- Historisk klima-avtale i Kyoto

Kyoto (NTB-Lars M. Hjorthol): Kyoto-avtalen er et historisk skritt i kampen mot globale klimaendringer, til tross for avtalens hull og mangler, hevder både regjeringer og miljøvernere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en lang og turbulent natt, der det flere ganger var overhengende fare for at hele avtalen skulle havarere, klarte klimakonferansen i Kyoto til slutt å klubbe gjennom en avtale som forplikter industrilandene til en samlet reduksjon i utslippene av drivhusgasser på 5,2 prosent fra 1990 til 2010. Tidlig torsdag morgen norsk tid kunne dermed regjeringsmedlemmer fra 149 land sette sine navn under traktatutkastet.

Hensikten med traktaten er å redusere utslippene av gasser som kan bidra til en katastrofal oppvarming av jordas atmosfære. Traktaten innebærer at industrilandene og landene i det tidligere Sovjetunionen må redusere sine utslipp betydelig innen år 2012.

Målsettingen er ulikt fordelt landene imellom. USA godtar en reduksjon på 7 prosent, EU tar 8 prosent og Japan 6. Avtalen betyr at industrilandenes utslipp reduseres med nesten 30 prosent, i forhold til forventet utslippsøkning.

Skjerpet for Norge

Norge får ifølge avtalen øke sine utslipp 1 prosent. Målsettingen er skjerpet i forhold til forslag som sirkulerte tidligere i uka. Det skyldes at avtalen dekker alle seks klimagasser. Norge kan dermed ta på seg et mer ambisiøst mål, sier miljøvernminister Guro Fjellanger.

For første gang i løpet av den ti dager lange klimakonferansen er hun enig med Naturvernforbundets leder Heidi Sørensen, i karakteristikken av Kyoto-avtalen som historisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Flere ganger de siste 24 timene så forhandlingene ut til å bryte sammen. Jeg er derfor godt fornøyd med at industrilandene for første gang forplikter seg til faktisk å redusere sine utslipp, sier hun.

Må redusere

- Avtalen betyr at vi må redusere våre egne utslipp med 5-6 prosent i forhold til dagens nivå. De som ønsker gasskraftverk, må samtidig fortelle hvilke andre sektorer som må ta støyten med utslippsreduksjon, sier Fjellanger.

- Klima-avtalen er et meget viktig skritt i riktig retning, som gjør at alle nå må gjøre noe med sine utslipp, sier Heidi Sørensen.

Også EU-kommisær Ritt Bjerregaard og USAs delegasjonsleder Stuart Eizenstat karakteriserer avtalen som et historisk første skritt. Men Eizenstat vedgår at han er skuffet over at det var så vanskelig å få utviklingslandene med på frivillige klima-forpliktelser. Dette punktet ble strøket fra avtalen, selv om både de små øystatene og en rekke latinamerikanske land støttet forslaget.

Men Eizenstat framhevet at avtalen går inn for å opprette et såkalt grønt utviklingsfond. Gjennom fondet kan industriland få CO2-kreditt for klima- investeringer i utviklingsland.

Skjær i sjøen

Motstand fra Kina, India og enkelte andre utviklingsland førte også til at spørsmålet om internasjonal handel med utslippskvoter ble utsatt til neste års klimakonferanse, i Buenos Aires i november.

Både klimaforpliktelser for u-land og kvotehandel er svært sentrale krav for USA. Det kan bli svært vanskelig å få godkjent en klima-avtale uten disse punktene i det amerikanske senatet.

- Denne avtalen skal vi drepe i senatet, lovte den republikanske senatoren Chuck Hagel i Kyoto. Avtalen vil føre til at amerikanske arbeidsplasser forsvinner til land som Mexico, Brasil og Kina, mente han.

- Må ha med USA

- Vi må ha USA med i avtalen, sier Raul Estrada. Opinionen i USA har vært utsatt for en gigantisk lobbyoperasjon mot klima-avtalen, framhever Estrada. Han har god tro på at opinionen vil snu.

Det er mange løse ender og halvavklarte spørsmål i avtalen, som nå skyves videre til neste års klimakonferanse. Estrada regner med at slike spørsmål vil falle på plass i god tid før avtalen trer i kraft. Det skjer ikke før avtalen er godkjent av minst 55 land, som står for minst 55 proent av industrilandenes samlede utslipp av klimagasser. Denne prosessen vil ta flere år.