Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ian (29) risikerer helsa for å teste en corona-vaksine Norge støtter

Erna Solberg lovet 13 milliarder under EUs kronerulling for å bekjempe covid-19. Men bare en liten del er øremerket corona.

Dette er historien om Norges vaksinemilliarder...

– og hva vi får igjen for dem.

Hit går Ernas vaksinemilliarder

Norge lovet 13 milliarder kroner under EUs kronerulling for å bekjempe covid-19. Men bare en liten del er øremerket corona. Dette er historien om Norges vaksinemilliarder – og hva vi får igjen for dem.

Da Ian Haydon gikk gjennom dørene på klinikken i hjembyen Seattle klokka ni om morgenen onsdag den 8. april, merket han at han var overraskende lite nervøs.

– Det var ærlig talt et vanlig, kjedelig legebesøk, sier Haydon på telefon fra Seattle.

Han skal til å fortelle hvorfor han valgte å gjøre det han gjør.

Det den 29 år gamle kommunikasjonsrådgiveren ved University of Washington deltar i er nemlig historisk, og potensielt farlig:

Han er et av de aller første menneskene i hele verden som tester en vaksine mot covid-19.

Sammen med 44 andre frivillige deltar han i førstefase-uttestingen av en vaksine som utvikles av biotech-selskapet Moderna – en test som støttes indirekte av Norge, gjennom støtte til organisasjonen Cepi.

DEN ALLER FØRSTE: Jennifer Haller i Seattle er i likhet med Ian Haydon blant de 45 frivillige som er med i førstefaseuttestingen av Modernas covid-19-vaksine. Hun var den aller første som testet vaksinen da hun fikk injeksjonen allerede den 16 mars - bare fire dager etter at Norge stengte ned. Foto: AP/NTB Scanpix
DEN ALLER FØRSTE: Jennifer Haller i Seattle er i likhet med Ian Haydon blant de 45 frivillige som er med i førstefaseuttestingen av Modernas covid-19-vaksine. Hun var den aller første som testet vaksinen da hun fikk injeksjonen allerede den 16 mars - bare fire dager etter at Norge stengte ned. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

De frivillige er en del av et globalt vaksinekappløp. Pengesummene er enorme. Presset likeså. Vanligvis tar det 12 til 15 år å utvikle en vaksine, ifølge legemiddelfirmaet Pfizer. Nå snakkes det om at en vaksine kan være ferdig til bruk før året er omme.

Midt i vaksinekappløpet har Norge inntatt en sentral rolle.

For tre uker siden annonserte Erna Solberg at Norge donerte 13 milliarder kroner til vaksinekampen. Men mye tyder på at den norske vaksinesatsingen er oversolgt – i coronaens tegn.

Nå viser det seg nemlig at mesteparten vil gå til andre vaksiner enn for covid-19.

Det var Development Today, et Oslo-basert, uavhengig tidsskrift om bistand, som først skrev om saken.

Dessuten var mye av de andre pengene allerede bevilget – før statsministeren lanserte de 13 milliardene.

TAR LEDERROLLE: Statsminister Erna Solberg og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (t.h.) og Cepis visedirektør Frederik Kristensen (t.h.) under et besøk til vaksinealliansen Cepi på hovedkontoret i Oslo den 27. april. Få dager seinere annonserte hun at Norge skulle gi bort 13 milliarder kroner - hvorav 2,2 milliader går til Cepi. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TAR LEDERROLLE: Statsminister Erna Solberg og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (t.h.) og Cepis visedirektør Frederik Kristensen (t.h.) under et besøk til vaksinealliansen Cepi på hovedkontoret i Oslo den 27. april. Få dager seinere annonserte hun at Norge skulle gi bort 13 milliarder kroner - hvorav 2,2 milliader går til Cepi. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Brussel, 4. mai:

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen smiler inn i kamera i det hun introduserte Norges statsminister.

– Erna, I am so happy that you can join us, sier hun.

Det er en tre timer lang liveoverført tv-sending. Europakommisjonen og G20-landene har trommet sammen en storslagen kronerulling for å bekjempe covid-19.

KRONERULLING: Europakommisjonens president Ursula von der Leyen ledet innsamlingen for corona-bekjempelse 4. mai. Her fra en tidligere pressekonferanse. Foto: Reuters
KRONERULLING: Europakommisjonens president Ursula von der Leyen ledet innsamlingen for corona-bekjempelse 4. mai. Her fra en tidligere pressekonferanse. Foto: Reuters Vis mer

Målet er å samle inn 7,5 millioner euro, eller 83 milliarder kroner under konferansen, der Norge spiller en ledende rolle.

Erna Solberg i Oslo er kledd i en svart enkel drakt foran en blå vegg med det norske riksvåpenet på.

– For å beskytte oss selv, må vi beskytte andre, sier Erna Solberg.

Etter knappe tre minutter har hun lovet bort 13 milliarder norske kroner. Det er tilsynelatende mer enn for eksempel Tyskland, som annonserte rundt 5,8 milliarder kroner til kommisjonens covid-19 innsamling.

Snart går det ut en melding fra det internasjonale nyhetsbyrået Reuters, med tittelen «Norge lover 1 milliard dollar til vaksiner mot covid-19 og andre sykdommer».

LOVER BORT MILLIARDER: Se statsminister Erna Solbergs tale til EU-kommisjonens giverkonferanse. Video: EU Vis mer

– Svært uheldig

Regjeringen sender en pressemelding der det står at Europakommisjonen ville samle inn 83 milliarder «for å bekjempe Covid-19». Like under står det at «Norge annonserte bidrag på totalt ca. 13 mrd. NOK i forbindelse med konferansen.»

Men EUs tall over hvor mye unionen har registrert fra giverlandene, viste at unionen bare teller 188 millioner euro, eller drøyt to milliarder kroner, fra Norge etter kronerullinga.

– Jeg synes det er svært uheldig at Norge er så utydelige på hva pengene skal gå til, sier direktør Ottar Mæstad i Christian Michelsens institutt til Dagbladet, etter å ha lest saken i Development Today.

Brorparten av Ernas donasjon på 13 milliarder, drøyt 10 milliarder kroner, går nemlig til vaksinealliansen Gavi, som vaksinerer barn i fattige land.

Denne støtten er ikke øremerket covid-19, men går til Gavi i perioden 2021–2030. Hadde Gavi-pengene vært relatert til covid-19, ville de blitt inkludert i oversikten, bekrefter en talsperson i EU overfor Dagbladet.

Bare 2,2 milliarder kroner er støtte direkte relatert til covid-19, til vaksinekoalisjonen Cepi, som skal stimulere til vaksineutvikling og forebygge epidemier. Denne støtten ble allerede donert 27. mars, før Erna annonserte de 13 milliardene.

Dagbladets undersøkelser viser at regjeringen også inkluderte flere prosjekter som allerede hadde fått penger over bistandsbudsjettet: Rundt 82 millioner kroner som allerede var donert til India, Uganda, Malawi og Vest-Balkan ble tatt med i totalsummen, ifølge UD.

Meslinger og polio

Direktør Mæstad i Bergen er positiv til at Norge støtter Gavi. Det er også stipendiat Antoine de Bengy Puyvallée ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. Men han mener annonseringen var misvisende.

– Det var uheldig at annonseringen framstilte Norges bidrag som en så stor andel av EUs kamp mot covid-pandemien, gitt at mye av bidraget handler egentlig om andre sykdommer, sier Puyvallée.

Gavi støtter blant annet vaksinering mot sykdommer som meslinger og polio, skriver Gavis direktør Dr Seth Berkley i en e-post til Dagbladet.

Han skriver at Norges donasjon «vil hjelpe land med deres covid-19 respons, vaksinere 300 millioner av de mest sårbare barna mot en rekke smittsomme sykdommer, redde åtte millioner barn de neste fem åra, og fortsette å styrke helsesystemer.»

Puyvallée sier at pengene til Gavi er en videreføring og styrking av tidligere støtte.

– Annonserte regjeringen pengene på denne måten for å skinne litt ekstra?

– Ja, jeg tror denne støtten er viktig diplomatisk for Norge, særlig for Erna Solberg som har frontet Cepi fra dag 1. Norge gir så mye til Gavi og Cepi fordi disse organisasjonene gjør en god og viktig jobb, men også fordi de er norsk-initierte, sier Puyvallée.

Norges bistand til vaksiner går nemlig langt tilbake – og fører til at Norge spiller en sentral rolle også i det globale coronakappløpet.

I et anonymt kontorbygg på Torshov er hovedkontoret til Cepi med 40 ansatte. Derfra deles det ut i vaksinemilliarder, i et race mot klokka.

Torshov, torsdag 7. mai:

I konferanserommet på Cepi foregår de siste minutters hastige forberedelser foran et kongelig besøk – på video.

Nordisk kommunikasjonssjef Bjørg Dystvold Nilsson spør med en anelse presset stemme:

– Er det for lavt? Det hjelper ikke å skru opp denne?

Ved bordet sitter Cepis dresskledde visedirektør Frederik Kristensen, og en eldre mann i himmelblå dressjakke. Nå fylles skjermen av kronprins Håkon og kronprinsesse Mette-Marit, som vil ha en direkte oppdatering fra Cepi.

- Hei, Tore! Hvordan er det med deg? Koselig å se deg!

Mette-Marit smiler til mannen i himmelblå jakke. Tore Godal (81) er en av nestorene i vaksineutviklingen i verden.

Skal du forstå hvorfor Norge har inntatt en så viktig plass i vaksinekappløpet, må du kjenne til Godal. Han er mannen som i 1999 fikk Bill Gates til å bla opp 750 millioner dollar til Gavi, og som sto bak initiativet til å opprette Cepi i 2017, etter ebolaepidemien.

Godal og andre ville sikre utvikling av vaksiner mot sykdommer som kan bli epidemier, og som den internasjonale legemiddelindustrien ikke prioriterte.

Innsatsen gjorde at Jens Stoltenberg i en tale omtalte Godal som «trolig den nordmannen som har reddet flest menneskeliv siden Fridtjof Nansen» – og han er Mette-Marits forbilde, ifølge Morgenbladet.

I fjor høst bidro han til en rapport fra gruppen Global Preparedness Monitoring Board (GPMB), som er ledet av Gro Harlem Brundtland. De slo alarm: Verden er ikke forberedt på en pandemi.

Likevel er coronakrisa langt mer alvorlig enn han hadde forutsett. I de fattigste landene rammer andre forhold enn selve sykdommen hardt. Isolasjonen gjør at mennesker ikke kan jobbe og brødfø seg selv. Helsesystemer trues av kollaps. Tidligere på dagen har Godal snakket med kontakter i Etiopia, hvor flere får kolera og gulfeber nå.

NESTOR: Lege Tore Godal har stått i kulissene og sikret at Norge har tatt en lederrolle når det gjelder å sikre vaksiner til utviklingsland. Foto: Nina Hansen
NESTOR: Lege Tore Godal har stått i kulissene og sikret at Norge har tatt en lederrolle når det gjelder å sikre vaksiner til utviklingsland. Foto: Nina Hansen Vis mer

– Der dør folk fordi helsepersonell ikke tør å gå på jobben, fordi de mangler smittevernutstyr, sier Godal.

Kan tjene godt

Hittil har Cepi gitt ni selskaper støtte til utvikling av Covid-19 vaksinen, hvorav tre selskaper har startet klinisk testing, ifølge nestleder Kristensen. Totalt utvikler over 120 selskaper internasjonalt covid-19 vaksine, viser tall fra WHO.

– Hvordan sikrer dere at dere velger riktig prosjekt?

– Vi har et internasjonalt vitenskapsråd som består av eksperter fra hele verden. Det er de som til syvende og sist gjør vurderingen av hvem som anbefales støttet.

– Har skattebetalerne grunn til å frykte at pengene våre bare ender i lomma på store legemiddelselskap, uten å bukes på vaksineutvikling?

– Vi gjør alt som står i vår makt for å forhindre det, og legger inn i alle avtaler at vaksinene skal gjøres tilgjengelig for dem som trenger det, uavhengig av betalingsevne, forhåpentligvis gjennom en global innkjøps- og fordelingsmekanisme, for å sikre en rettferdig fordeling globalt, sier Kristensen.

ALVORLIGE: Tore Godal og Cepis visedirektør Frederik Kristensen oppdaterer kronprinsparet om pandemien og vaksineutviklingen. Foto: Nina Hansen
ALVORLIGE: Tore Godal og Cepis visedirektør Frederik Kristensen oppdaterer kronprinsparet om pandemien og vaksineutviklingen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Aksjekursen til himmels

Likevel kan noen komme til å tjene godt på vaksinen, mener analytiker Pål Falck i Arctic Securities.

– Dette er «high risk, with high reward». Noen kommer til å vinne mye på dette. Det er ikke noe å lure på. Men det blir også mange tapere, sier Falck, som spesialiserer seg innenfor helse.

Han sier at selv om en aktør som Cepi kan ha avtaler som sikrer prisingen i prosjektene organisasjonen støtter, kan det også være andre firmaer som får godkjent sine vaksiner. Alt tyder på at det er marked for flere enn bare en vaksine.

– Et firma som ikke har fått støtte, har tatt all risiko og betalt selv, og skal ha noe igjen for det. Samtidig settes selskapenes omdømme på spill, i tillegg til at det skal være rimelig for sluttbrukerne, sier Falck.

Cepis støtte påvirker også verdien til selskapene. Da selskapet Novovax fikk Cepi-støtte på nesten fire milliarder kroner 11. mai, steg aksjekursen med over femti prosent på et døgn.

Stor risiko

Medisinsk direktør i legemiddelgiganten Pfizer, Erik Hjelvin, sier at selskapet tar høy økonomisk risiko for å utvikle vaksiner mot covid-19.

Dette er blant annet fordi legemiddelfirmaene nå forsøker å speede opp prosessen ved å kjøre flere faser av vaksinetestingen samtidig. Vanligvis testes en vaksine først på en liten gruppe mennesker, før testen gradvis oppskaleres i flere faser. Nå kjører flere selskaper disse testene samtidig – deriblant Pfizer.

– Hvis det er feil i en av studiene, faller alle de andre også, sier Hjelvin.

Pfizer har fire vaksiner i klinisk testing på mennesker, i Tyskland og USA. Om Pfizer treffer blink, kan vaksinen være klar til bruk før året er omme Selskapet har allerede begynt å produsere vaksinedoser av alle fire. Hvis og når legemiddelmyndighetene godkjenner vaksinen, vil Pfizer allerede ha millioner av doser klare for distribusjon. Dermed kan kritisk helsepersonell bli vaksinert mens masseproduksjonen går i gang for fullt.

– Dersom vi lykkes, er det realistisk at alle i Norge er vaksinert innen neste sommer. Det vil i så fall være takket være det globale samarbeidet om vaksinen, og samarbeidet med legemiddelmyndighetene, sier Hjelvin.

Folkehelseinstituttet er mindre optimistiske: I beste fall kan vi vaksinere folk fra høsten 2021; i verste fall vil det ikke foreligge noen vaksine på mange år, skriver FHI i en rapport fra 21. april.

Alarmklokkene

Ved Aker Brygge ligger en seilbåt fortøyd. Her er hjemmekontoret til Paul Kristiansen, assisterende direktør for forskning og utvikling i Cepi. Fra kahytten kommuniserer han med partnere hele verden – Italia, USA, Singapore. De jobber på spreng. Alarmklokkene gikk allerede i desember.

– Da var det meldt om en del tilfeller av ukjent lungebetennelse i Kina, sier Kristiansen.

Paul Kristiansen i Cepi kommuniserer med hele verden fra hjemmekontoret i båten der han bor.

Den 11. januar publiserte kinesiske forskere genkoden til viruset og vaksinekappløpet begynte for alvor. Cepi inngikk da avtaler med fire selskaper om å utvikle vaksine basert på såkalt «plattform»-teknologi, nemlig eksisterende vaksiner, der man bare bytter ut én komponent.

– Det er som når du skifter fra sommerdekk til vinterdekk. Du skifter ikke hele bilen, sier Kristiansen.

De andre vaksinene Cepi støtter er basert på andre teknologier. Kristiansen sier innovasjonen er faglig inspirerende. Men han har sluttet å følge med på nyhetene.

– Det er alvorlige ting. Hver dag teller. Når vi jobber med det hele dagen, trenger jeg ikke høre om hvor alvorlig det er om kvelden.

– Er det sikkert at vi får en vaksine?

– Det er aldri sikkert. Men vi har veldig trua på det. Det er ikke sånn at dette viruset er spesielt vanskelig eller annerledes enn andre virus.

– Hvor sannsynlig er det at en av vaksinene Cepi støtter vinner kappløpet?

– Jeg tror spørsmålet er feil. Jeg tror det blir mange vaksiner og at våre blir blant dem. Vi må ha mange typer og mange produsenter for å klare å produsere mange nok til hele verden.

– Vi kan vente Trolig er det tolv til atten måneder før vi får i gang storskalaproduksjon, mener Kristiansen. Men allerede mot slutten av dette året kan det være en vaksine i begrenset antall.

– Norge gir mange milliarder til vaksineutviklingen. Betyr det at vi stiller først i køen?

– Nei. Ingen av giverne til Cepi gir med forbehold om at de skal få først. Det er vårt mål at landene som trenger det mest, skal få det først, sier Kristiansen.

Stipendiat Antoine de Bengy Puyvallée ved Senter for utvikling og miljø frykter likevel at de fattige landene vil komme sist i køen, fordi rike land kjøper opp vaksinene først.

– I en pandemisituasjon vil de store maktene sikre at befolkningen deres får først. Det så vi med munnbind og beskyttelsesutstyr, sier Puyvallée, som mener nordmenn som ikke er i risikogruppa kan vente. Han mener også at vi må tenke bredere enn vaksinen, og styrke landenes helsesystemer. Det hjelper ikke å ha en vaksine hvis helsesystemet er kollapset.

– Vaksinen er viktig. Men den er ikke det eneste som teller.

Støttes av kjæresten

Kanskje er det Modernas vaksine som lykkes, vaksinen som Ian Haydon fikk injisert. To doser har han fått. Den andre gangen ba han om å få se nærmere på innholdet i sprøyta.

– Vaksinen er på en måte vakker. Den er blå, gjennomskinnelig. Som havet når lyset treffer det på riktig måte, sier Haydon.

Farmasøyten sa hun følte det på samme måte, og innrømmet at hun hadde felt en tåre en gang hun forberedte den.

– Jeg tror mange som jobber med dette har en følelse av de gjør noe historisk.

Han har hjemmekontor, og sitter på sofaen i leiligheten i Seattle når han snakker med Dagbladet. Han sier valget om å teste den nye vaksinen var ganske enkelt.

– Jeg er heldig som har god helse. Og jeg bor tilfeldigvis i en by der denne testen foregår. Vi trenger en trygg og effektiv vaksine fort, og vi kommer ikke til å få det hvis ikke friske frivillige melder seg til disse testene.

FØRST: Ian Haydon hjemme i leiligheten i Seattle. Han er en av de aller første menneskene i verden som tester en covid-19-vaksine. Foto: Ian Haydon
FØRST: Ian Haydon hjemme i leiligheten i Seattle. Han er en av de aller første menneskene i verden som tester en covid-19-vaksine. Foto: Ian Haydon Vis mer

Før han fikk vaksinen måtte han undertegne et drøyt tjue sider langt dokument, som understreket usikkerheten ved testen. Han sier at familien og kjæresten støtter ham og er stolte av ham – men at moren forståelig nok er litt bekymret.

Den såkalte MNRA-teknologien som Moderna tester er helt ny.

VAKSINEN: Modernas vaksine er basert på helt ny teknologi. Foto: Ian Haydon
VAKSINEN: Modernas vaksine er basert på helt ny teknologi. Foto: Ian Haydon Vis mer

– Dette er en ukjent vaksine, et ukjent virus. Vi vet veldig lite om det, det kan være risiko der, risiko ingen har forutsett, og det ble diskutert i dokumentet. Vi gjør et eksperiment her.

– Hvor bekymret er du?

– Jeg er ikke veldig bekymret. Jeg antar at folk som bekymrer seg for slike ting ikke er den type mennesker som deltar i kliniske forsøk, sier Haydon.

Så langt føler han seg som vanlig, bortsett fra at han følte seg litt uvel i én dag etter andre dose.

– Vaksinekappløpet burde ikke forstås som et kappløp mellom mennesker, men mellom mennesker og viruset. Det beste for verden ville vært hvis mer enn ett team, mer enn én vaksine oppnår suksess, at det blir mange vinnere her. At det blir bra for alle.

På linja fra Seattle blir det stille et øyeblikk.

– Det håper jeg I hvert fall.

Mandag denne uka meldte selskapet Moderna om foreløpige positive prøver av den første testfasen, ifølge The Guardian.

Åtte av de 45 personene skal ha dannet antistoffer. Om det er nok til å stoppe viruset er det ingen som vet.