Hit skal Oslos prostituerte sendes

«Model City» minner mest om en landsby av tomme kulisser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NIGERIA (Dagbladet.no): Møt Solheim i nettmøte direkte fra Lagos onsdag kl. 13.
Send inn dine spørsmål nederst på denne siden!

Hetens bølger over asfalten står for bevegelsen her. Utviklingsminister Erik Solheims kortesje på seks biler, med væpnede vakter speidende i front, snirkler seg inn gjennom porten til byen.

Utenfor et hus dandert med piggtråd trer delegasjonen ut i varmen og myser mot den gule bygningen: Gwagwalada senter for ofre for menneskehandel.

Vil ikke hjem

Det nigerianske prostitusjonsmiljøet i Oslo er nå større enn det norske. Idag selger omlag 450 nigerianske kvinner seksuelle tjenester til nordmenn på strøket. Miljøet er kjent for å operere uten halliker, og er fritt for rusproblemer. Pengene de prostituerte tjener sendes hjem til familien i Nigeria.

I forrige uke lanserte FAFO rapporten «Facing Return». Den tar for seg problematikken omkring hjemsendelse og repatriering av nigerianske kvinner i prostitusjon i Norge. Noen har migrert til Norge på måter definert som trafficking, og samtlige har lidd under ulike former for utnyttelse.

Flertallet vil imidlertid ikke reise hjem. De har liten eller ingen tiltro til myndighetene i hjemlandet, og mulighetene for å få jobb er små. Samtidig frykter mange å bli stigmatiserte.

Solheim signerte

I NIGERIA: Utviklingsminister Erik Solheim signerte mandag en avtale som skal hjelpe nigerianske prostituerte i Norge tilbake til et verdig liv i hjemlandet. Foto: Christopher Olssøn
I NIGERIA: Utviklingsminister Erik Solheim signerte mandag en avtale som skal hjelpe nigerianske prostituerte i Norge tilbake til et verdig liv i hjemlandet. Foto: Christopher Olssøn Vis mer

I går signerte Erik Solheim en avtale med International Organisation for Migration (IOM) og National Agency for the Prevention of Traffiing in Persons (NAPTIP) i Abuja i Nigeria.

Med en pengestøtte på 1.922.000 norske kroner ønsker Utviklingsministeren å legge til rette for tilbakeføring av nigerianske ofre for menneskehandel i Norge.

- Av ulike årsaker er det ikke alle som ønsker å vende hjem, men det er viktig å legge forholdene til rette for dem som ønsker det, understreker Erik Solheim.

Voodoo

- Han lovet oss skolegang, og kanskje en jobb i Nollywood.

Tre unge jenter fra Benin City forteller den samme historien. Med et brennende ønske om utdannelse, og en jobb i Nigerias svar på Hollywood, var de lett bytte for menneskesmugleren.

- Du klarte å rømme?

Jenta nikker. Erik Solheims delegasjon står som sild i tønne inne på rommet til noen av jentene på senteret, og lytter interessert til de tøffe historiene mens svetten renner. Unge Lillian står med sønnen Michael på hoften.

- For en nydelig sønn du har! Jeg har også en liten jente på ett år, sier Solheim.

Den fire måneder gamle gutten er et resultat av en voldtekt i Libya, dit menneskesmugleren førte Lillian.

Turen gjennom ørkenen fra Nigeria til Libya tok over to uker, og jentene fikk verken mat eller stort å drikke. I Libya var Lillian lovet en jobb som syerske, men der ble hun tvunget til prostitusjon. Å skulle bryte med menneskehandlerne tør de færreste.

Ikke kun fordi deres familier i hjemlandet blir truet, men fordi Voodoo står på spill. Svært mange av kvinnene har blitt dratt med til utøvere av voodoo som har samlet skrin med biter fra deres hår, negler etc.

«Reisebyråer»

I Nigeria var trafficking et ukjent begrep inntill 2000. Ofrene ble ansett som illegale innvandrere og prostituerte, og sendt hjem. Det var først da ulike uavhengige organisasjoner og FN addresserte problemet at Nigeria brøt benektelsen.

International Organisation for Migration (IOM) og National Agency for the Prevention of Trafficking in Persons (NAPTIP) i Nigeria arbeider nå effektivt for å gi ofrene et helhetlig tilbud, samt for å få stilt de ansvarlige menneskesmuglerne for retten.

Men arbeidet er komplekst og skillene mellom offer og frivillige er ikke alltid lett å plassere. Fattigdom, uvitenhet og glorifisering av vesten gjør at mange setter seg i enorm gjeld for å bli smuglet ut. Men det er i land som Spania og Italia at den virkelige utnyttelsen begynner, hvor «Madamer» opererer som horemammaer og fratar jentene det de måtte ha av identifikasjonspapirer og lignende.

Slik sett er det vanskelig å komme til roten av problemet ,ettersom menneskesmuglerne ofte blir ansett som «reisebyrå» av desperate Nigerianere på jakt etter et bedre liv i Vesten.

Å skulle stille dem som «hjalp» dem til Vesten for retten er derfor ikke alle interessert i, og å få tak i «Madamene» forutsetter et godt internasjonalt samarbeide.

Hjelp til selvhjelp

Delegasjonen geleides til slutt inn på et syrom. Det ligger perler i alle regnbuens farger på bordet, og jentene forteller ivrig at her øver de seg både på å bli syersker, frisører og smykkedesignere.

- Bidraget fra Norge kommer godt med, og vi satser på å få implementert dette i løpet av året, forklarer Tommaso De Cataldo, IOMs Chief of Mission før delegasjonen haster videre. Neste stopp: Korrupsjonsjegeren Nuhu Ribadu.

Fotograf Christopher Olssøn og journalist Charlotte Berrefjord Bergløff følger utviklingsminister Erik Solheims reise i Nigeria og Angola denne uken.

<B>HIT KOMMER JENTENE:</B>Her i Model City ligger senteret som tar imot de prostituerte jentene som er ofre for menneskehandel.