- Hjelp meg hjem til Norge

Forteller om torturen, anklagen, og bønnfaler norske myndigheter om å få komme hjem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Siden 7. juni har Rahilas far, Azhar Iqbal, sittet i fengsel i Pakistan, siktet for drap på datteren Rahila.

I går slapp han ut. Som første avis har Dagbladet.no fått et ekslusivt møte med ham.

Faren nekter fremdeles hardnakket for å ha hatt noe med datterens død å gjøre.

Vil hjem til Norge

- Jeg vil hjem til barna mine i Norge, sier han, og sikter til sine tre barn som fortsatt er i Norge.

Han forteller at barna har måttet gå på sosialen etter at han kom i fengsel. Atføringspengene hans er blitt stanset, som følge av fengselsoppholdet, noe som er vanlig praksis.

- Jeg vil hjem og få ordnet opp i mine økonomiske problemer.

En drapssak i Pakistan kan ta tre til fem år før dommen faller. Så lang tid har ikke Iqbal.

BØNNFALLER NORGE: Rahilas far, Azhar Iqbal, håper norske myndigheter kan hjelpe ham hjem til Norge. Han forteller en rystende historie om tortur og mishandling i fengselet. Foto: Sveinung Uddu Ystad
BØNNFALLER NORGE: Rahilas far, Azhar Iqbal, håper norske myndigheter kan hjelpe ham hjem til Norge. Han forteller en rystende historie om tortur og mishandling i fengselet. Foto: Sveinung Uddu Ystad Vis mer

- Barna min har vært gjennom et helvete de to siste månedene. Nå må jeg hjem og hjelpe dem, sier han og forsikrer om at han ikke vil flykte.

-Jeg bønnfaler norske myndigheter til å legge press på pakistanske myndigheter slik at jeg får passet mitt og får reist hjem.

Gjorde fra seg i mugger

Iqbal hadde det bra i fengselet på politistasjonen. Det var etter at han ble overført til distriktsfengselet at ting begynte å bli ille, forteller han.

- Pakistansk politi visste veldig godt at jeg er uskyldig, men på grunn av det store mediefokuset i Norge og presset fra den norske ambassaden, prøvde de å få meg til å si at jeg haddde drept datteren min, hevder Iqbal.

Etter å ha sittet i fengsel på politistasjonen, med kun 24 fanger på en celle, ble han etter 14 dager flyttet til et distriktsfengsel med 100 fanger på en celle beregnet til 30 personer. Cellen var uten toalett, og Iqbal og de andre måtte gjøre fra seg i mugger.

Hengt opp og slått

- Vi har blitt slått og mishandlet i fengselet. Vi ble hengt opp ned og slått med bambusstokker, sier han, og forteller om netter uten søvn.

- De vekket oss hvert femte minutt, slik at vi ikke skulle få sove.

Iqbal sier han tok opp mishandlingen flere ganger på sine møter med  representantene fra den norske ambassaden.

- Selv om jeg tok det opp, tok mishandlingen aldri slutt. Det virker på meg som om ambassaden ikke har tatt mishandlingen opp med fengselsledelsen.

Rahilas far sier han nå har så store smerter i rygg og nakke, at han har vanskeligheter med å sitte for lenge av gangen.

- Jeg er tross alt norsk statsborger. Ambassaden burde i det minste ha hjulpet meg med å få slutt på mishandlingen.

Den norske ambassade har sendt representanter til rettsføringen hver gang, som regel førstesekretær Thorvald Boye.

Nå er Iqbal i landsbyen Randheer, og venter på å få reist hjem til Norge.

- Jeg er ikke glad for å ha sluppet ut i det hele tatt. Jeg har mistet datteren min og det er jeg som sitter anklaget for å ha drept henne.

- Hvordan kan en far leve med en slik anklage over seg? Jeg vil aldri få ro og fred i sjelen, sier han til Dagbladet.no.

Den 20 år gamle kvinnen døde i Pakistan 1. juni. Sjåføren beskrev det som en ulykke, men politiet fant mistenkelige spor. Obduksjonsrapporten kan tyde på neddoping og voldtekt, uten at det er trukket sikre konklusjoner.

Sjåføren og Rahilas bestefar sitter fortsatt fengslet.

SLAPP FRI: Faren forteller at torturen først startet da de ble flyttet fra dette fengselet i Mandi Bahaudin til distriktsfengselet.