Hizbollah trekker seg tilbake

Hæren grep inn og omgjorde regjeringens tiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Den fire dager lange krisen i Libanon ser ut til å være forhindret i å eskalere, i og med at Hizbollah og deres allierte nå trekker seg tilbake fra områdene i Beirut som har vært under militsens kontroll siden i går, melder Reuters.

Fullmakt til hæren

Tilbaketrekningen kommer etter at den libanesiske hæren har fått forhandlet fram at de omstridte regjeringstiltakene som utløste uroen, blir omgjort. Forhandlingsfullmakten kom direkte fra statsminister Fouad Siniora.

- Den libanesiske opposisjonen vil gjøre slutt på all væpnet tilstedeværelse i Beirut og overlate hovedstaden i hærens hender, lyder det i en erklæring fra den Syria- og Iran-støttede militsen.

Hizbollah understreker imidlertid at de vil fortsette med en sivil-ulydighet-kampanje inntil kravene de har framsatt, er innfridd.

Dermed er Libanon stort sett status quo politisk i forhold til tirsdag - minus et stort antall drepte og skadde.

Minst 27 drepte

Libanon har vært på bristepunktet de siste døgnene; Hizbollah og deres allierte har blokkert veier, flytrafikk og havner, og minst 27 mennesker er drept og minst 75 skadd. I går anklaget regjeringen opposisjonsmilitsen for å gjennomføre et kupp.

Hizbollah trekker seg tilbake

Den multietniske og -religiøse hæren har til nå holdt seg i bakgrunnen, av frykt for at dens inngripen ville forårsake sekterisk og politisk fraksjonering innad, men i dag rykket den inn i den Hizbollah-besatte muslimske vestlige delen av Beirut - med militsens velsignelse.

Mange tolker Hizbollahs tilbaketrekning som kulminasjonen av en massiv maktdemonstrasjon, der de har bevist at de kan destabilisere Libanon når og hvor de vil.

- Krigserklæring

Uroen skyldes i hovedsak at den USA-vennlige regjeringen har ønsket å fjerne sikkerhetssjefen på flyplassen i Beirut, Wafiq Shukeir, på grunn av hans angivelige Hizbollah-koblinger, samt stenge militsens eget tele- og kommunikasjonsnettverk, som de mener er sentralt i motstandsarbeidet.

Da regjeringen vedtok disse to tiltakene på tirsdag, ble det oppfattet som en krigserklæring av den sjiamuslimske militsen, som i årevis har kjempet mot amerikansk og israelsk innflytelse i regionen, og gatene ble snart fylt av lyden av maskingeværskudd - et velkjent scenario i det krigsherjede landet, som sist opplevde betydelig uro i 2006, i den 34 dager lange krigen mellom Hizbollah og Israel.

Hizbollah har i hovedsak støtt sammen med styrker lojale til druserlederen Walid Jumblatt og sunnilederen Saad Hariri, og tok over sistnevntes TV-stasjon i en blodig aksjon i går. Ifølge BBC News er Hariris stasjon ennå ikke tilbake på lufta.

Saad Hariri er sønn av den populære tidligere statsministeren Rafik Hariri, som ble drept i et attentat i 2005. Mange mener syriske toppolitikere, muligens til og med president Bashar al-Assad, eller folk svært nær ham, sto bak drapet på den markante politikeren, som var en sterk motstander av den syriske tilstedeværelsen i Libanon.

Den antisyriske stemningen som fulgte i kjølvannet av drapet, tvang til slutt de syriske styrkene ut av landet.

Frykt for borgerkrig

Mange libanesere har fryktet at de siste dagers uro skulle eskalere til en regelrett borgerkrig; landet er fortsatt preget av krigen i perioden 1975-90, som kostet anslagsvis 150 000 libanesere livet. Siste gang landet var krigsskueplass, var da Israel gikk inn i Sør-Libanon i en 34 dager lang væpnet konfikt med Hizbollah som kostet hundrevis av libanesere livet.

Så seint som i dag har det vært betydelig uro, med skyteepisoder både i og utenfor Beirut:

I et sunnidistrikt i hovedstaden åpnet en sjiittisk butikkeier ild mot et begravelsesfølge til ære for en regjeringslojal mann, og i havnebyen Tripoli døde to etter skuddveksling, melder CNN.com. Ti Hizbollah-allierte væpnede menn ble drept på et partikontor i Nord-Libanon, melder BBC News.

USA, som ser på Hizbollah som en terroristorganisasjon som utgjør en fare mot Israel og en forlengelse av regimet i Teheran, har til nå ikke tatt konkrete skritt i konflikten, men skal ifølge Reuters ha hatt samtaler med allierte land om tiltak «mot de ansvarlige for volden».

Men ingenting av dette løser den intrikate politiske floken Libanon har befunnet seg i siden valget i fjor. Statsminister Fouad Siniora leder en skjør koalisjon som bare så vidt har flertall i parlamentet, som ennå ikke har fått samlet seg til å velge en president.

Den Hizbollah-ledede opposisjonen kan dermed, med de siste dagers maktdemonstrasjon, stå desto sterkere politisk nå enn før uroen startet.

TAR KONTROLLEN: Den libanesiske hæren i ferd med å utplasseres i ulike distrikter i Vest-Beirut i dag, etter at Hizbollah trakk seg tilbake.
UNNGIKK BORGERKRIG - DENNE GANGEN: Statsminister Fouad Saniora fikk til slutt løst den ytterst farlige situasjonen i Libanon ved å spille sitt siste kort - den multietniske og -religiøse hæren.
PAKKER SAMMEN: Kampen er over for denne gang, og en Hizbollah-kriger utplassert i Beirut pakker sammen Kalasjnikoven i bagasjerommet på bilen.
SØRGER: En slektning av den drepte Hizbollah-krigeren Jaafar Karnib (19) sørger under begravelsen i Sør-Libanon i dag.