Hitlers glemte forsøk på å bygge verdens største stadion

Skulle romme 400 000 tilskuere, og holde alle framtidige OL.

DEUTCHES STADION: Den hesteskoformede «Deutsches stadion» skulle ligge i Nürnberg, og ha plass til 400.000 tilskuere. Utgravingene startet i 1938. De to nazi-ørnene som flankerer hver ende av hesteskoen, skulle ha et vingespenn på 15 meter.
DEUTCHES STADION: Den hesteskoformede «Deutsches stadion» skulle ligge i Nürnberg, og ha plass til 400.000 tilskuere. Utgravingene startet i 1938. De to nazi-ørnene som flankerer hver ende av hesteskoen, skulle ha et vingespenn på 15 meter. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Adolf Hitler var ikke blottet for store vyer. Det var gjerne prosjekter av typen verdensherredømme eller den totale ombyggingen av Berlin til Welthaupstadt Germania som sto på agendaen når den mannen sto opp om morgenen.

7. september 1937 gikk startskuddet for et annet glemt og forlorent prosjekt i det tredje riket. Da ble planene for «Deutsches stadion» avduket, foran 24 000 tilskuere.

Denne «verdenen av stein», som Hitler kalte det, skulle være sterkere enn noe annet som var blitt bygget, skulle romme 400.000 tilskuere og skulle holde «alle fremtidige olympiader».

Deutsches stadion skulle ligge i Nürnberg, der Nazistpartiet holdt sine gigantiske massemønstringer.

Ruinverdi Det var Adolf Hitlers venn og faste middagspartner, det tredje rikets sjefsarkitekt Albert Speer, som hadde utformet planene for det gigantiske prosjektet. I likhet med de fleste av Speers byggeprosjekter lente estitikken seg på gammel romersk og gresk byggekunst.

Speer hadde selv vært og besøkt utgravningene av det antikke stadionet i Olympia i 1935. Det var på denne tiden at naziarkitekten lanserte begrepet ruinverdi (Die Ruinenwerttheorie): At bygninger skulle konstrueres slik at de ville ha estetisk verdi også som ruiner, tusenvis av år inn i framtida.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer