- Hjelp, jeg er så stygg

Hvis Malin i det hele tatt kom seg til skolen, hendte det at hun låste seg inne på toalettet. Uansett hva folk sier, føler hun seg stygg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Når jeg går ut virker det som alle stirrer på meg. Jeg vil skåne dem for mitt fæle utseende, sier den svenske jenta.

Malin har en forvrengt oppfatning av seg selv. Hun betrakter seg som stygg. 26-åringen lider av dysmorfofobi (BDD), en svært utbredt, men lite kjent sykdom. Også i Norge lider mange menn og kvinner av sykdommen.

- Dette er personer som får en grille i hodet, en vrangforestilling om at de har en eller flere feil ved utseendet sitt. Som oftest har det ingen rot i virkeligheten, men er en innbilt defekt som blåses opp til å bli altomfattende, sier lege Kristin Mack ved medisinsk avdeling på Aker universitetssykehus. Hun synes det er svært vanskelig å anslå hvor utbredt dysmorfofobi er i Norge, men hun tror det dreier seg om mange tilfeller.

Vil se normale ut

Studier i andre land tyder på store mørketall når det gjelder denne lidelsen, og at den er langt vanligere enn vi har regnet med, ifølge Kristin Mack.

- Dysmorfofobi er en skjult sykdom. Den er forbundet med så stor skam, at mange pasienter ikke står fram. I tillegg er det generelt lav bevissthet om sykdommen hos allmennpraktikere og psykiatere, sier Mack til Dagbladet.

På tross av den intense opplevelsen av å være unormalt stygg, kan de rammede godt ha et tiltrekkende ytre. De kan fokusere negativt på en hvilken som helst kroppsdel, men de finner vanligvis feil knyttet til ansiktet - særlig nesa, huden og håret. Mange bekymrer seg for kviser, rynker, arr, blekhet, rødme eller klumpete neser. Kvinner fokuserer i tillegg på fedme, mens menn er opptatt av at de mister hår, penisstørrelsen eller manglende muskler.

Det som skiller dysmorfofobi fra vanlige komplekser ved utseendet, er de enorme psykososiale konsekvensene av lidelsen:

Depresjon, sosial isolering, arbeidsuførhet, unødvendig kosmetisk kirurgi, selvmordsforsøk og selvmord er ikke uvanlig.

Isolerer seg

Den svenske avisa Expressen treffer Malin Sundqvist (26) under et tilfeldig besøk i Stockholm. Det er et stort framskritt. Under lange perioder, opptil fire måneder i strekk, har hun ikke gått ut av leiligheten i Karlstad. Tvangstankene har etset seg fast i hodet hennes. Det startet med noen nedsettende kommentarer om utseendet hennes da hun var 13 år gammel. Hun begynte å bruke lang tid på å sminke seg. Ikke minutter, men timer.

- Noen ganger klarte jeg å gå på skolen, men jeg låste med inne på toalettet med en gang. Jeg følte meg så stygg.

På grunn av den høye fraværsprosenten ble hun tvunget til å slutte på skolen.

De siste fire åra har Malin vært sykmeldt. Isolert i leiligheten har hun lest, gjort rent eller sittet foran datamaskinen. På Internett leste hun om diagnosen BDD. Symptomene stemte perfekt.

- Først da skjønte jeg at oppførselen min handlet om en sykdom, forteller hun til Expressen.

Nå går hun til psykolog, og hun er stadig oftere utenfor leiligheten. Hun er også moderator i et diskusjonsforum på Internett, hvor folk med de samme lidelsene møtes.

FORVRENGT SELVOPPFATNING: Det hjelper ikke at folk sier til Malin Sundqvist (26) at hun slettes ikke er stygg. Det er tvangstankene som vinner i hodet hennes.