Historisk stjernesmell i natt

Over Stillehavet vil to raketter rykke nærmere hverandre med en fart på 24.000 km/t. Dersom de kolliderer, kan det bety starten på et nytt globalt atomkappløp. I natt holder verden pusten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det som skjer 225 kilometer over havoverflata i natt, kan bli et historisk vendepunkt. Amerikanerne kjører tredje og foreløpig siste test av det kontroversielle våpenskjold-programmet. De to andre forsøkene endte 1-1, ett treff og ett bom. Hvis stillingen er 2 treff mot 1 bom i morgen tidlig, blir det svært vanskelig for Bill Clinton å si nei til rakettskjoldet som skal beskytte USA fra atomangrep.

Moskva raser. Beijing raser. London, Paris og Berlin surmuler. Hvis amerikanerne lykkes i å gjøre sin befolkning usårbar for atomangrep, frykter europeerne at USA vil seile sin egen utenrikspolitiske sjø uten den samme omsorg for sine NATO-allierte. Atommaktene Russland og Kina synes USA får for mye makt i verdenspolitikken.

Kjedereaksjon mot undergangen

Kinesiske myndigheter sier at et amerikansk atomskjold kan provosere dem til å bygge flere atomvåpen.

- Det vil igjen føre til at India ruster opp fordi indernes atommål er å avskrekke kineserne fra å angripe. Da følger trolig også Pakistan etter for å hindre at India får et forsprang. Så følger Iran og kanskje Irak også, sier den russiske våpeneksperten Andrei Arbatov til CNN.

Alle disse landene vil være interesserte i å skape atomraketter som kan lure USAs skjold. Våpenkappløpet som mistet fart da den kalde krigen endte for ti år siden, vil dermed akselerere. Men istedenfor to hovedaktører vil rundt ti nasjoner slåss for ikke å havne i bakleksa.

Krysser fingrene for bom

Russerne hevder at et atomskjold er i strid med ABM-avtalen fra 1972 - som skulle sikre maktbalansen ved at ingen skulle kunne overleve en eventuell atomkrig. Nettopp denne forsikringen om at ingen kunne komme uskadd fra å bruke atomvåpen, brukes som en av hovedforklaringene på at den kalde krigen aldri ble varm.

Bill Clinton krysser i natt fingrene for at rakettene ikke møtes på sin ferd over Stillehavet. Han ønsker ikke å gå inn i historien som presidenten som brøt ABM-avtalen og startet et nytt våpenkappløp.

Kongressen vedtok i fjor at et atomskjold skulle være på plass tidligst teknisk mulig. Forhåpentlig innen 2005 - året eksperter mener Nord Korea vil ha utviklet atomraketter som kan ramme USA. Det er frykten for angrep fra «slyngelstater» som Nord Korea, Iran og Irak som gjør at amerikanerne vil ha et batteri av raketter som kan avskjære innkommende atomskyts.

Det er ordet «teknisk» Clinton nå setter sin lit til.

Koster 500 milliarder

For hvis nattas rakett ikke avskjærer fienderaketten, gir det vann på mølla til kritikerne som mener at et rakettskjold aldri lar seg gjennomføre. Testen i natt koster 850 millioner kroner, og totalprisen på det planlagte skjoldet er 500 milliarder kroner - forferdelig mye penger hvis man ikke vet helt sikkert at systemet vil funke.

- Mange vil nok tolke et treff som at skjoldet vil fungere, men det vil være altfor tidlig å fastslå dette. Vi vil bruke de kommende ukene til å evaluere det som skjer i natt, sier Pentagon-talsmann Craig Quigley ifølge Washington Post.

I slutten av juli vil amerikanske utenriks-eksperter møtes for å veie positive og negative sider ved et rakettskjold. Innen presidentvalget i november må Clinton avgjøre om rakettskjold-programmet skal fortsette.

Derfor er det en svært spent president som følger rakettenes halvtimes lange ferd på morgenkvisten norsk tid. Det samme gjør statsledere verden over.

NO MORE NUKES: Greenpeace demonstrerer foran USAs Hong Kong-konsulat. Naturvernerne vil forsøke å plassere et skip under treffpunktet for å stanse rakettforsøket.
<B>VANDENBERG AIR FORCE BASE:</B> Fra denne basen i California vil fienderaketten skytes opp i natt. Den er målet for raketten som venter på en atoll i Stillehavet.
RUSSERNE RASER: Stopp Star Wars, forlanger russerne som hang opp banner foran USAs Moskva-ambassade i går.