Historisk seier for samene i Høyesterett

Høyesterett slo torsdag fast at samene i Sør-Trøndelag kan la rein beite på privat grunn. Samene regner dette som et gjennombrudd i kampen om beiterettighetene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med blant annet Gerhard Schønings reisebrev fra 1773 som bevis greide samene å overbevise Høyesterett om at de har en historisk rett til å bruke et 400 kvadratkilometer stort område i Selbu kommune.

- Dette er en stor seier, ikke bare for oss i dag, men også for våre forfedre. De tok vare på språket, kulturen og tilhørigheten til området, sier reineier og høgskolelærer Nora Marie Bransfjell til NTB.

Hun, som selv er fra Meråker, har drevet slektsgranskning for å dokumentere at familien har brukt beiteområdene i lange tider.

Grunneierne saksøkte

Over 200 grunneiere saksøkte samene for seks år siden fordi utmarksområdene deres ble brukt til reinbeite. Grunneierne ønsket å bruke eiendommene til blant annet hyttebygging, skogsdrift og jakt.

Samenes advokat, Erik Keiserud, regner med at høyesterettsdommen får betydning for beiterettene også i andre fylker.

- Høyesterett trekker i denne tvisten opp retningslinjer også for andre tvister. Den viser at det heretter må legges vekt på reindriftens egenart, historie og topografi, sier han.

Grunneierens advokat er enig med Keiserud, men med motsatt fortegn.

- Dommen i Høyesterett får dramatiske konsekvenser. Disse bøndene prøver bare å følge opp moderne landbrukspolitikk ved å ta i bruk utmarka, slik regjeringen har gitt dem beskjed om å gjøre. Å være bonde i kamp mot samer og statsmakt i dette landet, blir mer og mer et sisyfosarbeid, sier grunneiernes advokat, Ola Brekken.

Plenum

Samene vant saken både i herredsretten og lagmannsretten, før Høyesterett avgjorde det hele torsdag. Høyesterett anså saken for å være så prinsipiell at de valgte å avgjøre den i plenum.

Dette vil si at samtlige av rettens femten dommere var med på avgjørelsen, i stedet for bare fem som i ordinære saker. Bruken av plenum gir tyngde til prinsippet om at århundrelang bruk av et område kan gi noen rett til å benytte seg av andres eiendom.

Dommen ble avsagt med dissens. Ni av dommerne mente samene burde få rett til å bruke hele det omstridte området, mens de seks andre ville gi dem rett til å bruke en del av det.

Urfolk

Høyesterettsdommen slår også fast at sørsamene i området er et urfolk, noe som gir dem spesielle juridiske rettigheter. Grunneierne har hevdet at det ble bygd gårder i området før samene kom, og at sørsamene derfor ikke kan anses som urfolk.

Høyesterett mener det ikke er avgjørende hvem som kom først av bønder og samer, og viser til en ILO-konvensjon som ettertrykkelig gir alle norske samer status som urfolk.

«Reensdyr i Bygden»

Høyesterett legger ikke bare vekt på reisebrevet til Gerhard Schøning når den dokumenterte samenes historiske bruk av beiteområdene Essand og Riast/Hylling i Selbu. Bevisbunken inneholder en rekke beretninger og overleveringer fra 1800- og 1900-tallet.

I 1872 uttalte den 72 år gamle husmannen Thomas P. Kallar følgende: «Allerede i min Ungdom hørte jeg Tale om, at Lapper med Reensdyr har holdt til fra tidligere Dage i Sælbo og navnlig i Tydalen. (...) Om vaaren kan det have hændt, at Reensdyr ere kommet lige ned i Bygden heromkring Hovedkirken, men dette er dog undtagelsesviis.»

(NTB-Øyvind Søtvik Rekstad)