HJELP TIL UNGE: KrF, Frp, Høyre og Venstre er enige om en kraftig opptrappingsplan for barn og ungdom som sliter med psykiske lidelser, fra venstre Knut Arild Hareide (KrF), Kari Kjønaas Kjos (Frp), Erna Solberg (H), Ketil Kjenseth (V) og  Bent Høie (H).  Foto: Jacquees Hvistendahl / Dagbladet
HJELP TIL UNGE: KrF, Frp, Høyre og Venstre er enige om en kraftig opptrappingsplan for barn og ungdom som sliter med psykiske lidelser, fra venstre Knut Arild Hareide (KrF), Kari Kjønaas Kjos (Frp), Erna Solberg (H), Ketil Kjenseth (V) og Bent Høie (H). Foto: Jacquees Hvistendahl / DagbladetVis mer

Historisk løft for ung psykisk helse

Regjeringen, KrF og Venstre forplikter seg til å legge fram en finansiert opptrappingsplan i løpet av 2018.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg slapp nyheten på en felles samling med regjeringspartner Frp og samarbeidspartiene.

- Vi presenterer en strategi i august. Den skal skape grunnlag for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, opplyser helseminister Bent Høie.

Høyre-statsråden bekrefter at opptrappingsplanen skal ferdig i 2018.

Roper ikke høyest

I Venstre og KrF er stemningen høy. Begge partier har i flere år kjempet for å skape grunnlag for et nasjonalt krafttak for ung psykisk helse.

- Det er flott at de fire partiene står sammen om å forplikte oss overfor ei gruppe mennesker som ikke kommer til å stå i fremste rekke og roper høyest under valgkampen, fordi de ikke har krefter til det.

- Men vi prioriterer dem fordi de trenger det, sier Knut Arild Hareide.

Før og etter

KrF-lederen mener at iverksettelsen av opptrappingsplanen for psykisk helse i 1998 ble et vendepunkt.

- Vi snakker om tida før og etter. Jeg håper at når vi nå får en opptrappingsplan for psykisk helse for unge skal vi også snakke om tida før og etter den. Dette er et løft, en viktig politisk prioritering, sier Knut Arild Hareide.

Bakteppet er økningen av psykiske lidelser blant barn og unge. Det er også den viktigste årsaken til uførhet i aldersgruppen under 20-30 år.70.000 barn og ungdom sliter med psykiske problemer. Åtte prosent har en diagnose.

Gi unge ballast

Ketil Kjenseth, helsepolitisk talsperson i Venstre, mener vi står overfor paradigmeskifter, som krever ny innsats.

- Det handler om penger, men også å modernisere helsetilbudet for å gi unge en ballast som gjør at de kan møte livskriser. Vi har startet på en opptrapping med bevilgninger til Forandringsfabrikken, Barnevernsproffene og Blå Kors med sin alternative BUP.

- Vi ser allerede gode effekter med mindre byråkrati, fagfolk ut i førstelinja og et lavterskeltilbud som gjør at unge slipper å vente, sier Ketil Kjenseth.

Møtt med piller

Leder i Stortingets helse- og omsorgskomite, Kari Kjønaas Kjos (Frp), understreker at det er på høy tid å styrke helsetilbudet.

- Mange unge forteller at de fikk piller, og etter hvert økte doseringer, da de ba om faglig hjelp. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kari Kjønaas Kjos.

Hun mener det er avgjørende å lytte til erfaringene fra de unge som når trekkes inn i strategiarbeidet.

- Nå er jeg optimistisk og tror vi kan få til noe veldig bra, slik vi gjorde da de samme fire partiene gikk sammen om opptrappingsplanen for rusfeltet, sier Kari Kjønaas Kjos.

Flere psykologer

Helseministeren minner om at regjeringen har bidratt til å bygge ut psykologtilbudet i kommunene.

- Vi har økt fra 170 til nærmere 400 psykologer de siste fire årene. Det er helt vanlig for et menneske å få en utfordring med psykisk helse i løpet av livet.

- Mange opplever det i ung alder. Vi vet at sjansen er veldig stor for å bli frisk hvis det settes inn hjelp i en tidlig fase, sier Bent Høie.

Borgerlig politikk

Statsminister Erna Solberg mener at det forskjell på politisk fokus i de borgerlige samarbeidspartiene og opposisjonen på dette saksfeltet.

- I en debatt i regi av Kommunenes Sentralforbund der jeg redegjorde for årsaken til forskjeller, hevdet Jonas Gahr Støre at vi drev på med individuelle forklaringer. Psykisk helse er jo individuelt, det handler ikke om strukturer.

- Er de rødgrønne villige til å satse? Har de gjort det? Nei. Fordi de har fokus på andre ting og systemer. Vårt felles utgangspunkt for borgerlig politikk er mennesket, sier Erna Solberg.

Større konsekvenser

Høyre-lederen minner om at psykiske helseutfordringer har vært der i alle år, men at konsekvensene er så mye større for en ungdom i dagens samfunn.

- De unge opplever et større press på å være vellykket. Det er så få andre veier enn å følge A4-utdanningsbanen gjennom grunnskolen og videregående.

- Nederlaget blir større når du ikke mestrer det. Det er færre ufaglærte jobber enn for førti år siden, sier Erna Solberg.