- Hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg følt meg råtten, sa Pedersen.

Den 13. februar 1987 skulle det skje, hadde hans dødssyke kamerat besluttet. Mannen, som var bosatt i Bærum, var rammet av den uhelbredelige sykdommen ALS (amytrofisk leteral sklerose).

Lam

60-åringen var lam og var ikke i stand til å ta en overdose tabletter selv. Derfor hadde han bedt kameraten hjelpe seg.

- De to siste månedene spurte han meg hver dag, flere ganger om dagen, om jeg hadde tenk å trekke meg, fortalte Pedersen i sitt vitneprov.

Byrettsdommer Thore Rønning hadde på forhånd gjort ham kjent med at han kunne nekte å svare på spørsmål som kan føre til straff eller tap av den borgerlige aktelse. Denne bestemmelsen i loven ønsket Pedersen ikke å påberope seg, og han fortalte deretter i korte drag sin historie, som han mener er en tro kopi av Sandsdalens, bortsett fra kjønn og sykdom, som han sa.

Rødvin og piller

Pedersen og den dødssyke kameraten hadde kjent hverandre i 25 år, da kameraten fikk diagnosen ALS. Under en ferie de to hadde i Benidorm sommeren 1986 ba han Pedersen om å hjelpe ham å dø. Og Pedersen svarte ja.