Da Ian Haydon gikk gjennom dørene på klinikken i hjembyen Seattle klokka ni om morgenen onsdag den 8. april, merket han at han var overraskende lite nervøs.
– Det var ærlig talt et vanlig, kjedelig legebesøk, sier Haydon på telefon fra Seattle.
Han skal til å fortelle hvorfor han valgte å gjøre det han gjør.
Det den 29 år gamle kommunikasjonsrådgiveren ved University of Washington deltar i er nemlig historisk, og potensielt farlig:
Han er et av de aller første menneskene i hele verden som tester en vaksine mot covid-19.
Sammen med 44 andre frivillige deltar han i førstefase-uttestingen av en vaksine som utvikles av biotech-selskapet Moderna – en test som støttes indirekte av Norge, gjennom støtte til organisasjonen Cepi.
De frivillige er en del av et globalt vaksinekappløp. Pengesummene er enorme. Presset likeså. Vanligvis tar det 12 til 15 år å utvikle en vaksine, ifølge legemiddelfirmaet Pfizer. Nå snakkes det om at en vaksine kan være ferdig til bruk før året er omme.
Midt i vaksinekappløpet har Norge inntatt en sentral rolle.
For tre uker siden annonserte Erna Solberg at Norge donerte 13 milliarder kroner til vaksinekampen. Men mye tyder på at den norske vaksinesatsingen er oversolgt – i coronaens tegn.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger