KLAR FOR BARENTSHAVET:  Adm. direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass - her i Hammerfest i april 2015 - har  beskyldt klimaforskere for å smykke seg med faglige fjær når de argumenterer mot oljeutvinning i Barentshavet.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB Scanpix.
KLAR FOR BARENTSHAVET:  Adm. direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass - her i Hammerfest i april 2015 - har  beskyldt klimaforskere for å smykke seg med faglige fjær når de argumenterer mot oljeutvinning i Barentshavet. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB Scanpix.Vis mer

Historisk klimarettssak mot staten kan vare i flere år

Regjeringsadvokat: - Stortingets bord, hører ikke hjemme i retten.

13. november starter Norges første klimarettssak. Greenpeace og Natur og Ungdom mener lisenstildelingen i Barentshavet er i strid med Grunnloven og Parisavtalen

18. oktober i fjor saksøkte de to miljøorganisasjonene staten for å få stanset tildelingen av oljelisensene.

De mener Grunnlovens paragraf 112 ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde.

Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.

Nå er det klart at rettssaken starter 13. november i Oslo tingrett. Den vil pågå i opptil to uker.

- Å åpne for oljeboring i våre mest sårbare områder i Arktis, er ikke bare en tragedie for klimaet, men også i direkte konflikt med målene vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen og miljøparagrafen i den norske Grunnloven, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

- Hører ikke hjemme i retten

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som skal føre saken for staten, mener den ikke hører hjemme i rettsapparatet og at en rettssak overprøver demokratiet.

- Søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre denne prosessen, og å flytte den over fra de demokratiske og politiske prosessene til rettsapparatet. Der mener vi fra statens side at den ikke hører hjemme, sier Sejersted til NRK og understreker at norsk petroleums- og klimapolitikk er forankret på Stortinget.

Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader. Ifølge FN kan en høyere global oppvarming få katastrofale og uopprettelige klimakonsekvenser.

– Det politikerne kaller et “oljeeventyr” i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden. Dersom vi tillater mer oljeboring i Arktis, så tillater vi også at oljeselskapene ødelegger vår felles framtid. Det er uakseptabelt, sier Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær.

De to organisasjonene vil kalle inn både klimaforskere og samfunnsøkonomer som vitner i rettssaken.

- Århundrets rettssak

Flere jurister deltok i forberedelsene av søksmålet i fjor høst, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen betegnet dette som «århundrets rettssak i Norge».

I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett.

- Vi går mot en varslet klimakatastrofe, men vi har en regjering som ikke tar hensyn til det hvis den åpner for oljeutvinning i Barentshavet, sa Lorentzen.

Tidligere i fjor høst vurderte jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo konsekvensutredningene i forkant av den 23. konsesjonsrunden til å ikke tilfredsstille Grunnlovens krav.

Olje- og energidepartementet avviste allerede da søksmålet ble tatt ut alle anklagene om grunnlovsbrudd.

- 23. konsesjonsrunde er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, uttalte kommunikasjonssjef Ole Berthelsen.

(NTB).