er trygg? Hvilke farer venter rundt hjørnet?

Bak Solberg skanner alltid et par øyne omgivelsene etter det uforutsette. Forbereder seg til de avgjørende sekundene, det kritiske øyeblikket der feil straffes med døden.

TRENING: PST-livvaktene Ellen og Svein Erna trener på det verst tenkelige. Foto: Øistein Norum Monsen
TRENING: PST-livvaktene Ellen og Svein Erna trener på det verst tenkelige. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Dagbladet har i 2017 publisert en rekke prosjekter med levende bilder. Det mest omfattende prosjektet endte opp i en dokumentarfilm: «Livvaktene»: https://www.dagbladet.no/nyheter/trener-pa-det-aller-verst-tenkelige-scenario/68991119. Dagbladets videojournalist Øistein Norum Monsen fulgte livvaktene Ellen og Svein Arne, som risikerer livene sine for å sikre norske folkevalgte, gjennom ett år på oppdrag.

PST-livvaktene er statsministeren og politikernes siste skanse av sikkerhet - og i dokumentarfilmen åpner Politiets sikkerhetstjeneste for første gang døra på gløtt og gir et unikt innblikk i det hemmelige og nitide arbeidet med å forberede og gjennomføre oppdrag, den knallharde treninga og det ekstreme tankesettet som jobben krever.

Faksimile/Dagbladet
Faksimile/Dagbladet Vis mer

Ellen og Svein Arne sørget for sikkerheten til statsminister Solberg under FNs høynivåuke i New York - som brått ble snudd til kaos da en ukjent terrorist plasserte to hjemmelagde rørbomber i metropolens gater.

Livvaktene reiste også med utenriksministeren til Vestbredden og Israel mens det foregikk øvelser i et femfronts-krigsscenario, og hvor daglige, fatale trefninger mellom palestinere og israelske soldater har blitt den nye hverdagen.

Prosjektet genererte også en rekke oppslag til papiravisa og nett, og er et godt eksempel på hvordan man kan få de ulike plattformene til å spille sammen.

DET NORSKE HATET

En ny type aktivisme er på frammarsj i Norge. Ved å mobilisere på nettet, spesielt på Facebook, kan frustrerte mennesker raskt få voldsom oppslutning om sin sak. Enten de angriper barnevern, politi, NAV eller rettsvesenet - eller alle sammen. Noen kaller seg «frimenn», andre «menneskerettighetsforkjempere».

I en omfattende serie, med nærmere 40 saker, så vi nærmere på hatet mot myndighetspersoner og offentlig ansatte.

Vi kartla og presenterte lederne og hataktiviteten til de fem største hat-nettstedene som retter seg spesielt mot barnevern og ansatte.

Vi gjennomførte også en egen undersøkelse blant landets barnevernsledere. Det ble sterk kost. I reportasjer sto flere ansatte fram og fortalte hvordan hat og løgner rammet dem i jobben og privat. Historien til Liv (38) var en av dem. Trusselbildet mot henne ble så alvorlig at hennes barn måtte gå med voldsalarm.

Ann-Edny Johannessen sto fram med sine opplevelser av hvordan det er å være barnevernsleder, og bli utsatt for trusler om halshogging og voldtekt. Også hennes datter Monica trues på sosiale medier, som følge av moras jobb.

TRAKASSERING: Sosiale medier brukes aktivt til å true og trakassere Monica og moren hennes. Årsaken er at moren, Ann-Edny Johannessen, jobber som barnevernleder. Les hele saken her: Hets og trakassering mot offentlige ansatte øker i intensitet og omfang. Personer og organiserte miljøer mener de er i sin fulle ret..... Vis mer

Prosjektet belyste hatet fra begge sider, både de som hater og de som er ofre for hatet.

Saken om Gunnar Haavik, som gjør alt han kan for å plage politiet/offentlig ansatte, og som kjører landet rundt for å støtte likesinnede i trøbbel, ble Dagbladets mest leste sak i mai.

Serien utløste debatt og sterkt engasjement blant lesere, beslutningstakere, ofre og utøvere av hatet/truslene i spaltene våre og i sosiale medier.

PROVOKATØRENE: Slik jobber Norges ukjente nettverk av provokatører og myndighetskritikere. De lar seg ikke stoppe av fengselsstraffer. Video: Endre Vellene / Dagbladet Les hele saken her: http://www.dagbladet.no/a/66402989 Videoen er en del av Dagbladets serie «Under Angrep»: Hets og trakassering mot offentlige ansatte øker i intensitet og omfan... Vis mer

Et hovedmål med prosjektet har vært å vise hvordan det som tidligere var marginale og nesten usynlige miljøer nå utøver stor og destruktiv makt. Det skjer gjennom organiserte svertekampanjer i sosiale medier, og i økende grad også gjennom trusler og fysisk trakassering. Vi ville under huden på hatere og løgnere.

STORE GUTTER GRÅTER

FØLELSER: DDE-vokalist Bjarne Brønbo snakket om menn og følelser. Foto: Siv Johanne Seglem
FØLELSER: DDE-vokalist Bjarne Brønbo snakket om menn og følelser. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Det er tre ganger så mange menn som kvinner som tar sitt eget liv. Avskjedsbrevene forteller om uutholdelige følelser av skam, verdiløshet, selvbebreidelser og ensomhet – følelser og tanker de ikke klarte å regulere eller håndtere. Det viktigste forebyggende tiltaket mot psykiske lidelser og selvmord, er å dele følelser og tanker med andre. Magasinet/Dagbladet Pluss har intervjuet en rekke kjente menn, blant andre Thorvald Stoltenberg og Bjarne Brøndbo, om deres følelser. Blant annet om selvmord, vold, rus, skam og selvbebreidelser for å sette søkelyset på menn og evnen til å snakke om følelser.

Et massivt materiale med intervjuer og saker er innhentet. Prosjektet fikk navnet «Store gutter gråter også»

SELVSKADING: Martin Mentzoni (31) var en av gutta som bidro i prosjektet. Mentzoni kuttet seg selv med kniver og barberblader i mange år. Han produserer daglig YouTube-vlogg. Foto: Jørn H. Moen
SELVSKADING: Martin Mentzoni (31) var en av gutta som bidro i prosjektet. Mentzoni kuttet seg selv med kniver og barberblader i mange år. Han produserer daglig YouTube-vlogg. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

KULTURKAMERATENE

I artikkelserien «#kulturkameratene» undersøkte Dagbladet sommeren 2017 koblingene mellom tildelinger fra Kulturrådet og vennskap på Facebook. Ved hjelp av en nyskapende digital metode avslørte redaksjonen tidligere skjulte strukturer i norsk kulturliv og rettet fokus mot habilitetsproblematikk i en institusjon som forvalter 1,4 milliarder kroner i året (2016).

TRAKK SEG: Den kontroversielle kunstneren Lars Cuzner har selv sittet i flere utvalg i Kulturrådet, men i fjor vår fikk han nok og trakk seg. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
TRAKK SEG: Den kontroversielle kunstneren Lars Cuzner har selv sittet i flere utvalg i Kulturrådet, men i fjor vår fikk han nok og trakk seg. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

Dagbladet kom i kontakt med danske journalister, som på oppdrag fra Ekstra Bladet hadde gjennomført en digital gjennomgang av det danske kulturrådet. Det danske kodematerialet lot seg ikke overføre til norsk bruk, men utviklingsavdelingen ble inspirert og gjennomførte sitt eget digitale utviklingsarbeid. Det ble utviklet en metode som ikke bare sorterte og strukturerte tildelinger, avslag og pengesummer, metoden koblet også tildelerne og søkerne opp mot hverandre på Facebook.

Historisk jubelår for Dagbladet

Hvorfor Facebook?

Christoph Ellersgaard, assisterende professor ved Copenhagen Business School og en av Nordens ledende forskere på nettverk, beskriver Facebook som den beste indikatorene på nettverk i 2017.

Til sammen ble det publisert 12 saker og innlegg i forbindelse med «#kulturkameratene» sommeren 2017. En tidligere nestleder krevde gjennomgang av ordningen, noen kunstnere, blant dem Pia Myrvold, fortalte om hvordan de oppfattet seg forbigått av Kulturrådet, andre, blant dem Christer Falck, hadde en «oppskrift» på hvordan man kunne skaffe seg støtte.

STØTTE: Hadde han hatt et kaldere hjerte, ville Christer Falck utnyttet seg kynisk av Kulturrådets støtteordninger, ifølge ham selv. Foto: Frank Karlsen
STØTTE: Hadde han hatt et kaldere hjerte, ville Christer Falck utnyttet seg kynisk av Kulturrådets støtteordninger, ifølge ham selv. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Ved bruk av en helt ny databasert metode viste prosjektet hvordan sjansen for å få penger fra Kulturrådet nesten fordobler seg dersom søker og tildeler er venner på Facebook. Det viste hvordan støttesummen øker for hvert kulturrådsmedlem søkeren er Facebook-venn med. Og det viste hvordan Kulturrådet sliter med å opprettholde legitime krav til åpenhet og dermed selv bidrar til å skape grobunn for kritikk og mistenksomhet, både i kunstneriske og politiske miljøer.

Med serien påpekte Dagbladet et demokratisk problem i hjertet av norsk kulturliv. Bruken av dataverktøy i researchfasen, tilgjengeliggjøringen og våre dataanalyser gjorde også at prosjektet og Dagbladet ble tildelt Dataskup-diplom i 2017.

FLERE PRISER

Historisk jubelår for Dagbladet

Som nevnt innledningsvis har vi også i 2017 vunnet en rekke priser for kvalitetsinnhold. Prosjektet «Kongemakta», der vi undersøkte hvordan kongehuset forvalter tilliten og pengene fra fellesskapet, vant SKUP-diplom. Høsten 2017 vant den avslørende serien «Søppelkrisa» Dataskup for fremragende og selvstendig undersøkende journalistikk som gjør bruk av dataverktøy.

Magasinet fortsatte den internasjonale trenden fra de seinere åra og vant en rekke prestisjetunge internasjonale priser - ikke minst digitalt. Noen av de gjeveste var «Best innovation» i Digital Media Award, gull i klassen «Visual Appeal» i W3 og en nominasjon i European Press Prize.

Med «Gutten i plastposen» vant også Dagbladet Magasinet publikumsprisen i kategorien «Best Writing» - i tillegg til juryens sølvmedalje – i Lovie Awards, etter at 50 000 europeiske lesere hadde stemt over de beste digitale løsningene. I tillegg vant Magasinet flere designpriser for papirutgaven, blant annet fem medaljer i SNDS og fem priser i European Newspaper Award.

Dagbladets fotograf Hans Arne Vedlog vant 2.-plassen i klassen «Nyhetsreportasje utland» med bildet «De heldige» i forbindelse med Årets bilde-kåringen 2017. I tillegg vant Vedlog 2.-plassen i kategorien «Nyhet Utland» med bildet «Reddet».

REDDET: Det norske skipet Siem Pilot har reddet tusenvis av flyktninger. Her blir en gruppe overført fra et italiensk supplyskip, utenfor kysten av Libya. Foto: Hans Arne Vedlog
REDDET: Det norske skipet Siem Pilot har reddet tusenvis av flyktninger. Her blir en gruppe overført fra et italiensk supplyskip, utenfor kysten av Libya. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

SOSIALE MEDIER

Det er fortsatt slik at 80 prosent av Dagbladets lesere kommer inn via fronten vår. Samtidig ser vi også at flere lesere finner innholdet vårt via sosiale medier og googlesøk. Vi skal være der leserne er, og da må vi forstå og bruke sosiale medier aktivt som distribusjonskanal for journalistikken. Facebook var i fjor vårt viktigste avisbud, foruten vår egen forside.

Her er de tre mest delte i 2017:

Historisk jubelår for Dagbladet

MEST SOLGT PAPIR

Selv om Dagbladet har en digital-først-strategi når det kommer til hvilken kanal konkurranseutsatte nyheter først skal publiseres i, er papiravisa fortsatt viktig for oss. I fjor sto papiravisa fortsatt for 60 prosent av omsetningen i Dagbladet AS.

Her er forsidene som gikk best i avisstativene i 2017:

Historisk jubelår for Dagbladet
Historisk jubelår for Dagbladet

ETIKK

Dagbladet skal ha orden på presseetikken. I fjor ble vi felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) bare én gang, og i løpet av de fem siste åra er vi felt to ganger og har fått kritikk én gang i PFU. Det gjør oss soleklart best i klassen blant de store mediene.

I fjor ble vi klaget inn 19 ganger, omtrent samme antall klager som vi har fått per år de siste åra.

Vi ble felt (brudd) en gang, i den såkalte Lommedalen-saken. Her ble totalt sju medier felt.

Det gjøres et meget godt etisk arbeid i hele redaksjonen. Etikk er en integrert del av det faglige arbeidet før vi publiserer. Men er vi blitt for forsiktige? I og med at antallet klager holder seg på samme nivå, er svaret nei. Vi utfordrer naturligvis mange med journalistikken vår, det er en del av samfunnsoppdraget vårt, men vi skal opptre ordentlig og vi skal kjenne presseetikkens grenser.

Dagbladet gjør selvsagt også feil. Når det skjer, skal vi være åpne og sjenerøse. Vi skal vise tydelig i artikler, og eventuelt på front, hva vi har rettet.

Dagbladet har også egne etiske husregler, som mange er strengere enn Vær varsom-plakaten.

Pkt 4.14 om samtidig imøtegåelse topper igjen PFU-statistikken. Det er ikke overraskende, men skuffende, at norske medier i fjor hele 23 ganger ble felt på dette punktet:

«De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

4.14 henger sammen med pkt. 3.2 i VVP om kildekritikk. Vi skal faktasjekke og vi skal være kritiske til kilder. Hvis alle reportere alltid hadde stilt seg følgende spørsmål før publisering, hadde PFU fått langt mindre å gjøre: 1. Er det du skriver sant? 2. Kan du dokumentere at det er sant? 3. Har vi aktverdig grunn til å publisere det?

METOO OG ETIKKEN

Så tilbake til jordskjelvet som Aleksander Schau utløste med sine 24 twittermeldinger:

Metoo-kampanjen har gitt pressen krevende etiske utfordringer de siste månedene. Hva la vi til grunn for linja vi la oss på i Dagbladet?

I forbindelse med anklager mot enkeltpersoner knyttet til metoo må vi stille oss følgende spørsmål: Kan vi vite om påstandene faktisk er sanne eller er det sannsynliggjort at de er sanne? Hvor stort er omfanget av hendelsene, er det fare for gjentakelse? Hva er rollen til den som anklager og den anklagede?

Er kildene anonyme, stiller det enda strengere krav til dokumentasjon. Her er Dagbladets etiske husregler strenge: Dersom vi skal publisere informasjon gitt under anonymitet, skal minst to uavhengige personer ha gitt oss denne informasjonen. De som utsettes for alvorlige anklager har også krav på samtidig imøtegåelse. Dette gjelder selv om både den som anklages og den som fremmer anklagene er anonyme.

Da vi jobbet med - og fortsatt jobber med - metoo-sakene, ønsker vi gjennom enkelthistorier å få fram det som åpenbart er et stort samfunnsproblem.

I dette ligger det at det er hyppige og krevende etiske vurderinger som må tas, kanskje særlig knyttet til dekningen av vår egen bransje. De siste månedene har vi kjent på frykten for å «tape en god sak» og en higen etter bekreftelser av rykter og detaljer knyttet til episoder som «alle» har pratet om i en årrekke.

På sosiale medier, som ikke er redaktørstyrte og ikke har et sett av etiske regler å forholde seg til, har mange historier levd sitt eget liv. I tillegg har alternative medier tøyd grensene for personvernet og samfunnets berettigede behov for å vite.

Nå røykes mange ut, ofre for trakassering blir endelig tatt på alvor. Samtidig må vi ikke miste perspektivet i dekningen. For hva er det leseren egentlig trenger å vite, har krav på å vite og faktisk vil vite? Hva handler alle enkelthistoriene om når vi løfter blikket og ser dem samlet sett? Hva er Dagbladets samfunnsoppdrag i all viraken?

Pressens hovedoppdrag i dette er å dokumentere systemsvikten, misbruk av makt, manglende varslingsrutiner og at ledelsen kan ha latt ting skure og gå i stedet for å ta tak i reelle problemer med seksuell trakassering og overgrep.

Samtidig må vi ta hensyn til personvernet til både varsler og den det varsles mot, noe som krever blant annet et våkent blikk og nøye vurderinger av konsekvenser av detaljnivå. Hvor langt kan vi gå uten at detaljene bidrar til å indirekte identifisere dem som vi ikke har grunnlag for å identifisere?

I Dagbladet er det svært sjelden at vi identifiserer på et tidlig stadium i en kriminalsak. Anmeldelser skal det svært mye til for at vi overhodet omtaler. Det hender at vi identifiserer ved siktelser, men da skal vi i alle fall ha rettens kjennelse (skjellig grunn til mistanke) eller kjenne til beviser. Ved tiltale identifiserer vi i noen tilfeller.

Er det snakk om straffelovens strengeste straffer for voldtekt eller drap er det også som regel først ved dom vi identifiserer.

Så hva skal til for at vi identifiserer i en varslersak om uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller overgrep?

Selv i de verst tenkelige kriminalsaker må vi kunne argumentere med et berettiget informasjonsbehov for identifisering. Hensynet til offentlighetens behov for få vite hvem som anklages må trumfe hans/hennes rett til personvern.

Vi må kunne forsvare identifisering med hensyn til både faktagrunnlaget vi sitter på, alvorlighetsgraden i saken og posisjonen til vedkommende.

** Berettiget informasjonsbehov kan være alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger.

** Posisjonen til vedkommende kan være når personens identitet eller samfunnsrolle har relevans for saken.

** Hvis det er fare for overgrep mot forsvarsløse personer eller risiko for at andre uskyldige kan bli mistenkt ved å ikke identifisere, kan det også tale for identifisering.

I forbindelse med anklager mot enkeltpersoner knyttet til metoo-kampanjen må vi stille oss følgende spørsmål: Kan vi vite om påstandene som er framsatt faktisk er sanne eller er det sannsynliggjort at de er sanne? Hvor stort er omfanget av hendelsene, er det fare for gjentakelse? Hva er rollen til den som anklager og den anklagede?

Som i alle etiske dilemmaer: Det fins ikke ett fasitsvar med to streker under. Det handler om bruk av skjønn. Men er det én ting som er sikkert, så er det at gapestokken ikke løser samfunnets problem med seksuell og annen trakassering. Økt bevissthet og en åpen debatt om problematikken må til, og der spiller media og Dagbladet naturligvis en sentral rolle. Videre skal vi selvsagt prioritere journalistiske ressurser på de virkelig alvorlige anklagene: de som har fått eller kan få formelle konsekvenser.

SJEFEN: Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. Foto: Lars Eivind Bones
SJEFEN: Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

I årsrapporten for 2016 skrev vi at det viktigste vi som mediehus kan levere på er journalistisk kvalitet. Vi skal døgnet rundt, hele året, balansere mellom profilen som nyhetsavis og trafikk. Vi skal balansere mellom å maksimere salget på papir og Pluss med viktighetskriteriet.

I året som vi nå har lagt bak oss, har disse kravene blitt ytterligere forsterket. Kvalitet - og ikke minst en gjennomtenkt publisistisk strategi, som vi må levere på over tid - er mer enn noen gang avgjørende for framtidig vekst og for at Dagbladet skal være en sterk merkevare også den dagen papiravisa ikke lenger kommer ut seks dager i uka. Etter å ha levert det beste resultatet i Dagbladets 149-årige historie, ser vi med optimisme på det året vi nå er inne i, og som vil munne ut i avisas 150-årsjubileum i januar neste år.