MØRKEBRUN RETTFERDIGHET: Bloddommer Roland Freisler gjør stram hilsen foran bysten av «der Führer» og et digert hakekorsflagg som hang på veggen i Volksgerichtshof - folkedomstolen. Fra utstillingen i Topographie des Terrors i Berlin. Foto: Asbjørn Svarstad
MØRKEBRUN RETTFERDIGHET: Bloddommer Roland Freisler gjør stram hilsen foran bysten av «der Führer» og et digert hakekorsflagg som hang på veggen i Volksgerichtshof - folkedomstolen. Fra utstillingen i Topographie des Terrors i Berlin. Foto: Asbjørn SvarstadVis mer

Hitlers mest blodtørstige dommer

Roland Freisler dømte Hitlers motstandere til halshugging eller sakte kvelning. Folkedomstolen ble ett av nazistenes mest fryktede instrumenter.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

BERLIN (Dagbladet): Megabildet på veggen viser tre menn som står foran en Hitler-byste og strekker høyrearmene strakt fram. To har dommerkapper, den tredje er en høytstående offiser fra Wehrmacht. Mannen i midten heter Roland Freisler og er et kjent ansikt i «Det tredje riket». I en utstilling på museet «Topographie des Terrors» i Berlin blir «Folksgerichtshof» og dens virksomhet – for første gang – presentert i full bredde.

Avskrekkende

Domstolen ble opprettet i 1934 og skulle være Hitlers eget redskap for folk som hadde begått politiske forbrytelser. Helt fra starten, var det åpenlyst for de fleste at nazistene på denne måten hadde skaffet seg et instrument som kunne brukes til å terrorisere – og/eller ta livet av – regimemotstandere. Den konkrete bakgrunnen, var Hitlers raseri over at den ordinære riksretten noen uker tidligere – grunnet manglende beviser – hadde frikjent tre kommunister som sto tiltalt for medvirkning til brannstifting i riksdagsbygningen. Han mente at resultatet var et typisk eksempel på hvordan domstolene fattet avgjørelser hvor paragrafer ble foretrukket framfor det nazistene mente måtte være den soleklare folkemeningen.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn