Hjelp kommer for seint

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Hjelpen til de jordskjelvrammede menneskene i Kashmir er ennå ikke nådd fram. Dels skyldes det dårlige veier og mangel på helikoptre, dels skyldes det dårlig organisering og dels skyldes det at det internasjonale hjelpeapparatet ikke har penger til å kjøpe inn telt, feltsykehus, medisiner, tepper og mat som trengs for å redde de som har mistet alt de eide.
  •  Ifølge overslag fra pakistanske myndigheter er 3,3 millioner mennesker blitt husløse etter katastrofen. 65 000 er skadde, men bare 15 000 av dem har fått noen form for behandling. I disse områdene uten veier høyt til fjells kan vinterkulda komme i morgen. Allerede nå regner man med at to til tre tusen mennesker dør hver dag fordi de ikke nås av hjelpeapparatet. Når kulda kommer i tillegg en av de første dagene, vil disse dødstallene tredobles.
  •  Det er bare trekvart år siden Det fjerne østen ble rammet av tsunamien som mobiliserte en hel verden til hjelp. Jordskjelvet har ikke på samme måte beveget den rike verden til å gi, ganske enkelt fordi det i dette tilfellet ikke er europeiske og amerikanske turister som er rammet. Men hjelpearbeidet hemmes også av geografien, av de politiske forholdene i Kashmir og av økonomien. Det Internasjonale Røde Kors har bare fått inn 25 prosent av de pengene de trenger for å kunne kjøpe inn det som finnes av feltsykehus og telt i Europa.
  •  Verken pakistanske myndigheter eller de internasjonale organisasjonene skjønte umiddelbart hvor omfattende ødeleggelsene etter jordskjelvet var. Det tok tid å få oversikt. Så de fire-fem første dagene da det var mulig å redde liv ut fra ruinhaugene, var hjelpearbeidet preget av famling og kaos. Vel ei uke seinere gjør frivillige pakistanere stadig en kjempeinnsats, samler inn utstyr og mat og reiser inn mot de ødelagte områdene. Men veldig mye stanser på grunn av kaos på veiene. Kaoset har opplagt kostet mange menneskeliv.
  •  FN og Røde Kors gjør imidlertid den mest effektive hjelpeinnsatsen. Men hjelpens omfang begrenses av det internasjonale samfunns manglende vilje til å skaffe til veie pengene som trengs for en så omfattende operasjon. Det er nå den dramatiske fasen i hjelpearbeidet starter.