- Hitler led av et «messiaskompleks»

Anså seg selv for å være «inkarnasjonen av den gode ånd», ifølge en nyoppdaget rapport fra 1942.

«MESSIASKOMPLEKS»? En nyoppdaget rapport fra 1942 slår fast at Adolf Hitler anså seg seg for å være en frelser, og beskriver utviklingen av paranoide trekk og vrangforestillinger hos føreren. Dette bildet ble tatt i 1938 under en tilstelning i Breslau i Tyskland. Foto: AP Photo/SCANPIX
«MESSIASKOMPLEKS»? En nyoppdaget rapport fra 1942 slår fast at Adolf Hitler anså seg seg for å være en frelser, og beskriver utviklingen av paranoide trekk og vrangforestillinger hos føreren. Dette bildet ble tatt i 1938 under en tilstelning i Breslau i Tyskland. Foto: AP Photo/SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Adolf Hitler utviklet et «messiaskompleks» mot slutten av andre verdenskrig, i takt med at han tapte terreng og ble presset mot nederlag, ifølge en nyoppdaget hemmelighetsstemplet rapport fra stridsdagene.

Begrepet «messiaskompleks» blir populært brukt om noen som har forestillinger om at de er en frelser. Dokumentet beskriver paranoide trekk hos føreren på starten av 40-tallet, og at han hevdet å lede et utvalgt folk på et korstog mot «jødetrusselen».

«Hitler er fanget i et nett av religiøse vrangforestillinger. Jødene er inkarnasjonen av ondskap, mens han selv er inkarnasjonen av den gode ånd,» er konklusjonen, ifølge BBC.

Profilen med Hitlers antatte mentale tilstand har hittil vært ukjent, og ble skrevet av akademiker Joseph MacCurdy ved Cambridge i 1942. Den ble da levert på bestilling fra samfunnsviter Mark Abrams som arbeidet ved BBCs enhet for propagandaanalyse og et utvalg som så på psykologisk krigføring.

Rapporten viser at britiske analytikere skal ha registrert tegn på utvikling av paranoia i Hitlers taler, og «en økende oppmerksomhet mot det han kalte den jødiske giften», ifølge historiker Scott Anthony ved Cambridge, som fant dokumentet i en samling papir som tilhørte Abrams familie.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer